Redigerer
Revolver
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Historie og utvikling == [[Fil:Elisha-collier-flintlock-revolver.jpg|thumb|right|Colliers flintlåsrevolvere]] === Opprinnelse === [[File:Vapen01.jpg|thumb|Pepperbox-revolver fra [[Småland]], laget av den svenske våpensmeden [[Johan Engholm]]]] Det eldste kjente våpenet med roterende tønne med kamre er en [[arkebuse]] med [[luntelås]], laget av Hans Stopler i Nürnberg 1597.<ref>{{Cite book|title=Firearms: The Life Story of a Technology |url=https://archive.org/details/firearmslifestor0000paul |author=Roger Pauly |year=2004 |publisher=Greenwood Publishing Group |isbn=0-313-32796-3}}</ref> Samme år laget han også en revolver med [[snapplås]] som i dag befinner seg på [[Maihaugen]] museum.<ref>{{Kilde www|forfatter=NRK Hedmark og Oppland|tittel=Dette er verdens eldste revolver|url=http://www.nrk.no/ho/_-verdens-eldste-revolver-1.11628328|utgiver=NRK.no|dato=2014-03-26|besøksdato=2014-03-27}}</ref> På 1600-tallet ble det laget enkelte [[flintlås]]våpen med [[våpenmagasin]] i form av en roterende tønne i England. En slik revolver finnes i Royal United Service Museum i Whitehall. Hvert løp har en egen [[fengpanne|feng-]] og kruttpanne, mens hanen med flint er felles. Selv om slike våpen fungerte, gjorde flintlåsmekanismen dem store og uhåndterlige, og lite pålitelige til militært bruk.<ref name="Pollard">{{Kilde bok|forfatter=Pollard, H.B.C.|tittel=History of Firearms.|utgivelsesår=1973|forlag=[s.n.]|utgivelsessted=Franklin, New York|utgave=Første gang utgitt i 1936.|isbn=9780833746764}}</ref> I 1818 tok amerikaneren Elisha Hayden Collier ut patent på et flintlåsvåpen med roterende ladningskammer i England, og omtrent samtidig tok Artemis Wheeler patent i Amerika og Cornelius Coolidge patent i Frankrike på tilsvarende våpen. Disse hadde løst noen av de mekaniske problemene de tidligere flintlåsrevolverne hadde slitt med, og Colliers modell ble produsert i flere tusen eksemplarer og brukt av den britiske hæren i [[Britisk India]].<ref>{{Cite web|url=http://patentpending.blogs.com/patent_pending_blog/2004/11/colliers_flintl.html |work=Patent Pending Blog |first=Bob |last=Shaver |title=Collier's Flintlock Revolver |date=22. november 2004}}</ref> Med oppfinnelsen av [[tennhette]]r ble det mulig å lage våpen med [[perkusjonslås]]. Disse var mindre og mer driftssikre enn flintlåsene, og egnet seg bedre for mekaniske [[repetervåpen]]. De tidlige perkusjonsrevolverne hadde flere løp, og slike våpen ble ofte kalt ''[[pepperbox]]'' (pepperbøsse) på engelsk, fordi de liknet [[viktoriatiden]]s pepperkværner. Fordelen med disse våpnene i forhold til de tidligere flintlåsrevolverne var at perkusjonsmekansmen tillot at hvert løp kun hadde en enkel nippel med en fenghette. Ved avfyring slo en flat hane på fenghetta som satte av kruttladningen, slik at en enkel mekanisme med hane kunne avfyre alle løp etter tur ved å vri et nytt løp opp foran mekanismen. Disse våpnene var et stort framskritt over tidlige enkeltskuddspistoler, men vekten på løpene gjorde dem tunge og satte begrensninger på [[kaliber]] og antall skudd. Våpen med mer enn 4 skudd ville måtte ha for lavt kaliber til å være praktiske som militærvåpen.