Redigerer Rhododendronslekta (avsnitt)

== Habitat og utbredelse ==
I vill tilstand finnes rhododendron i alle [[klimasone]]r fra [[tropene]] til [[arktis]]ke strøk og fra [[havnivå]] opp til nesten 6.000 m. Rhododendron er utbredt i det meste av [[Asia]], inklusiv [[Japan]], med hovedutbredelse i [[Himalaya]]området fra [[Nepal]] og [[Sikkim]] til provinsene [[Yunnan]] og [[Sichuan]] i [[Kina]]. De tropiske artene finnes mest i [[Indonesia]], [[Malaysia]], [[Filippinene]] og på [[Ny-Guinea]] der det vokser hele 164 arter. Ellers vokser det rhododendronarter i [[Europa]] og i [[Nord-Amerika]] og noen få arter helt nord i [[Australia]]. Det finnes ingen ville rhododendroner i [[Afrika]] eller i [[Sør-Amerika]].
[[Fil:Rhododendron lapponicum.jpg|thumb|left|''Rhododendron lapponicum''<br />{{Byline|Foto:Ole Jonny Larsen}}]]

I [[Norge]] forekommer artene [[lapprose]] (''Rhododendron lapponicum'') og [[finnmarkspors]] (''Rhododendron tomentosum''). Mer enn 400 av rhododendronartene finnes i ulike private og offentlige samlinger i Norge.

Det finnes en art som er oppkalt etter en nordmann, ''Rhododendron amundsenianum'', som vokser i Yunnan i Kina. Navngiveren, østerrikeren ''[[Freiherr]]'' Heinrich von Händel-Mazzetti (1882-1940),<ref>[https://services.bgbm.org/botanypilot/person/q/Q134118 Friherre von Händel-Mazzetti]</ref> oppkalte den etter [[misjonær]]en [[Edward Amundsen]], som han hadde truffet under en reise i Yunnan.

Noen arter har blitt et problem på grunn av sterk spredning. Dette gjelder særlig ''[[Rhododendron ponticum]]'' på [[De britiske øyer]] som har spredt seg over store områder og fortrengt annen vegetasjon. Et av problemene dette medfører, er forgiftninger av [[husdyr]]. Under norske forhold er det svært sjelden at rhododendron sår seg i naturen. I kjente samlinger som [[arboretet på Milde]] og [[Svinviks arboret]] kan en imidlertid se at noen arter etablerer seg i vill vegetasjon. Klimaet langs [[Vestlandet|Norges vestkyst]] har i de senere år blitt likere klimaet på [[De britiske øyer]]. Spredning av rhododendron i naturen kan derfor bli et problem i løpet av de neste tiårene. Rhododendron er giftig både for husdyr og mennesker. Særlig utsatt i Norge er sauer som går ute om vinteren og har lite annet å [[beite]] på. [[Honning]] produsert av [[nektar]] fra rhododendron kan [[forgiftning|forgifte]] mennesker, men det har sjelden dødelig utgang.

Mange arter tåler kulde, men de liker ikke å tørke ut. Rhododendron er en såkalt surjordsvekst, [[pH]]-verdien bør være rundt 4,5. De fleste artene vokser derfor ikke på [[kalk]]holdig jord. De større artene foretrekker å ha noe skygge, mens de alpine dvergbuskene liker full sol. De samme gjelder de fleste asaleaartene.

Løvfellende rhododendronarter blir i dagligtale ofte kalt ''asalea''. En annen kjent gruppe er de såkalte [[japanasalea]]ene, småvokste i hovedsak eviggrønne planter med rik blomstring. Disse har vært kultivert i Japan i århundrer, og et stort antall hybrider har blitt frambrakt. De velkjente juleasaleaene som selges som potteplanter, hører til denne gruppen. Tropiske rhododendronarter er samlet i gruppen [[Vireya]]. Disse har liten betydning i hagebruket utenom i varme områder.

''Rhododendron arboreum'' er nasjonalblomst i [[Nepal]]. ''Rhododendron niveum'' er statstre i [[Sikkim]] i [[India]]. ''Rhododendron catawbiense'' er statsblomst for [[Vest-Virginia]] og er også med i flagget for delstaten. ''[[Rhododendron macrophyllum]]'', den dominerende arten på den nordamerikanske vestkysten, er statsblomst for [[delstat]]en [[Washington]].
[[Fil:Rhododendron 'Pink Pearl'.JPG|thumb|left|Rhododendron ''Pink Pearl''.<br />{{Byline|A. Barra}}]]