Redigerer
Rhode Island Locomotive Works
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Historie == [[Fil:Rhode Island Ten Wheeler compound.jpg|miniatyr|4-6-0 Ten Wheeler bygd før 1896.]] [[Fil:O&W Engine 103.jpg|miniatyr|2-6-0 Mogul fotografert i 1873.]] === Bakgrunn === William Smith Slater (født 1817) var en fabrikkseier fra Providence som i 1862 ble en av grunnleggerne av våpenfabrikken ''Burnside Rifle Company''. Dette var under [[den amerikanske borgerkrigen]], og fabrikken hadde nok å gjøre. Etter krigens slutt i 1865 falt - ikke uventet - etterspørselen etter håndvåpen dramatisk, og selskapet ble omorganisert som ''Rhode Island Locomotive Works'' i 1866. === Rhode Island Locomotive Works === Fabrikken lå ved elven Woonasquatucket omtrent 1,5 kilometer nordvest for Providence sentrum, og hadde kort vei til jernbanelinjer. Slater økte sin andel av selskapet og inntok stillingen som president og økonomisjef. Han iverksatte utvidelse av produksjonslokalene og gikk til anskaffelse av nye maskiner. Det første lokomotivet ble overlevert i 1866, og ytterligere fire ble bygd før året var omme. I de neste årene økte produksjonen sakte, men sikkert. :'''Årsproduksjon 1867 - 1871:''' :* '''1867:''' 34 :* '''1868:''' 49 :* '''1869:''' 74 :* '''1870:''' 80 :* '''1871:''' 99 I 1872 passerte årsproduksjonen for første gang 100 lokomotiver da antallet ble 124. I 1873 var antallet 122, mens årskapasiteten var 144 lokomotiver. Fabrikken hadde 900 ansatte på dette tidspunktet, og den største kunden til da var det [[Canada|kanadiske]] jernbaneselskapet Great Western Railway som hadde kjøpt totalt 155 lokomotiver fra Rhode Island Locomotive Works.<ref>[http://catalog.hathitrust.org/Record/001115397 (Haiti Trust Digital Library): Wiley's American iron trade manual 1874 - side 233. (pdf)] <small>Besøkt 29. januar 2014</small></ref> [[Finanskrisen i 1873]] førte til redusert aktivitet også hos Rhode Island Locomotive Works, men selskapet kom seg velberget gjennom nedgangstidene. I 1882 døde Slater, mens årsproduksjonen nådde 233 lokomotiver. Etter et par magre år i 1884 og 1885 økte produksjonen igjen til 240 i 1887. I 1889 ble det bygd 4 lokomotiver i uken, og 2 200 hadde blitt bygd totalt siden oppstarten. Arbeidsstokken var på omtrent 1 000 mann. Etter sølvkrakket og den påfølgende finanskrisen i 1893 greide ikke selskapet forpliktelsene sine, og ble slått konkurs. I 1898 kjøpte finansmannen Joseph Leiter fra [[Chicago]] lokomotivfabrikken, og startet opp igjen driften gjennom holdingselskapet International Power Company.<ref>[http://query.nytimes.com/mem/archive-free/pdf?res=950DE2D91438E433A2575AC2A9669D94699ED7CF New York Times 29. oktober 1898: Leiter's new enterprise (pdf)] <small>Besøkt 31. januar 2014</small></ref> === Alco-Rhode Island Works === [[Fil:Alco-Rhode Island Works 1903.jpg|miniatyr|Fabrikken i 1903]] I likhet med flere av de små og mellomstore lokomotivfabrikantene, merket Rhode Island Locomotive Works presset fra USAs dominerende lokomotivprodusent - [[Baldwin Locomotive Works|Baldwin]]. I 1901 ble Providence-fabrikken en av åtte lokomotivfabrikker som gjennom en stor-fusjonen dannet [[American Locomotive Company]] (Alco). '''De andre fabrikkene som ble sammenslått i 1901 var:''' * [[Schenectady Locomotive Works]] i [[Schenectady (New York)|Schenectady]], [[New York (delstat)|New York]] * [[Cooke Locomotive & Machine Company]] i [[Paterson]], [[New Jersey]] * [[Brooks Locomotive Works]] i [[Dunkirk (New York)|Dunkirk]], [[New York (delstat)|New York]] * [[Dickson Manufacturing Company]] i [[Scranton]], [[Pennsylvania]] * [[Manchester Locomotive Works]] i [[Manchester (New Hampshire)|Manchester]], [[New Hampshire]] * [[Pittsburgh Locomotive & Car Works]] i Pittsburgh, Pennsylvania. * [[Richmond Locomotive & Machine Works]] i [[Richmond (Virginia)|Richmond]], [[Virginia]] I 1907 ble fabrikken i Providence den første av Alcos underavdelinger som la ned lokomotivproduksjonen. Det totale antallet lokomotiver bygd ved Rhode Island Locomotive Works og Alco Rhode Island Works var omtrent 3 400. === American Locomotive Automobile Company === [[Fil:Alco Six touring car.JPG|miniatyr|Alco Six Touring var en av modellene utviklet av Alco etter at lisenproduksjonen av [[Berliet]] var avsluttet.]] Kort tid etter opprettelsen av Alco ble International Power Company - produsent av damplastebilmerket Houdley-Knight - oppkjøpt. I 1905 ble et datterselskap stiftet, og byggingen av en ny fabrikk startet. I 1906 begynte Alco med lisensproduksjon av luksusbiler av det fra franske merket [[Berliet]] ved Rhode Island Locomotive Works. Etter at lisensen fra Berliet løp ut i 1908 besluttet Alco å designe sin egen bil. I 1909 begynte selskapet å bygge en prototype på en bensindrevet bil. Produksjonen ble startet under firmanavnet ''American Locomotive Automobile Company''.<ref>[http://www.earlyamericanautomobiles.com/americanautomobiles11.htm History of Early American Automobile Industry: 1891 - 1929] {{Wayback|url=http://www.earlyamericanautomobiles.com/americanautomobiles11.htm |date=20140129112748 }} <small>Besøkt 16. januar 2014</small></ref> I 1909 og 1910 ble Alcos bil «Bête Noir» (norsk: svart beist) med fører [[Harry Grant]] den første som vant billøpet [[Vanderbilt Cup]] to år på rad. De deltok også i Indy 500 i 1911, men endte på en skuffende 33.-plass.<ref>[http://www.vanderbiltcupraces.com/drivers/driver/grant Vanderbilt Cup Races: Alco #8 (1909)] <small>Besøkt 16. januar 2014</small></ref> I 1912 kostet Alcos biler mellom 6 000 og 7 300 dollar - blant markedets dyreste biler. Allikevel var det USAs tredje største bilmerke på den tiden. 85% av produksjonen var imidlertid lastebiler, mens personbilene sto for bare 15%. Samme år hadde Alco bestilt protoyper på billigere modeller fra Crane Motor Car Company i [[Bayonne (New Jersey)|Bayonne]], [[New Jersey]], men bare tre var fullført da Alco besluttet å legge ned bilproduksjonen i august 1913. Fabrikken hadde da 1 200 ansatte og det ble anslått at Alco hadde investert 6 millioner dollar i bilfabrikken sin.<ref>[http://query.nytimes.com/mem/archive-free/pdf?_r=1&res=9405EFDE123FE633A25751C2A96E9C946296D6CF New York Times 22. august 1913: Alco makers quit automobile field. (pdf)] <small>Besøkt 31. januar 2014</small></ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:41°N
Kategori:71°V
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon