Redigerer Rettssaken mot Adolf Eichmann (avsnitt)

==Bakgrunn==
===Eichmanns karriere i naziregimet===
Eichmann var offiser i [[Schutzstaffel]] og var før og under andre verdenskrig sjef for jødesaker i [[Reichssicherheitshauptamt]] (RSHA). Han organiserte identifisering og transport av dem som skulle sendes til [[konsentrasjonsleir|utryddelsesleirene]] fra Vest-Europa og Balkan. Under [[holocaust i Ungarn]] var han selv tilstede, og hadde tilsyn med [[Deportasjon|deportering]] av {{formatnum:437000}} mennesker til utryddelsesleirer i det okkuperte [[Polen]]. Før massemordet begynte ledet han kontorene for tvungen jødisk utvandring i Wien, Praha og Berlin.

===Rettsoppgjør etter holocaust===
{{utdypende|Rettsoppgjør etter Holocaust|Ansvar for holocaust}}
Rettsoppgjøret etter Holocaust skjedde i flere faser og på ulike arenaer. Det foregikk for det første i Tyskland straks etter krigen, i regi av [[Den allierte okkupasjonen av Tyskland|de allierte okkupasjonsmaktene]]. Dette oppgjøret fortsatte i regi av tyske myndigheter etter at Forbundsrepublikken ([[Vest-Tyskland]]) fikk suverenitet. Endelig foregikk det rettsoppgjør i de landene som var berørt av folkemordet. Rettsoppgjøret er særlig kjent for [[Nürnbergprosessen]] (hovedprosessen mot topplederne) samt de etterfølgende prosessene i [[Nürnberg]], blant annet [[Einsatzgruppenprosessen]].<ref name="Pendas" /> Einsatzgruppeprosessen omfattet 24 ledere fra Einsatzgruppen og var den eneste av [[Nürnbergprosessene]] som kun omhandlet holocaust, og disse lederne ble i praksis tiltalt for over 1 million mord.<ref name="Winicki" /> 

De fleste forbrytere fra nazistenes regime ble aldri stilt rettslig til ansvar. En stor del av de som de allierte og den amerikanske okkupasjonsmakten dømte til fengselsstraff slapp ut lenge før straffen var sonet.<ref name="Winicki" /> Mot slutten av 1950-årene var det nesten ingen nazister i fangenskap noe sted i Europa. Fra slutten av 1950-årene ble det innledet en serie nye rettsprosesser, særlig i Vest-Tyskland. [[Zentrale Stelle der Landesjustizverwaltungen zur Aufklärung nationalsozialistischer Verbrechen|Sentralkontoret for etterforskning av nazistiske forbrytelser]] ble etablert i denne perioden. [[Fritz Bauer (jurist)|Fritz Bauer]], leder av påtalemakten (tysk: ''Generalstaatsanwaltschaft'') i [[Hessen]] med kontor i [[Frankfurt am Main]], var sentral i gjennomføring av de vesttyske prosessene rundt 1960.<ref name="Pendas" />

====Juridisk grunnlag====
[[De allierte (andre verdenskrig)|De allierte]] fastsatte i London-charteret (også kalt Nürnberg-charteret) av 8. august 1945, hvordan rettsforfølgelsen av ledende krigsforbrytere (engelsk: ''major war criminals'') i [[Nürnbergprosessen]] skulle foregå. Charteret omhandlet tiltale på grunnlag av forbrytelser mot freden, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.<ref name="Winicki" /> London-charteret avviste «ordre ovenfra» (engelsk: superior order) som grunnlag for frikjennelse, bare som formildende omstendighet.<ref name="doi.org">{{Kilde artikkel|tittel=Putative Threat to National Security as a Nuremberg Defense for Genocide|publikasjon=The ANNALS of the American Academy of Political and Social Science|doi=10.1177/000271628045000106|url=https://doi.org/10.1177/000271628045000106|dato=1980|forfattere=|fornavn=Robert|etternavn=Wolfe|via=|serie=1|språk=en-US|bind=450|hefte=|sider=46–67|issn=0002-7162|besøksdato=2020-08-09|sitat=Nor could he claim "superior orders" because the IMT (London) Charter ruled out such a defense, except as miti gation. Ohlendorf and some of his fellow defendants in the same case contended that they were convinced at the time that Soviet Jewry was a mainstay of bolshevism and therefore constituted a direct threat to the security of the Third Reich.}}</ref> Tiltalen i Einsatzgruppeprosessen (1947) baserte seg på den foregående Nürnbergprosessen, samt på [[Genèvekonvensjonene]], [[Haag-konvensjonene av 1899 og 1907]], og internasjonal sedvanerett. [[Folkemord]] var ikke et konkret punkt i tiltalen og betegnelsen folkemord (engelsk: genocide) ble ikke brukt.<ref name="Wolfe" /><ref name="Earl2016" /> [[Folkemordkonvensjonen]] ble vedtatt i 1948. Det er bred enighet om at prosessene i Nürnberg beviste folkemord.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Prosecuting genocide before the Genocide Convention: Raphael Lemkin and the Nuremberg Trials, 1945–1949|publikasjon=Journal of Genocide Research|doi=10.1080/14623528.2013.821225|url=https://doi.org/10.1080/14623528.2013.821225|dato=2013-09-01|forfattere=|fornavn=Hilary|etternavn=Earl|via=|serie=3|bind=15|hefte=|sider=317–337|issn=1462-3528|besøksdato=2020-08-09|sitat=As ideological soldiers of the Third Reich they had killed one million civilians, mainly Jews, between June 1941 and July 1943, clear evidence of genocide according to Lemkin's definition of the crime that was circulating in Nuremberg at the time. Even though ‘genocide’ had been articulated when this trial began, the Nuremberg prosecutors did not fully employ it at trial.}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Flaws in the Nuremberg Legacy: An Impediment to International War Crimes Tribunals' Prosecution of Crimes Against Humanity|publikasjon=Holocaust and Genocide Studies|doi=10.1093/hgs/12.3.434|url=https://academic.oup.com/hgs/article/12/3/434/612717|dato=1998-12-01|forfattere=|fornavn=Robert|etternavn=Wolfe|via=|serie=3|språk=en|bind=12|hefte=|sider=434–453|issn=8756-6583|besøksdato=2020-08-09|sitat=For despite their legacy, the Nuremberg trials did accomplish what all later war crimes prosecutions have attempted: they produced incontrovertible evidence of genocide.}}</ref>

Rettsoppgjøret i Nürnberg var radikalt nyskapende ved at statlige aktører kunne eller måtte stilles til ansvar og de ikke lenger var beskyttet nasjonal [[suverenitet]]. I den tradisjonelle modellen var staten håndhever av lov overfor individer. Internasjonal straffeforfølgelse av personer ble dermed ansett som umulig uten å overskride statenes suverenitet slik man mente «[[det westfalske systemet]]» ble etablert ved [[Freden i Westfalen]]. Etter Nürnberg formulerte [[Karl Jaspers]] begrepet forbryterstaten (tysk: ''Verbrecherstaat'') i tilfeller der staten selv er den ledende gjerningspersonen snarere enn håndhever av lov og orden.<ref name="Douglas">{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/j.ctt9qd0zg|kapittel=From IMT to NMT: The Emergence of a Jurisprudence of Atrocity|side=276-292|tittel=Reassessing the Nuremberg Military Tribunals: Transitional Justice, Trial Narratives, and Historiography on JSTOR|besøksdato=2021-09-18|forfattere=Douglas, Lawrence|dato=2014|språk=en|verk=www.jstor.org|forlag=Berghahn Books|redaktør=Kim C. Priemel og Alexa Stiller|=sitat=The contact with Nazi crimes revolutionized law by creating the exigent need, if not the theoretical apparatus, for puncturing this shield of sovereignty. Today we accept without argument the idea that state actors responsible for atrocities should have to answer for their conduct in courts of criminal law—be they domestic, international, or of a hybrid character. But we run the risk of forgetting how deeply radical this idea was before the trial of the major Nazi war criminals before the International Military Tribunal (IMT) in Nuremberg.}}</ref>

