Redigerer Richard de Clare, 2. jarl av Pembroke (avsnitt)

== Irland ==
[[Fil:MarriageAoifeStrongbow.jpg|thumb|right|450px|''Ekteskapet mellom Aoife og Strongbow'' (1854) av [[Daniel Maclise]], en romantiserende avbildning av den ekteskapelig foreningen mellom [[Aoife MacMurrough]] og Strongbow i ruinene i [[Waterford]].]]

I [[1168]] ble Dermot MacMurrough ([[Diarmaid Mac Murchadha]]), konge av Leinster, drevet ut av sitt kongedømme av Turlough O'Connor ([[Tairrdelbach mac Ruaidri Ua Conchobair]]), [[Overkonge (Irland)|overkonge]] av Irland ved hjelp av Tiernan O'Rourke ([[Tigernán Ua Ruairc]]). Han dro da over [[Irskesjøen]] og oppsøkte den engelske kongen, Henrik II, for å be om hjelp for å vinne sitt rike tilbake.

Henrik ønsket å utvide sin makt til Irland og sendte den irske småkongen i retning av Richard og andre baroner og riddere i grenseområdene mot [[Wales]]. Diarmuid sikret seg støtte fra Rickard som til motytelse lovte bort sin datter [[Aoife MacMurrough|Aoife]] i ekteskap og arverett til Leinster. En hær ble samlet sammen og som omfattet bueskyttere fra Wales. Under ledelse av Raymond le Gros, eller [[Raymond FitzGerald]] som han egentlig heter, tok hæren [[Wexford]], [[Waterford]] og [[Dublin]] i [[1169]] og [[1170]], og Strongbow kom selv over i august 1170. Dagen etter at Waterford ble erobret giftet han seg med MacMurroughs datter Aoife av Leinster (siden kalt Eva).

Suksessen var bittersøt da kong Henrik II ble bekymret for at hans baroner i Irland ville bli for mektige og uavhengige hinsides Irskesjøen, og han ga ordre om at alle tropper skulle reise tilbake innen påsken [[1171]]. Imidlertid døde Diarmuid i løpet av mai dette året, og Strongbow krevde da kongedømmet Leinster i retten til sin hustru. Den gamle kongens død ble for irlenderne et allment signal om opprør og Richard klarte bare med nød og neppe å holde Dublin. Kort tid etter reiste han i all hast til England for å anmode om hjelp fra Henrik II, og som motytelse overga han alle sine irske landområder og festninger. Henrik II invaderte Irland i oktober med en voldsom hær bestående av 400 skip, ble værende i seks måneder, og plasserte sine egne håndplukkede menn på alle betydningsfulle steder. Han krevde også tittelen lord av Irland.

Da Strongbow møtte kongen i juli 1171 overga han Dublin og dens landområder, kystbyene og festningene, og sitt eget kongedømme i Leinster. Henrik beholdt Dublin, Waterford, Wexford, og festningene, og skjenket Strongbow andre områder, inkludert herreskapet av Leinster, men nå som føydalherre i kongens rett. 

I april [[1173]] gjorde Henrik IIs sønner opprør i [[Normandie]], og Henrik II krevde at de ledende baronene og ridderne i Irland kom for å støtte ham i å slå ned opprøret. Strongbow kom med de fleste ledende normannere i Irland. Han viste militær dyktighet ved [[Gisors]], [[Breteuil]], og [[Verneuil]], og for denne ytelsen ga kongen ham ansvaret for styringen av Irland, byen Wexford, festningen Wicklow, og gjorde ham til constable av Waterford og Dublin. Strongbow kunne da dra tilbake til Irland med fornyet autoritet.

I Irland bekjempet han de bortimot konstante opprørene fra befolkningen og de ulike irske fraksjonene. Han var i England ved [[traktaten i Winsor av 1175]] mellom kong Henrik II og Turlough O'Connor. Det er få samtidige nedtegnelser av hans siste år på Irland. Ved ytterligere et opprør i [[1176]] erobret Raymond FitzGerald Limerick for Richard, men i dette seiersøyeblikket døde han av en infeksjon i foten<ref>[http://www.castlewales.com/is_clare.html Richard «Strongbow» de Clare and Eve MacMurchada]</ref>