Redigerer Rettsstat (avsnitt)

== Historikk ==

=== Antikken ===
Ideen om en stat regulert av lover og der alle borgere ble sikret rettssikkerhet oppsto allerede i den [[Den greske antikken|greske antikken]]. [[Opplysningstiden|Opplysningstidens]] filosofer tok senere utgangspunkt i naturrettslæren fra antikken. Hvert menneske ble født med grunnleggende rettigheter. Det dreide seg om før- eller overstatlige rettigheter. Det var ikke staten som ga disse rettighetene, men den kunne garantere dem.<ref>{{Kilde www|url=http://www.bpb.de/politik/grundfragen/deutsche-demokratie/39300/rechtsstaat?p=all|tittel=Rechtsstaat|besøksdato=8. september 2018|forfattere=Horst Pötzsch|dato=15. desember 2009|forlag=Bundeszentrale für politische Bildung|sitat=Die Idee eines Staates, in dem das Gesetz herrscht und der allen Bürgerinnen und Bürgern Rechtssicherheit gewährleistet, entstand schon in der griechischen Antike. Die Philosophie der Aufklärung nahm die gleichfalls aus der Antike stammende Naturrechtslehre wieder auf: Jeder Mensch besitzt in seiner Natur begründete, angeborene Rechte. Es sind vor- oder überstaatliche Rechte, die der Staat nicht verleihen, sondern nur garantieren kann.}}</ref>

I [[Sofokles]] drama «[[Antigone (skuespill)|Antigone]]», kritiserer [[Antigone]] kong [[Kreon]] for å ha begravet hennes bror på slagmarken i strid med gudenes evige uskrevne lover.<ref name=":3">{{Kilde bok|tittel=Rettsstat og menneskerettigheter|etternavn=Aall|fornavn=Jørgen|utgiver=Fagbokforlaget|år=2018|isbn=9788245024180|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=21|kapittel=Nasjonalt og internasjonalt baserte menneskerettigheter|sitat=}}</ref>

=== Folkesuverenitetsprinsippet ===
[[Folkesuverenitetsprinsippet]] ble formulert av [[John Locke]] i «Two Treatises of Government» fra 1689. Menneskene er født frie og gir ikke fra seg mer av denne friheten enn det som er nødvendig for å forme et samfunn. Dette prinsippet utgjør grunnlaget for all maktanvendelse. Locke sto i opposisjon til fyrstenes makt. Det fulgte også av hans folkesuverenitetsprinsipp at folket kunne vedta en konstitusjon der et mindretall av folket hadde et vern mot flertallet.<ref name=":3" /> 

I et [[demokrati]] blir den lovgivende makt valgt av folket. Den lovgivende makt setter igjen skranker for hva den dømmende makt kan foreta seg, og gjennom nasjonalforsamlingens kontroll har folket dessuten kontroll over den utøvende makt. På denne måten er i prinsippet folkets suverenitet ivaretatt i hele den rettsstatlige modell.

=== Maktfordelingsprinsippet ===
[[Charles Montesquieu]] beskriver maktens tredeling i sitt verk «Om lovenes ånd» fra 1748. Han deler statsmakten i [[den lovgivende makt]], [[den utøvende makt]] og [[den dømmende makt]]. Domstolene kunne ikke sette lovene til side, de skulle uttale lovens ord. Domstolenes uavhengighet la imidlertid grunnlaget for en utvikling der individets stilling i forholdet til statsmakten var styrket. Dette ble siden kjernen i rettsstaten, nemlig at borgerne kan prøve for domstolen om makten er anvendt i samsvar med loven, og at loven er i samsvar med rettsregler av høyere rang, grunnlov og menneskerettigheter.<ref name=":3" />

=== Tyskland ===
Ordet rettsstat er oversatt fra tysk, ''Rechtsstaat''. Det tyske ordet ble antakelig første gang tatt i bruk i 1798, men kom for alvor i forgrunnen ved hjelp av [[Robert von Mohl]]. Mohl var justisminister i [[Karl zu Leiningens regjering]], som også var den første [[Den midlertidige sentralregjering|midlertidige sentralregjering]] under [[Frankfurtparlamentet]].<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016021208081|tittel=Politisk ideologi|forfatter=Seip, Jens Arup|fornavn=|forlag=Universitetsforlaget|år=|isbn=8200070867|utgivelsessted=Oslo|side=127, 128|sider=|kapittel=Rettsstaten. En studie i begrepsdannelse og begrepsforvirring.|sitat=|utgivelsesår=1988}}</ref> Bakgrunnen for bruken av begrepet var en økende reaksjon mot privilegier og enevelde som vokste frem i europeiske samfunn mot slutten av 1700-tallet.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016021208081|tittel=Politisk ideologi|forfatter=Seip, Jens Arup|fornavn=|forlag=Universitetsforlaget|år=|isbn=8200070867|utgivelsessted=Oslo|side=147|sider=|kapittel=Rettsstaten. En studie i begrepsdannelse og begrepsforvirring.|sitat=|utgivelsesår=1988}}</ref> Ordet ble brukt i en løs betydning om en ordnet stat. Motsatsen var despotiet.<ref name=":0" />

På 1800-tallet var det borgerskapet i Tyskland som kjempet for den liberale rettsstaten. De ønsket sikkerhet for sine næringsinteresser mot inngripen fra monarkiet. Liberalismen krevde tilsidesettelse av alle skranker som sto i veien for individets frihet. Staten skulle begrense seg til å sikre den politiske og den næringsmessige frihet.<ref>{{Kilde www|url=http://www.bpb.de/politik/grundfragen/deutsche-demokratie/39300/rechtsstaat?p=all|tittel=Rechtsstaat {{!}} bpb|besøksdato=2018-09-09|forfattere=|dato=15. desember 2009|fornavn=Horst|etternavn=Pötsch|språk=de|forlag=Bundeszentrale für politische Bildung|sitat=Das wirtschaftlich aufstrebende Bürgertum hat die Prinzipien des liberalen Rechtsstaates im Kampf gegen den monarchischen Obrigkeitsstaat, der die Bürger als Untertanen bevormundete, durchgesetzt. Die politische Ideologie des Bürgertums, der Liberalismus, forderte die Beseitigung aller Schranken, die die Selbstentfaltung des Individuums behinderten. Der Staat sollte sich darauf beschränken, die politische Freiheit und die ungehinderte wirtschaftliche Betätigung der Bürger zu garantieren.}}</ref>De grunnleggende frihets- og likhetsprinsipper i rettsstaten, tilsa at produsent så vel som konsument, skulle kunne drive sin virksomhet uten innblanding fra staten. Den sosiale ulikhet og nød som den tøylesløse kapitalismen på 1800-tallet medførte, førte også til krav om at staten grep inn i næringsfriheten.<ref name=":4" />

Den nasjonalsosialistiske tid i Tyskland (1933–1945) og det påfølgende kommuniststyrte DDR (1949–1990), viste at den formelle binding mellom stat og lov ikke var tilstrekkelig for å sikre borgerne er reelt vern. Nasjonalsosialistenes lovgivning fra deres [[Nasjonalsosialistenes fullmaktslov|fullmaktslov]] til raselovene, gikk motsatt vei av å verne individet mot den vilkårlige makt. I DDR gjaldt sosialistisk lovgivning (sozialistische Gesetzlichkeit) som skulle tjene partiet og ikke individet. Den formelle lovstat måte derfor gis et reelt innhold for å tilfredsstille kravene til en rettsstat. Etter den grunnlov ([[Grundgesetz]]) som ble vedtatt for Forbundsrepublikken Tyskland (Vest-Tyskland) i 1949, er det [[Menneskeverd|menneskeverdet]] som har høyest rang av de verdier som grunnloven verner.<ref>{{Kilde www|url=http://www.bpb.de/politik/grundfragen/deutsche-demokratie/39300/rechtsstaat?p=all|tittel=Rechtsstaat {{!}} bpb|besøksdato=2018-09-09|fornavn=Bundeszentrale für politische|etternavn=Bildung|språk=de}}</ref> 

I 1949 kom ordet rettsstat inn i landets grunnlov. Samtidig fikk også [[Sosialstat|sosialstaten]] et grunnlovsmessig vern. Tysklands delstater skal etter grunnloven være «sosiale rettsstater».<ref>{{Kilde www|url=http://www.bpb.de/politik/grundfragen/deutsche-demokratie/39300/rechtsstaat?p=all|tittel=Rechtsstaat {{!}} bpb|besøksdato=2018-08-23|forfattere=|dato=|fornavn=Bundeszentrale für politische|etternavn=Bildung|språk=de|forlag=|sitat=Artikel 28 (1) Die verfassungsmäßige Ordnung in den Ländern muß den Grundsätzen des republikanischen, demokratischen und sozialen Rechtsstaates im Sinne dieses Grundgesetzes entsprechen. (...)}}</ref> Ifølge [[Jens Arup Seip]] ble det tyske begrepet rettsstat på denne bakgrunn uklart («et ord uten konturer og en møllesten rundt halsen til tysk rettsvitenskap»).<ref name=":1" />

=== Skandinavia ===
Rettsstaten ble i Norge innført ved grunnloven av 1814 og etableringen av [[Embetsmannsstaten|embetsmansstaten]]. Det karakteristiske ved denne formen for rettsstat var at den var laget for å beskytte borgernes frihet og vern mot autoriteten. Det var viktigere å kontrollere makten, enn hvem som deltok i maktutøvelsen.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Sejersted, Francis | utgivelsesår = 1984 | tittel = Demokrati og rettsstat | isbn = 8200072762 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071601080 | side = 49}}</ref>

I 1814 var det ingen konflikt mellom demokratiet og rettsstaten. Det felles formål var å begrense og kontrollere kongens makt.<ref name=":2" />

Utover i hundreåret endret dette seg.  Stortinget overtok den positive makt, og kongen inntok en mer negativ maktposisjon, slik man vanligvis anser å være rettsstatens funksjon. Objektivt sett forelå en interessemotsetning mellom den maktblokkerende rettsstaten og det progressive demokratiet. Ved innføringen av [[Parlamentarisme|parlamentarismen]] i 1884, var dette hovedtemaet.<ref name=":2">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1979 | tittel = Historisk tidsskrift. 1979 Nr. 1 58 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2014092382063_001 | side = 41}}</ref>

Ved fremveksten av fascistiske og kommunistiske bevegelser i tiden mellom første og andre verdenskrig, var en motsetning mellom rettsstat og demokrati ikke lenger tydelig. Rettsstaten og demokratiet hadde felles front mot totalitære krefter.<ref name=":2" />

I Skandinavia ble begrepet rettsstat ikke tatt hyppig i bruk før etter [[første verdenskrig]]. I samfunnsdiskusjonen er det hovedsakelig blitt anvendt av ikke-jurister. I Sverige ble det tatt i bruk allerede i 1835 som motsats til «Valdsstat». [[Arne Garborg|Garborg]] anvendte ordet rettsstat i 1878. Etter tysk mønster anså Garborg at rettsstaten var truet av politistaten, representert ved det norske byråkratiet.<ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016021208081|tittel=Politisk ideologi|forfatter=Seip, Jens Arup|fornavn=|forlag=Universitetsforlaget|år=|isbn=8200070867|utgivelsessted=Oslo|side=141|sider=|kapittel=Rettsstaten. En studie i begrepsdannelse og begrepsforvirring.|sitat=|utgivelsesår=1988}}</ref>

Blant norske jurister var [[Ebbe Hertzberg]] den første som tok ordet i bruk, i 1890.  Hverken [[Frede Castberg]] eller [[Johs. Andenæs]] bruker ordet rettsstat i sine hovedverker i statsrett.<ref name=":1" />

I [[Knophs oversikt over Norges rett]] (1998) er det vist til at i en rettsstat er myndighetene både bundet og begrenset av [[rettsregler]]. Myndighetene kan ikke handle slik de selv finner for godt eller på alle områder de synes de kunne handle. Statens indre maktutøvelse må også være styrt av rettsregler, og det må finnes rettsregler som regulerer forholdet mellom borgerne.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008080504075|tittel=Knophs oversikt over Norges rett|forfatter=Knoph, Ragnar|fornavn=|etternavn2=Mæstad|fornavn2=Ola|etternavn3=Arnesen|fornavn3=Finn|forlag=Universitetsforl.|år=|isbn=8200229351|utgivelsessted=|side=5|sider=|kapittel=|sitat=|utgivelsesår=1998}}</ref>