Under Nürnbergprosessen ble det satt presedens for at ordre ovenfra (''superior order'') ikke holdt som forsvar. London-charteret (også kalt Nürnberg-charteret) av 8. august 1945 etablerte the International Military Tribunal (IMT) og fastsatte hvordan rettsforfølgelsen av ''major war criminals'' i Nürnberg skulle foregå. Charteret omhandlet tiltale på grunnlag av forbrytelser mot freden, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.<ref name="Winicki" /> London-charteret for IMT avviste «ordre ovenfra» (engelsk: ''superior order'') som grunnlag for frikjennelse, bare som formildende omstendighet.<ref name="doi.org"/>

====Eichmanns samarbeidspartnere====
SS-offiser [[Dieter Wisliceny]] arbeidet sammen med Eichmann, blant annet ved gjennomføring av [[holocaust i Ungarn]] og i [[Holocaust i Hellas|Hellas]]. Wisliceny ble etter [[andre verdenskrig]] dømt til døden og hengt i Bratislava i 1948.<ref name="Braham">Braham, R. L. (2000). ''The politics of genocide: The Holocaust in Hungary''. Wayne State University Press.</ref> [[Alois Brunner]], en østerriksk SS-offiser, var en av Eichmanns nære medarbeidere. Etter å ha arbeidet for amerikanske okkupasjonsstyrker flyktet han til [[Syria]] og døde i Damaskus som gammel mann.<ref>{{Kilde avis|tittel=NS-Verbrecher Alois Brunner: Elender Tod im syrischen Asyl|url=https://www.welt.de/politik/deutschland/article161072945/NS-Verbrecher-Brunner-erlitt-in-Syrien-einen-elenden-Tod.html|dato=2017-01-11|besøksdato=2019-03-30|etternavn=|avis=Die Welt|fornavn=|side=|sitat=Brunner arbeitete zwei Jahre für die US-Besatzung in Deutschland, 1953 flüchtete er nach Ägypten und von dort aus nach Syrien, wo er den Schutz der politischen Führung genoss. Er soll der syrischen Geheimpolizei als Berater gedient und dabei vor allem die Verhör- und Foltermethoden der Nazis weitergegeben haben.}}</ref><ref>Niclas Sennerteg (2014): ''Hakkorset och halvmånen: nazister i Mellanöstern''. Stockholm: Natur & Kultur. ISBN 978-91-27-13260-3</ref> Brødrene [[Rolf Günther (SS-offiser)|Rolf Günther]] (selvmord 1945) og [[Hans Günther (SS-offiser)|Hans Günther]] (drept i 1945) var begge SS-offiser og arbeidet for Eichmann med deportasjoner fra Hellas og Bøhmen.{{Sfn|Reynolds|1961|p=98-99}}<ref>{{Kilde avis|tittel=The Last of the Unjust review – Claude Lanzmann’s profound reflections on Theresienstadt and the Holocaust|url=https://www.theguardian.com/film/2015/jan/11/last-of-unjust-review-claude-lanzmann-theresienstadt-holocaust|avis=The Observer|dato=2015-01-11|besøksdato=2020-02-12|issn=0029-7712|språk=en-GB|fornavn=Mark|etternavn=Kermode|fornavn2=|etternavn2=|side=|sitat=…. to interview Benjamin Murmelstein, the only surviving president of the Jewish Council in Theresienstadt – Adolf Eichmann’s so-called “model ghetto” in which thousands died in appalling squalor, while many more were transported on to death camps in “the East”.}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Theresienstadt 1941–1945: The Face of a Coerced Community|publikasjon=The European Legacy|doi=10.1080/10848770.2018.1558846|url=https://doi.org/10.1080/10848770.2018.1558846|dato=2019-02-17|forfattere=|fornavn=Arthur|etternavn=Shostak|via=|serie=2|bind=24|hefte=|sider=246–248|issn=1084-8770|besøksdato=2020-02-12|sitat=}}</ref> SS-offiser [[Theodor Dannecker]], som samarbeidet med Eichmann blant annet om holocaust i Ungarn, tok sitt eget liv i desember 1945 i amerikansk varetekt.<ref>Longerich, P. (2010). ''Holocaust: The Nazi persecution and murder of the Jews.'' Oxford University Press, Oxford.</ref><ref>Seibel, W. (2016). ''Persecution and Rescue: The Politics of the “Final Solution” in France, 1940-1944.'' University of Michigan Press.</ref>

SS-lederne [[Heinrich Himmler]] og [[Odilo Globocnik]] tok sine egne liv i alliert [[Varetektsfengsling|varetekt]]. Gestapo-sjef [[Heinrich Müller]] forsvant i krigens siste dager. [[Ernst Kaltenbrunner]], leder av [[Reichssicherheitshauptamt]] (RSHA), ble dømt og henrettet i Nürnberg.

I Ungarn ble hovedmennene bak jødeutryddelsen [[László Baky]], [[László Endre]], [[László Bárdossy]], [[Béla Imrédy]], [[Ferenc Szálasi]], [[Döme Sztójay]] og [[László Ferenczy]] dømt og henrettet etter krigen.<ref name="Klajn">Klajn, L. (2007). ''The Past in Present Times: The Yugoslav Saga.'' University Press of America, s. 54.</ref> {{sfn|Braham|2000|page=256-257}}<ref>{{Kilde www|url=https://collections.ushmm.org/search/catalog/pa1049319|tittel=A Hungarian official reads the death sentence of former Prime Minister Dr. Laszlo V. Bardossy prior to his execution in the courtyard of the Academy of Music in Budapest. - Collections Search - United States Holocaust Memorial Museum|besøksdato=2020-12-09|verk=collections.ushmm.org}}</ref><ref>Bartrop, P. R., & Grimm, E. E. (2019).'' Perpetrating the Holocaust: Leaders, Enablers, and Collaborators''. ABC-CLIO, s. 278.</ref><ref>{{Kilde www|url=https://collections.ushmm.org/search/catalog/irn1000596|tittel=Execution of War Criminals - Collections Search - United States Holocaust Memorial Museum|besøksdato=2019-09-26|forfattere=|dato=|verk=collections.ushmm.org|forlag=|sitat=Kommentar: Filmopptak av henrettelsen av Szalasi. Han ble hengt med pålemetoden.}}</ref> [[Kurt Becher]] unnslapp rettsforfølgelse og ble senere en velstående forretningsmann, til tross for at han var SS-offiser og kommissær for de tyske konsentrasjonsleirene. Becher vitnet i rettssaken mot Eichmann uten å reise til Israel.<ref>{{Kilde www|url=https://www.spiegel.de/spiegel/print/d-43365484.html|tittel=SS-BECHER : Ärger mit Blaupapier - DER SPIEGEL 33/1961|besøksdato=2020-11-07|verk=www.spiegel.de}}</ref><ref name="urn.nb.no">{{ Kilde bok | forfatter = Arendt, Hannah | utgivelsesår = 1998 | tittel = Eichmann i Jerusalem: en beretning om det ondes banalitet | isbn = 8253020139 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Pax | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009031004002 | side = }}</ref> [[Miklós Horthy]], Ungarns «riksforstander» til 1944, og [[Otto Winkelmann]], SS- og politisjef (HSSPF) i Ungarn, ble ikke stilt til ansvar for holocaust i Ungarn.<ref name="Klajn" /><ref>Deák, I., Gross, J. T., & Judt, T. (2000). ''The politics of retribution in Europe: World War II and its aftermath''. Princeton University Press.</ref> SS-general [[Edmund Veesenmayer]] ble i Nürnberg dømt til fengsel og slapp ut i 1951.<ref>Bartrop, P. R., & Grimm, E. E. (2019).'' Perpetrating the Holocaust: Leaders, Enablers, and Collaborators''. ABC-CLIO, s. 297-299.</ref>

