Redigerer Rhodes’ festningsverker (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Cannons in Rhodes 01.jpg|thumb|Kanonene som beskytter palasset til stormesteren.]]
Grunnet dens geografiske posisjon som en port til Egeerhavet hadde Rhodos alltid en fordelaktig posisjon for handelsrutene mellom Vesten og Østen, og har vært et betydningsfullt stoppested takket være sin god beskyttede havner for skip som søkte trygghet mot storm og uvær. Byen Rhhodos var en av de fremste handelsbyene i Middelhavet etter Alexandria i [[oldtidens Egypt]]. Om skattene som byen mottok fra havneavgifter var handelen som gikk gjennom byen enorm.<ref>Duncan-Jones, Richard (2002): ''Structure and Scale in the Roman Economy''. Cambridge University Press, ISBN 0-521-89289-9, s. 37.</ref> Under den [[Hellenistisk sivilisasjon|hellenistiske]] tiden på slutten av 300-tallet f.Kr. hadde allerede byen Rhodos forsvarsmurer som gjorde det mulig å stå imot beleiringen til [[Demetrios I Poliorketes]], [[Kongeriket Makedonia|konge av Makedonia]], i 305 f.Kr. Den berømte [[kolossen på Rhodos]] ble bygget i takknemlighet til gudene for seieren mot Demetrios etter å ha holdt en beleiring i over et år. Kolossen var en enorm bronse statue for Helios, solguden og byens beskytter, ved inngangen til havnen. Med en høyde på tretti meter ble den betraktet som en av [[verdens syv underverker]], men under et jordskjelv i 226 brakk den ved knærne og falt overende.<ref>Waterfield, Robin (2018): ''Creators, Conquerors, & Citizens'', Oxfor University Press, s. 365-366</ref>

[[Filon fra Byzantion]], forfatter av avhendlingen ''Parasceuastica'' (παρασκευαστικά), om forberedelsene for beleiring og forsvarsverker, oppholdt seg på Rhodos på 200-tallet f.Kr. og uttrykte sin beundring for byens forsvarsmurer.<ref>Nossov, Konstantin; Delf, Brian (2010): ''The Fortress of Rhodes 1309-1522'', Osprey Publishing</ref> Jordskjelvet i 227 f.Kr.,<ref>Bozeman, Adda Bruemmer (1994): ''Politics and Culture in International History: From the Ancient Near East to the Opening of the Modern Age''. Transaction Publishers, ISBN 1-56000-735-4, s. 108.</ref> som veltet kolossen, gjorde store skader også på byens forsvarsanlegg, men de ble snart utbedret. Bysantinerne bygde senere en [[festning]] på det høyeste punktet i byen.

[[Fil:Chemin de ronde (Rhodes) 04.jpg|thumb|left|Chemin de ronde på de sørlige murene.]]
Da Johanitterordenen erobret øya i tiden1306–1310,<ref>McPeak, William (16. oktober 2018): [https://warfarehistorynetwork.com/daily/military-history/siege-of-rhodes-the-will-of-the-hospitallers/ «Hospitaller conquest of Rhodes»] {{Wayback|url=https://warfarehistorynetwork.com/daily/military-history/siege-of-rhodes-the-will-of-the-hospitallers/ |date=20160909111133 }}, ''Warefare Hoistory Network''</ref> var byen fortsatt rik og velstående, men i nedgang. Rhodos fikk en økonomisk vekst takket være de rikdommer ridderne brakte med seg fra [[Det hellige land]] og til arven til ordenens formue som var til johanitterne etter at [[Tempelridderordenen]] ble undertrykt i 1312 ved forordning av kong [[Filip IV av Frankrike]]. Rhodos’ rikdom tiltrakk seg oppmerksomheten til de [[muslim]]ske [[Det osmanske rike|osmanerne]] ved kysten av Tyrkia, som lå kun 18 km unna og som kunne bli sett fra Rhodos. Johanitterordenen begynte strakt vedvarende arbeid på å befeste byen, både for å omfatte de nye landsbyene i sør for den historiske bysantinske byen og for å oppdatere festningsverkene til de siste militære forsvarsteknikkene etter at artilleri var begynt å bli benyttet for å bryte gjennom beleiringer.

Johanitterridderne hadde en lang erfaring i å bygge festninger og forsvarsverker gjennom bortimot tre århundrer under deres opphold i Det hellige land. Selve referansemodellen for konstruksjon av befestninger var [[Konstantinopels murer|de theodosiske murer]] i [[Konstantinopel]] som gjennom århundrer hadde bevist at de kunne stå imot beleiringer.

Utvidelsen av murene ble ledet av stormester Antonio Fluvian de Riviere som tillot at middelalderbyen Rhodos nådde det nåværende arealet på rundt 42 hektar. Den ytre muren ble ferdig mellom 1457 og 1465. De bysantinske befestningene ble revet og etterlot kun en andel av den gamle festningen som på denne tiden var kjent som Kollakhion (gresk: Κολλάκιον). Allerede i 1440 forsøkte [[mamelukk]]sultanen av Egypt å erobre byen ved en beleiring som varte i førti dager før han ga opp.<ref name="Nicolle"/><ref name="Nossov_8"> Nossov, Konstantin (2012): [https://books.google.no/books?id=aVS1CwAAQBAJ&pg=PA8&lpg=PA8&dq=siege+of+Rhodes+1440&source=bl&ots=ICIo8nU178&sig=wZizT2wxiV8WMwPBGt9Rh97YvOg&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwiQjIySvareAhUliaYKHfquClkQ6AEwDXoECAMQAQ#v=onepage&q=siege%20of%20Rhodes%201440&f=false ''The Fortress of Rhodes 1309–1522''], Bloomsbury Publishing, s. 8</ref>

I 1480 ble Rhodos beleiret av troppene til den [[islam]]ske herskeren [[Mehmet II]], men den mektige hæren på 100 000 soldater og 170 skip ble slått tilbake av johanitterridderne og de sterke forsvarsverkene sto imot tallrike angrep. I 1481 ble øya rammet av et heftig jordskjelv som førte til stor skader på hus og festningsverker, foruten opp til kanskje 30 000 døde.<ref>Luttrell, A.; Borchardt, K.; Jaspert, N.; Nicholson, H.J. (2007): [https://books.google.com/books?id=ADGE2i2aQbUC&pg=PA113 ''The Hospitallers, the Mediterranean and Europe: Festschrift for Anthony Luttrell'']. Ashgate Publishing, Ltd. ISBN 978-0-7546-6275-4, s. 113. </ref> Byen kunne ikke stå imot en ny [[Det osmanske rike|osmansk]] beleiring, og ridderne benyttet seg av sine store finansielle ressurser og på kort tid ble de viktigste palassene i byen og forsvarsverkene gjenoppbygd. I påfølgende årene beordret stormestrene [[Pierre d'Aubusson]], Emery d'Amboise, Fabrizio del Carretto og Philippe Villiers de l’Isle Adam stadige ombygninger av festningsverkene for å stå imot beskytning fra kanoner. For dette ble det tilkalt de beste italienske arkitekter. Blant dem var Matteo Gioeni, Basilio della Scuola, Gerolamo Bartolucci og Gabriele Tadino da Martinengo. De siste to var fortsatt tilstede på Rhodos under den siste beleiringen i 1522.<ref name="Medieval_partone"> ''Medieval Town of Rhodes - Restoration Works (1985-2000) - Part One''. Rhodes: Ministry of Culture – Works supervision committee for the monuments of the medieval town of Rhodes. 2001.</ref>

Den italienske bastion, som osmanerne klarte å åpne en sprekk i 1480, ble ombygd med en mektig ''chemin de ronde'', en opphøyd og beskyttet gangvei bak [[krenelering]], den øvre delen av en forsvarsmur. Med denne ble det skutt tilbake med egne kanoner. Bastionen fikk navnet «Bastion Del Carretto» etter stormesteren. Sankt Johannesporten ble stengt og femkantet bastion med samme navn ble bygd på den vestlige siden av murene for å beskytte porten d'Amboise. Etter at osmanerne erobret Rhodos i 1522, rev de ikke ned murene, men reparerte dem og vedlikeholdt dem under de fire århundrene øya var under deres styre.

Festningsverkene på Rhodos har blitt hovedsakelig uendret i utformingen siden 1522 slik Rhodos er en av få europeiske befestede byer som fortsatt kan vise fram overgangen fra middelalderbefestningen og til moderne forsvarsverk.<ref name="Medieval_partone"/> Festningverkene går fortsatt i dag som et belte rundt middelalderbyen og adskiller således den fra den nye byen. Den ble restaurert under den italienske administrasjonen av øya og er fortsatt på 2010-tallet studert, restaurert og vedlikeholdt.<ref name="Kondis"/>

Etter at [[Johanitterordenen]] ble tvunget vekk fra Rhodos, forflyttet de seg i 1530 videre vestover til øya [[Malta]], liggende sentralt i Middelhavet. De bosatte seg i byen [[Birgu]], og de første forsvaranleggene som de bygde innenfor byen var tilsvarende i stil som de på Rhodos.<ref>[http://birgu.gov.mt/content/birgus-fortifications "Birgu's Fortifications"] {{Wayback|url=http://birgu.gov.mt/content/birgus-fortifications |date=20180720135658 }}, ''Birgu Local Council''.</ref> Etter Malta ble ridderne kjent som [[Malteserordenen]].