Redigerer Riddergården (avsnitt)

== Foranledningen til Riddergården ==
Flattum var en plass under den gamle [[lendmann]]sgården Ask. Plassen lå omtrent der jernbanen krysser over [[Sogna]] og [[Ask kapell]] ligger i dag, men den inngår nå under Ask gods igjen.

Hans Flattum (1737–1795) var eldste sønn av [[sagfogd]] Anders Hanssønn Flattum (1713–1798) og Anne Pedersdatter. Han ektet Marte Knutsdatter Berg den [[28. desember]] [[1761]], og disse fikk kun to døtre. Hans var en stor grunneier og eide såvel Skjærdalen gård og Skjærdalen bruk, som han kjøpte i 1780, som en større andel i Ask gods, som han kjøpte i 1781. Hans Flattums søster var Maren Flattum (1754–1837), som ektet Fredrik Ridder ([[1756]]–[[1798]]) og siden ble kjent som Maren Ridder. En sønn av Maren og Fredrik Ridder var Hans Andreas Ridder (1797–1865), også kalt «høvdingen blant sagfogdene» på Ringerike. Han ble gift med Maren Kristine Glatved.<ref name="Lagesen (1935)"/><ref name="Tandberg (2004)"/>

[[Ridderslekten]] kom til Norge med [[Christopher Ridder]] (død i 1695) rundt 1645–1650, trolig fra enten fra [[Sydslesvig]] eller [[Nederland]]. Christopher Ridder ble en kjent og aktet [[bilthugger]] (treskjærer) og han ektet i 1664 ei Gunhild Andersdatter. De fikk kun én sønn, Christopher II Ridder (født i 1674, død i 1711). Også Christopher II var treskjærer, men han ble aldri særlig kjent. Han bosatte seg på gården Sætra i [[Ytre Soknedalen]] og var gift med ei Anne Hansdatter, som han hadde to sønner med – Christopher III (født cirka 1704, død 1770) og Hans (1705–1776). Christopher III ektet Else Marie Hesselberg (1714–1764) og bodde i Hønefossområdet, trolig på Bilthuggertangen. Han drev både med sagbruk, møllerbruk og eiendomshandel. Da han døde barnløs i 1770 ble han regnet som den rikeste mannen rundt Hønefossen. Brorsønnen Lars (1738–1794) ordnet opp i boet etter sin onkel og overtok som sagfogd. Hans Ridder kjøpte Søndre Sætra ([[gnr]]. 72/1, [[Matrikkel|matr]]. 222) i 1749 og drev med sagbruk og møllerbruk i [[Heiern]] og [[Sørgefoss]]. Hans var gift to ganger, først med ei Anne som han hadde sønnen Lars (1738–1794) og trolig også ei datter, så med ei Petronelle Petersdatter som han ektet i 1746 og fikk fem barn med – Peter (1749–1802), Anne Christine (1751–?), Ole (1753–?), Fredrik (1756–1798) og Anne (?).<ref name="Tandberg (2004)"/>