===Flukt i Tyskland og til Argentina===
Straks etter [[den allierte okkupasjonen av Østerrike]] og Tyskland ble Eichmann arrestert av amerikanske soldater. Han holdt sin fulle identitet skjult og ble oppfattet som harmløs. I 1946 stakk han av fra alliert varetekt, og holdt seg skjult nord i Tyskland til 1950.<ref name="Wistrich" /><ref name="Hagtvet2000" />{{Sfn|Reynolds|1961}} Eichmann var svært omstendelig og forsiktig da han skjulte seg i Tyskland. Han besøkte ikke familien en eneste gang før flukten til Argentina i 1950.<ref name="Browning2015" /> 

Ved å bruke falsk navn reiste Eichmann i begynnelsen av 1950 fra Tyskland til Italia. Han fikk hjelp av den bayerske [[Fransiskanerordenen|fransiskanermunk]]en Anton Weber<ref>{{Kilde www|url=https://www.raphaelswerk.de/startseite/startseite|tittel=Beratung für Auswanderer, Rückkehrer, Geflüchtete, Berufstätige die im Ausland leben möchten.|besøksdato=2021-09-05|dato=2021-08-10|språk=de-DE|verk=www.raphaelswerk.de}}</ref> som hadde nazisympatier.<ref name="Hagtvet2000" /> Eichmann fikk et humanitært pass fra [[den internasjonale Røde Kors-komiteen]] i [[Genève]] og et argentinsk visum under navnet «Riccardo Klement, tekniker». Hans falske pass ble i 2007 oppdaget i rettsarkivene i Buenos Aires av en student som gransket bortføringen av Eichmann i 1960.<ref name="Hagtvet2000" /><ref>{{Språkikon|en|Engelsk}} {{Kilde www
 |url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/americas/6700861.stm |tittel= Argentina uncovers Eichmann pass. A student has found the passport used by Nazi war criminal Adolf Eichmann to enter Argentina in 1950 |utgiver= [[BBC]] |forfatter= |dato= 29. mai 2007 |sitat= |besøksdato=13. mai 2009}}</ref><ref>{{Språkikon|no|Norsk}} {{Kilde www |url= http://www.nrk.no/nyheter/utenriks/1.2561899 |tittel= Fant passet til nazitopp |utgiver= NRK Nyheter |byrå= NTB |dato= 29. mai 2007 |sitat= |besøksdato=13. mai 2009
}}</ref> Passet ble overlevert Argentinas Holocaust-museum i Buenos Aires.<ref>{{Språkikon|po|Portugisisk}} {{Kilde www|url=http://www.fmh.org.ar/prensa/gacetillas/revista29.html|tittel=Nueva edición de la revista del Museo del Holocausto, Información de prensa — Buenos Aires, enero de 2008 (Se agradece su difusión)|utgiver=Holocaust-museet i Buenos Aires (Museo del Holocausto)|forfatter=|dato=|sitat=|besøksdato=13. mai 2009|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20080920154220/http://www.fmh.org.ar/prensa/gacetillas/revista29.html|arkivdato=2008-09-20}}</ref>

Eichmann ankom [[Buenos Aires]] i august 1950. Ved ankomsten innkvarterte han seg på det tyske pensjonatet Juhrman i [[forstad]]en [[Vicente López (Buenos Aires)|Vicente Lopez]]. Dette pensjonatet var spesielt innrettet mot nazistiske immigranter.<ref name="Cwik"/>

===Den første jakten i Europa===
Etter at sentrale nazistiske ledere som [[Adolf Hitler]], [[Heinrich Himmler]] og [[Reinhard Heydrich]] var døde, og Kaltenbrunner og kommandant for konsentrasjonsleiren [[Auschwitz-Birkenau]], [[Rudolf Höß]], ble stilt for retten, var Eichmann, [[Gestapo]]-sjef [[Heinrich Müller]] og [[Martin Bormann]], Hitlers personlige sekretær, de fremste nazilederne på frifot.{{Sfn|Reynolds|1961|p=30-35}}<ref name="SpiegelTrail" />{{Sfn|Mixon|2019|s=1}} Müller og Bormann forsvant og er antatt døde i mai 1945.<ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/biography/Martin-Bormann|tittel=Martin Bormann {{!}} German Nazi leader|besøksdato=2021-09-26|språk=en|verk=Encyclopedia Britannica}}</ref>

