Redigerer Rhodos (avsnitt)

== Historie ==
=== Antikken ===
[[Fil:Lindos-Ille de Rodes.png|thumb|left|Akropolis på Lindos]]
[[Fil:Kameiros - ruins of ancient greek city - Rhodes, Greece - 03.JPG|thumb|left|[[Ruiner]] på [[Kameiros]]]]
Øya ble bosatt i [[neolittisk tid]] ([[steinalderen]]), skjønt svært lite gjenstår fra den eldste kulturen. På 1500-tallet f.Kr. kom [[Minoisk kultur|den minoiske kulturen]] på [[Kreta]] til Rhodos. Senere [[gresk mytologi]] minnes et folk på Rhodos kalt for telkinere, og assosierte øya med [[Danaos]] (en [[Myte|mytisk]] konge av [[Oldtidens Egypt|Egypt]] i henhold gresk mytologi); øya ble tidvis omtalt som Telkinis.

På 1400-tallet f.Kr. kom [[Mykene|mykenske grekere]]. Etter [[bronsealderens sammenbrudd]] på 1200-1100-tallet f.Kr. var den første fornyete kontakten med omverden med [[Kypros]].<ref> d'Agostino, B. (2006): «Funerary customs and society on Rhodes in the Geometric Period: some observations» i: Herring, E. & Lemos, I. (red.): ''Across Frontiers: Etruscans, Greeks, Phoenicians and Cypriots. Studies in Honour of D. Ridgway and F.R. Serra Ridgway, s. 57-69.</ref> På 700-tallet f.Kr. begynte øyas bosetninger å ta form med ny tilstrømning av [[Dorere|doriske grekere]] som opprettet tre betydningsfulle byer på øya: [[Lindos]], [[Ialyssos]] og [[Kameiros]]. Sammen med [[Kos]], [[Knidos]] og [[Halikarnassos]] (på fastlandet i Anatolia) utgjorde disse byene det såkalte [[det doriske hexapolis|doriske hexapolis]] («de seks byer»).

Før det var [[arkeologi]] var det myter som fylte inn hull i de historiske nedtegnelser. I [[Pindar]]s ode ble det sagt at øya ble født i en forening av solguden [[Helios]] og nymfen [[Rhode (mytologi)|Rhode]], og byene ble navngitt etter deres tre sønner. ''Rhoda'' er en lyserød [[hibiskus]]blomst stedegen for øya. [[Diodorus Siculus]] la til at [[Aktis]], en av sønnene til Helios og Rhode, reiste til Egypt. Han bygde byen [[Heliopolis]], og lærte egypterne kunnskapen om [[astrologi]].<ref>Google Books: [http://books.google.no/books?id=agd-eLVNRMMC&printsec=titlepage&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false ''The Historical Library of Diodorus Siculus''], Bok V, kapittel III, s. 336</ref>

På den andre halvparten av 700-tallet f.Kr. mottok helligdommen til [[Athene]] [[votivgave]]r som er markører for kulturelle kontakter: små [[elfenbein]]sfigurer fra [[Midtøsten]] og bronseobjekter fra hva som i dag er [[Syria]]. Ved [[Kameiros]] på nordvestkysten, et tidligere bronsealdersted, ble det bygget templer på 700-tallet f.Kr., og der er det funnet andre bemerkelseverdige utskårne elfenbeinsfigurer fra samme tidsrom. [[Fønikere|Fønikisk]] tilstedeværelse på øya ved Ialysos er bevitnet i tradisjoner nedtegnet i senere skrifter.

[[Perserriket|Perserne]] invaderte og overtok hele øya, men ble deretter beseiret av styrker fra [[Athen]] i [[478 f.Kr.]] De tre nevnte byene på Rhodos ble med [[det athenske sjøforbundet]]. Da [[Peloponneskrigen]] brøt ut i [[431 f.Kr.]] mellom Athen og [[Sparta]] på det greske fastlandet ble hele den greske verden involvert, men Rhodos greide å holde seg stort sett nøytrale, skjønt øya forble medlem av sjøforbundet. Krigen varte fram til [[404 f.Kr.]] med nederlag for Athen, men på denne tiden hadde Rhodos helt og holdent trukket seg fra konflikten og besluttet å bestemme sin egen politikk.

I 408 f.Kr. hadde de tre byene på Rhodos forent seg til et rike. De bygde en ny by i nordenden av øya, en hovedstad som fikk navn etter øya og ble hetende [[Rhodos (by)|Rhodos]]. Byens urbane og regulære planlegging var ledet av arkitekten [[Hippodamos]] fra [[Miletos]], opphavsmann til moderne [[byplanlegging]]. Peloponneskrigen hadde svekket hele den greske verden rundt [[Egeerhavet]] i en slik grad at det åpnet for utenlandsk invasjon. I 357 f.Kr. ble Rhodos erobret av kong [[Mausollos]] av [[Karia]] i [[Anatolia]], deretter av perserne i 340 f.Kr. Deres overherredømme ble kortvarig. Til stor lettelse for øybeboerne ble Rhodos en del av det voksende riket til [[Aleksander den store]] i [[332 f.Kr.]] etter at han og hans [[Antikkens Hellas|gresk]]-[[Oldtidens Makedonia|makedonske]] hær beseiret perserne.

[[Fil:Rhodes by Piri Reis.jpg|thumb|right|Historisk kart over øya Rhodos av [[Piri Reis]]]]
Som følge av Aleksanders død i [[323 f.Kr.]] begynte hans hærførere å strides om det veldige rike han etterlot seg. Tre av dem klarte å albue seg makt: [[Ptolemaios I Soter]] i [[Oldtidens Egypt|Egypt]]; [[Selevkos I Nikator]] i [[Selevkideriket]]; og [[Antigonos I Monofthalmos]] i [[oldtidens Makedonia|Makedonia]] og det meste av [[Anatolia]]. Rhodos opprettet sterke kommersielle og kulturelle bånd<ref> Agelarakis, A. (2005): «Demographic Dynamics and Funerary Rituals as Reflected from Rhodian Handra Urns» i: ''Archival Report, Archaeological and Historical Institute of Rhodes''</ref> med det [[ptolemeiske kongedømme]] i [[Alexandria]], og dannet en politisk allianse som kontrollerte handelen over hele Egeerhavet på 200-tallet f.Kr.

Rhodos by utviklet seg til maritimt, kommersielt og kulturelt senter; dets mynter sirkulerte over hele Middelhavet. Byens store læresteder i filosofi, vitenskap, litteratur og retorikk delte lærere med Alexandria: den athenske retorikeren Aiskines, som opprettet skole i Rhodos by; poeten og bibliotekaren Apollonios Rhodios; observasjonene og verkene til astronomene [[Hipparkhos (astronom)|Hipparkhos]] og [[Geminos]]; retorikeren og grammatikeren [[Dionysios Trax]]; og andre. Byens skole for skulptører utviklet en rik og dramatisk stil som har blitt karakterisert som «hellenistisk barokk».<ref> Llewellyn-Jones, Lloyd (2010): [http://www.academia.edu/1169211/Creating_a_Hellenistic_World ''Creating a Hellenistic Worldmore''], Academia.edu </ref><ref> Pollitt, Jerome Jordan (1986): [http://books.google.no/books?id=vt9JwsNcKzwC&pg=PA113&lpg=PA113&dq=%22Hellenistic+Baroque%22+%2B+Rhodes&source=bl&ots=iseadxaeIM&sig=qnCxMnsHvJ7gnpOOvfC6epiFICA&hl=no&sa=X&ei=4t6SUYPqOKqD4gShooHIBw&ved=0CFkQ6AEwBQ#v=onepage&q=%22Hellenistic%20Baroque%22%20%2B%20Rhodes&f=false ''Art in the Hellenistic Age''], Cambridge University Press, s. 113</ref>

I 305 f.Kr. beordret Antigonos Monofthalmos sin sønn [[Demetrios I Poliorketes]] til å beleire Rhodos by for å tvinge den til å oppgi sin allianse med Egypt. Demetrios fikk framstilt svære beleiringsmaskiner, inkludert en 55 meter [[rambukk]] og beleiringstårn som ble kalt Helepolis og som veide opp mot 160 000 kg. Til tross for denne innsatsen oppga han foretaket etter et år intens beleiring da byen fikk forsyninger og støtte fra Egypt sjøveien. Han ga opp og inngikk en fredsavtale og etterlot seg et stort lager med militært utstyr. Rhodos solgte utstyret og brukte pengene til å reise en statue av solguden [[Helios (mytologi)|Helios]], siden kalt for [[Kolossen på Rhodos]] grunnet sin størrelse. Den hadde omtrent samme størrelse som [[Frihetsgudinnen]] i [[New York]], [[USA]], men var plassert på en lavere plattform. Den ble betraktet som ett av [[verdens syv underverker]].

Rhodos' strategiske mål gjennom 200-tallet f.Kr. var å sikre sin uavhengighet og sin handel, særlig den nær fullstendige kontrollen over kornhandelen i den østlige delen av Middelhavet. Begge disse målene var avhengig av at ingen av de tre store [[Hellenistisk sivilisasjon|hellenistiske]] statene søkte dominans, og følgelig forsøkte øya å opprettholde en maktbalanse mellom de tre nevnte herskerne til [[antigoniddynastiet]], [[selevkidedynastiet]] og [[ptolemeerdynastiet]], selv om det også innebar å delta i krig mot øyas tradisjonelle allierte Egypt. For å sikre dette benyttet øya sin tyngdepunkt med sin økonomi og sin flåte som var bemannet med blant de meste sjøfolkene i Middelhavet. Det ble sagt: «Om vi har ti rhodesiere, har vi ti skip.»<ref> Berthold, Richard M. (2009): ''Rhodes in the Hellenistic Age'', Cornell University Press, kapittel [http://books.google.no/books?id=c7N2f7ckjS0C&pg=PA43&lpg=PA43&dq=%E2%80%9CIf+we+have+ten+Rhodians,+we+have+ten+ships.%E2%80%9D&source=bl&ots=GdeH5wULQK&sig=1qwlh59hlqXz9fkG9Cqf-Dt4mJY&hl=no&sa=X&ei=8gOUUYShJoml4gTEu4FI&ved=0CFMQ6AEwBA#v=onepage&q=%E2%80%9CIf%20we%20have%20ten%20Rhodians%2C%20we%20have%20ten%20ships.%E2%80%9D&f=false «The Rhodian State», s.43]</ref>

Rhodos klarte med hell å føre denne politikken i løpet av 200-tallet f.Kr., men ved enden av perioden maktbalansen i det østlige Middelhavet forrykket. Svekket [[Ptolemeiske kongedømme|ptolemeiske]] makt gjorde Egypt til et attraktivt mål for ambisjonene til [[Selevkideriket]]. I 2003-202 f.Kr. aksepterte de to kongene i henholdsvis [[Kongeriket Makedonia|Makedonia]] og Selevkideriket, [[Filip V av Makedonia|Filip V]] og [[Antiokos III den store|Antigonos III]], i det minst midlertidig, hverandre militære planer, Filips kampanje i Egeerhavet og Antigonos' endelig løsning på det egyptiske spørsmålet. Ved å lede et forbund av småstater som kontrollerte Filips flåte, men ikke hans overlegne hær og nå uten en tredje statsmakt å vende seg til, besluttet Rhodos til å appellere i 201 til den kommende nye stormakten i Middelhavet, [[Romerriket]].

Til tross for å være utmattet av den voldsomme krigen mot [[Hannibal]] i tiden 218-201 f.Kr., gikk romerne med på å blande seg inn, blant annet ved at de hadde blitt ryggstukket av Filip V i krigen mot [[Kartago]]. Det romerske senatet så på henvendelsen fra Rhodos og øyas allierte som en mulighet å legge press på Makedonia, kanskje til underkastelse, men mest sannsynlig krig, og å gjøre det med en allerede eksisterende alliert flåte og under et utmerket propagandaslagord: «Frihet for grekerne!» Resultatet var [[Andre makedonerkrig|den andre makedonske krig]] (200-196 f.Kr.), som endte med at Makedonias rolle som en betydelig maktfaktor var over og bevarte Rhodos' uavhengighet.

Romerne trakk seg tilbake fra [[Balkan]], men maktvakuumet de etterlot seg trakk raskt til seg [[Antiokos III den store|Antigonos III]] av Selevkideriket. Da Antigonos gikk inn i Europa og Hellas fra Anatolia, måtte romerne reagere. I den påfølgende krigen (192-188 f.Kr.) ble Antigonos slått tilbake med relativ letthet. Det betydde også at den siste store statsmakten ved Middelhavet som truet Romerrikets overherredømme, var presset tilbake til Asia. Etter å ha gitt romerne verdifull flåtestøtte, ble øya belønnet med territoriale landevinninger og styrket status. Romerne trakk seg dog igjen tilbake fra det østlige Middelhavet da senatet foretrakk klientstater framfor provinser, men det var åpenbart at Roma behersket den kjente verden og at Rhodos' selvstyre var avhengig av gode forbindelser med Roma.

De gode forholdene fordampet raskt i kjølvannet av [[Tredje makedonerkrig|den tredje makedonske krig]] (171-168 f.Kr.). Rhodos forsøkte å holde seg nøytrale, men deler av det romerske senatet mente at de hadde hatt litt for gode forbindelser med den beseirede makedonske kongen [[Perseus av Makedonia|Perseus]]. En del romere foreslo å erklære krig mot øya, men det ble avverget. I 164 f.Kr. ble Rhodos en fast alliert av Roma, noe som avsluttet en uavhengighet som hadde mistet innhold. Øya ble deretter et kulturelt og utdanningssenter for romerske adelsfamilier, og var særlig berømt for sine lærere i [[retorikk]], slike som [[Hermagoras av Temnos|Hermagoras]] og den nå ukjente forfatteren av ''Rhetorica ad Herennium''. Rhodos' nøt sin status og privilegier som romersk alliert, men disse fordelene gikk senere tapt i intrigene i romersk politikk. Den romerske senatoren [[Gaius Cassius Longinus|Cassius]] invaderte til sist øya og herjet hovedstaden. I den tidlige del av [[det romerske keiserriket]] ble Rhodos et egnet sed å sende politiske landsforviste.<ref> Omn Rhodos i antikken, se Berthold, R.M. (1984): ''Rhodes in the Hellenistic Age'', Ithaca.</ref> På 100-tallet e.Kr. tilbrakte den senere keiser [[Tiberius]] en kort tid som landsforvist på Rhodos.

[[Apostelen Paulus]] brakte med seg den nye religionen [[kristendom]] til øya,<ref> Nettbibelen: [http://www.bibel.no/Nettbibelen?query=u46EQKsNUcEOsJE+u2jH/pyFpABn0c5SAzTi9D50G8EqshuPZrnfclMCeUj1v8qt ''Apostlenes gjerninger'' 21]</ref> men øya ble ikke konvertert med en gang. Som kommersielle makt nådde Rhodos sin fremst tid på 200-tallet e.Kr.

=== Middelalderen ===
[[Fil:Rhodos1493.png|thumb|right|Tresnitt som viser bysantinske Rhodos av [[Hartmann Schedel]] (1493)]]
[[Fil:Bombard-MortarOfTheKnightsOfSaintJohnOfJerusalemRhodes1480-1500.jpg|thumb|Bombekaster fra hospitallerordenen på Rhodos, 1480–1500.]]
I [[395]] begynte den lange [[Det bysantinske rike|bysantinske]] perioden for Rhodos. Fra etter [[600]] ble øyas innflytelse på sjøfarten manifestert ved en samling av sjøfartslover kjent som ''Nomos Rhodion Nautikos'' («Rhodesiske sjølover») og som ble akseptert over hele Middelhavet og benyttet gjennom hele den bysantinske epoken.

Rhodos ble angrepet av [[muslim]]ske [[Umajjadene|umajjadehæren]] til [[Muawiyah ibn Abi Sufyan|Muawiyah]] i [[654]]. En del av krigsbyttet fra herjingene var [[kolossen på Rhodos]] som ble fraktet vekk i biter. Øya ble erobret av muslimene som en del av det pågående angrepet på [[Konstantinopel]]. Da deres flåte ble ødelagt av uvær og angrep av bysantinske skip som benyttet [[gresk ild]] som våpen, ble okkupasjonen oppgitt. I [[715]] gjorde den bysantinske flåten opprør på Rhodos og som førte til at [[Theodosius III]] ble innsatt som bysantinsk keiser i Konstantinopel.<ref name="ODB">Kazhdan, Alexander, red. (1991): ''Oxford Dictionary of Byzantium'', Oxford University Press, ISBN 978-0-19-504652-6, s. 1791–1792,</ref>

Fra tidlig på [[700-tallet|700-]] og fram til [[1100-tallet]] var Rhodos administrativt underlagt det bysantinske ''theme'' (region) ''Cibyrrhaeot''. Øya var et senter for skipsbygging og handel.<ref name="ODB"/> En gang rundt [[1090]] ble øya igjen angrepet av muslimske styrker, denne gangen fra [[Seldsjukkene|tyrkere]], det skjedde ikke lenge etter [[slaget ved Manzikert]] i 1071.<ref>Brownworth, Lars (2009): ''Lost to the West: The Forgotten Byzantine Empire That Rescued Western Civilization'', Crown Publishers, ISBN 978-0-307-40795-5. s. 233. Sitat: «... the Muslims captured Ephesus in 1090 and spread out to the Greek islands.  Chios, Rhodes, and Lesbos fell in quick succession.»</ref> Rhodos ble befridd av keiser [[Alexios I Komnenos]] i løpet av [[det første korstog]].

Etter hvert som den bysantinske sentralmakten ble svekket under angeloikeiserne på begynnelsen av [[1200-tallet]], ble Rhodos senter for en uavhengig besittelse under [[Leo Gabalas]] og hans bror Johannes inntil den ble erobret av [[republikken Genova]] i [[1248]]–[[1250]]. Italienerne ble forvist av det greske [[keiserriket Nikea]] og øya ble deretter underlagt Nikea som en provins (og senere tilbakeført til Det bysantinske rike).

I [[1309]] ble den bysantinske epoken avsluttet da øya ble okkupert av [[Malteserordenen|den militære hospitallerordenen av Sankt Johannes]] (senere kjent som [[malteserordenen]]). Under styret til «ridderne av Rhodos», som de ble kjent som, ble byen Rhodos gjenoppbygd etter modell av det vesteuropeiske middelalderidealet. Mange av byens kjente monumenter, inkludert palasset til stormesteren, ble bygd i denne perioden.

De sterke befestningsmurene som ridderne bygget sto imot muslimske angrep fra sultanen av Egypt i [[1444]] og en beleiring av [[Det osmanske rike|osmanene]] under [[Muhammad II]] i [[1480]]. Til sist falt imidlertid Rhodos overfor den store hæren til [[Suleiman I den store|Suleiman]] i desember [[1522]]. De få ridderne som hadde overlevd forhandlet seg til fritt leide og dro til [[kongedømmet Sicilia]]. Derfra kom de senere til opprette ny base på [[Malta]]. Rhodos ble deretter en besittelse av det muslimske osmanske rike for nær fire århundrer.

=== Moderne historie ===
Rhodos har i årenes løp blitt befolket av [[Etnisitet|etniske]] grupper fra de omliggende nasjonene, inkludert [[jøder]]. Under osmansk styre gjorde jødene generelt bra, men diskriminering og forfølgelser oppsto fra tid til annen. I februar [[1840]] ble jødene på Rhodos falskt anklaget for ritualmord på en kristen gutt. Det ble kjent som [[ritualmordanklagen på Rhodos]].<ref>Frankel, Jonathan (1997): ''The Damascus Affair: "Ritual Murder," Politics, and the Jews in 1840''. Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-48396-4</ref>

En hendelse av mindre dramatisk vesen var at [[Østerrike]] åpnet postkontor på Rhodos før 1864,<ref> by Mueller, Edwin (1961): ''Handbook of Austria and Lombardy-Venetia Cancellations on the Postage Stamp Issues 1850-1864'', s. 217</ref>

I [[1912]] okkuperte [[Italia]] Rhodos fra tyrkerne under [[den italiensk-tyrkiske krig]]. Øyas befolkning unngikk således mange av de hendelser som er knyttet til utvekslingen av minoriteter, det vil si at tyrkere i Hellas ble byttet med grekere i Tyrkia. Grunnet [[Lausannetraktaten]] ble Rhodos, sammen med de andre greske øyene i [[Dodekanesene]], offisielt gitt til Italia. Øya ble kjernen av den italienske besittelsen ''Isole Italiane dell'Egeo'' («de italienske egeiske øyene»).

Som følge av våpenstillstanden mellom Italia og de allierte den [[8. september]] [[1943]], forsøkte [[Storbritannia|britene]] å få den italienske garnison på Rhodos til å bytte side. Det ble forhindret av hæren til [[Tysklands historie (1933–1945)|det nasjonalsosialistiske Tyskland]] som lyktes å okkupere øya. Det førte til at britene deretter mislyktes i den senere Dodekanesenekampanjen.

Den 9. juli 1944 samlet Gestapo opp øyas bortimot 2000 [[jøder|jødiske]] innbyggere for å sende dem til dødsleirer. Rundt 160 av øyas mer enn 600 greske jøder overlevde. Den tyrkiske konsul [[Selahattin Ülkümen]] greide, med stor personlig risiko for seg og sine nærmeste, å redde 42 jødiske familier, rundt 200 mennesker totalt, ved at de hadde tyrkiske statsborgerskap eller var medlemmer av tyrkiske borgeres familier.

I 1947 ble Rhodos sammen med resten av Dodekanesene gjenforent med Hellas. I 1949 var Rhodos møtested for forhandlinger mellom [[Israel]] på den ene siden og [[Egypt]], [[Jordan]], [[Libanon]], og [[Syria]] på den andre siden. Det konkluderte avtalen om våpenhvile for 1949.