<ref name="Pollard" /> En åpenbar løsning som ville spare betydelig vekt om man kunne benytte et enkelt løp til alle skuddene, slik at selve tønna bare besto av [[Kammer (våpen)|kamrene]] med en enkelt mekanisme bak og et enkelt løp foran, tilsvarende de gamle flintlåsrevolverne. === Perkusjonsrevolvere === [[Fil:Transitional revolver.jpg|thumb|right|Tidlig engelsk perkusjonsrevolver. Arven fra [[pepperbox]]-pistolene er tydelig]] Som med ''pepperbox''-pistoler var det imidlertid utviklingen av perkusjonshetter som gjorde våpnene praktiske og små nok til å lage énhåndsvåpen. Dette ledet til en strøm av revolvere med høyere antall skudd og/eller grovere kaliber. Kalibre helt opp i 11 mm (kalliber .44) ble laget, og våpnene fikk derved nok slagkraft til å kunne brukes som militærvåpen. Slike revolvere ble ladet ved at hvert enkelt kammer i tønnen ble ladet med krutt og en rund blykule fra munningen, og fikk påsatt en perkusjonshette bak. Disse revolverne var derved [[Munningsladevåpen|forladere]]. Siden Collier allerede hadde et patent på revolver med separat tønne i England, ble det sådd tvil om Colts rett til å patentere sin revolver den 24. februar 1834. Saken ble prøvet i retten i Boston i 1851. Samuel Colt bidro til å gjøre revolveren så populær som den faktisk ble, takket være de mange forbedringene fra tidligere våpenmodeller og en gullkantet kontrakt med den amerikanske hæren. Sine gode egenskaper til tross solgte Colts første modell svært dårlig, og det var først i 1850 at revolveren ble ettertraktet over hele verden. === Fra perkusjon til patroner === [[Fil:Smith & Wesson .32 Rimfire.JPG|thumb|Tidlig [[Smith & Wesson]] patronrevolver for [[randtenning]]spatroner]] De første revolverne for metallpatroner var ''pepperbox'' våpen designet for å ta [[stifttenning]]spatroner. De kom på markedet i Frankrike på 1840-tallet. Selv om stiftenningsrevolvere ble produsert i Storbritannia og andre europeiske land, ble de først og fremst laget i Frankrike. Slike revolvere ble solgt over hele verden, blant annet kjøpte Norge [[Lefaucheux M1858]]-revolvere til marinen og postvesenet i 1858 og til Hæren i 1864. Stiftenningspatronene var imidlertid krunglete både å lage og å lade, og ble etter hvert faset ut til fordel for mer moderne patroner. I 1856 kjøpte [[Smith & Wesson]] en patent for revolvere med tønner der kamret var boret helt igjennom, slik at det kunne lades bakfra med metallpatroner. I motsetning til de gamle stiftenningsrevolverne kunne Smith & Wessons våpen ta patroner med [[randtenning]]. Disse revolverne hadde en underlig mekanisme der rammen var hengslet rett bak løpet og kunne tippes opp. Disse revolverne var lite praktiske, og randtenningspatronenen hadde begrenset slagkraft. Den amerikanske hæren fortsatte derfor å bruke de gamle munnladingsrevolverne. Smith & Wesson var uansett på dette tidspunktet et lite foretak som ikke kunne møte den store etterspørselen. Colt kunne ikke produsere revolvere for metallpatroner, siden Smith&Wesson hadde patentet. Først i 1873 gikk patentet ut, og Colt produserte sin første modell for metallpatroner, den berømte [[Colt Single Action Army Revolver|Colt Army 1873]], bedre kjent som «Peacemaker». Norge hadde [[Lefaucheux M1858|Lefaucheux-revolvere]] fra 1859 og fram til 1893 og deretter [[Nagantrevolver]] som standard håndvåpen for de militære styrker fram til 1914, da [[Kongsberg Colt]] overtok. Naganten ble brukt i hvert fall frem til slutten av [[den andre verdenskrig]]. I dag er revolvere populære innen feltskyting. En mye brukt [[kaliber]] er [[.38 Special]]. Smith&Wesson er den mest populære revolver på markedet, og finnes i svært mange utgaver av kaliber, løpslengde, rammestørrelse, sikter, avtrekk osv.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon