Redigerer Revolusjonsdebatten (avsnitt)

== Burkes ''Reflections'' ==

[[Fil:PaineRightsOfMan.png|thumb|left|Forsiden til den første utgaven av Thomas Paines ''Rights of Man'']]

Burke skrev dels som et tilsvar til en preken av presten Richard Price og argumenterte for at en revolusjon som den i Frankrike lett kunne føre til mer undertrykking. Burke hadde tidligere støtte [[Whig (historisk britisk parti)|whig-partiet]], han hadde vært kritisk til kongemakten, han hadde støttet de amerikanske revolusjonære og han hadde kritisert korrupsjon og vanstyre i [[Det britiske Ostindiske kompani|britisk India]], mange i Storbritannia forventet derfor at han ville støtte revolusjonen i Frankrike. Når han ikke gjorde det så sjokkerte det almenheten og de fleste av hans venner og støttespillere. Burkes bok var en suksess, på tross av en stiv pris (3 shilling) så ble 30&nbsp;000 eksemplarer solgt på to år.

Burkes pamflett forsvarte prinsipper som: «patriarkalsk ledelse, lojalitet, ridderlighet, prinsippet om arv» og eiendomsrett. Liberale motstandere som William Godwin, Thomas Paine og Mary Wollstonecraft argumenterte i stedet for republikansk styresett, jordbrukssosialisme og anarki. De fleste av de som i debatten ble regnet som radikale delte de samme ideene, «en følelse av personlig frihet og selvstendighet», «troen på borgerlige dyder», hat mot korrupsjon, motstand mot krig fordi det bare tjente makthaverne, kritikk av monarkiet og adelsskapet med dets antatte ønske om å ta makt fra [[Underhuset (Storbritannia)|underhuset]]. 

Burke kritiserte de mange britiske intellektuelle og skribenter som hadde støttet de innledende fasene av den franske revolusjonen. De radikale så utviklingen i Frankrike som tilsvarende Storbritannias egen [[Den ærerike revolusjon|ærerike revolusjon]] i 1688. Burke mente imidlertid at en mer passende sammenligning var [[den engelske borgerkrigen]] (1642–1651) hvor [[Karl I av England]] ble henrettet i 1649. Han så den franske revolusjon som et voldelig opprør mot en legitim regjering og holdt det syn at borgerne kun i unntakstilfelle har rett til å gjøre opprør. Sivilisasjon og styresett hevdet Burke, er et resultat av sosial og politisk konsensus, deres tradisjoner kan ikke utfordres, resultatet vil bli [[anarki]].