Redigerer Rettsvitenskap (avsnitt)

== Rett og samfunn ==
Menneskelige samfunn med godt utviklede rettssystemer betegnes gjerne som [[Rettsstat|rettsstater]]. Her har man tatt i bruk et rettssystem med dets tilhørende [[Rettsregel|rettsregler]], for å organisere samfunnets lovgivning og beskytte menneskers lovgitte rettigheter. I tillegg til regler som sier hvordan borgerne skal oppføre seg, såkalt pliktregler, er det dessuten nødvendig med et maktapparat{{tr}} som sørger for at de blir etterlevet, og som sanksjonerer overtredelser. Slike sanksjoner kan være [[straff]], men også sivile midler slik som [[erstatningsansvar]] og lignende.

Mange regler kan anses universelle, ved at de gjelder i alle eller de aller fleste rettssamfunn. Dette omfatter blant annet slikt som at [[Pacta sunt servanda|avtaler skal holdes]], og at [[drap]] og [[tyveri]] er straffbart. Ser man lenger utover vil man imidlertid se at reglene vil være nokså forskjellige fra sted til sted; det finnes således ikke noen universalrett{{tr}}. Dette kommer som følge av at reglene i første rekke blir til som et resultat av en lovgivningsprosess, samt praksis og lignende som vil være forskjellig fra sted til sted. Denne deskriptive synsvinkelen atskiller seg i vesentlig grad fra [[naturrett]]stenkningen, som var populær på 1700-tallet{{tr}}. Tenkerne som forfektet denne teorien mente at rettsreglene var naturgitte og kom som et resultat av menneskelig fornuft{{tr}}. Dette kan nok være en vakker tanke, men i dag er de fleste samfunn kommet frem til at virkeligheten ikke kan oppfattes på denne måten{{tr}}.