Eichmann var under andre verdenskrig nokså ukjent utenfor Tyskland. [[Haganah]], en jødisk paramilitær organisasjon, avhørte flyktninger som kom til [[Palestinamandatet|Palestina]] (det britiske Palestinamandatet) fra Tyskland, Ungarn og Polen, og hadde i 1943 dannet seg et klart bilde av at Eichmann var en sentral person i gjennomføringen av Holocaust. Blant de omkring 500 nazistene Haganah førte på en liste over krigsforbrytere var Eichmann høyt oppe. Gideon Rafael i Haganah reiste etter andre verdenskrig til London med detaljert informasjon basert på vitneerklæringer i [[Haifa]]. Informasjonen ble brukt blant annet i [[Nürnbergprosessen]]. De allierte visste i utgangspunktet lite om Eichmann, men fikk etterhvert informasjon fra overlevende og fra utvandrete til Palestina. Letingen etter Eichmann var forvirret av utallige rykter og av at en tjenestemann ved navn Ingo Eichmann også arbeidet ved RSHA.{{Sfn|Reynolds|1961|p=30-35}}<ref name="SpiegelTrail" /> Etter andre verdenskrig ble det spekulert i om Eichmann, med sin kunnskap om hebraisk og jødisk liv, hadde utgitt seg ut for å være en overlevende jøde fra en konsentrasjonsleir, og endog hadde emigrert til Palestina eller [[Egypt]].<ref name="Cwik"/><ref name="Poliakov" />

====Dieter Wislicenys rolle====
Amerikanske styrker arresterte i mai 1945 SS-offiseren [[Dieter Wisliceny]] i nærheten av [[Altausseer See]] i [[Steiermark]]. Han hadde vært en av Eichmanns nære medarbeidere. Overfor amerikanske okkupasjonsmyndigheter argumenterte Wisliceny med at Eichmann var i live og at han var for feig til å ta sitt eget liv, slik han skal ha snakket om mot slutten av andre verdenskrig. Wisliceny skisserte selv en plan for å oppspore Eichmann, blant annet ville han selv stå i spissen for en gjennomsøkning av alle krigsfangeleirer for å finne Eichmanns medarbeidere. Dernest ville Wisliceny lete opp Veronika («Vera») Eichmann som han var sikker på visste hvor ektemannen hadde gjemt seg. I fengselet i [[Bratislava]] utarbeidet Wisliceny over 20 tettskrevne sider med detaljer om Eichmann, inkludert øyefarge, gulltenner og arr.<ref name="Stangneth" />

Wisliceny tilbød seg å oppspore Eichmann, men myndighetene ville ikke løslate ham av den grunn. Wisliceny laget en liste over steder der han trodde Eichmann kunne ligge i dekning. Ledende agenter i Haganah forhørte Wisliceny i Bratislava om Eichmann. Haganah-agenten fikk en liste på kvinner som Wisliceny mente var beredte til å skjule Eichmann. Hos en av Eichmanns tidligere elskerinner fant Haganah på denne måten et fotografi av Eichmann.<ref name="Stangneth" />
[[Fil:Tuvia Friedman (adjusted).jpg|miniatyr|Nazijegeren [[Tvuiah Friedman]]<ref>{{Kilde avis|tittel=Tuviah Friedman, Tireless Pursuer of Nazis, Dies at 88|url=https://www.nytimes.com/2011/02/06/world/middleeast/06tuviah.html|avis=The New York Times|dato=2011-02-05|besøksdato=2021-08-31|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Douglas|etternavn=Martin}}</ref> i Wien, 1950.]]

====Haganahs og Israels rolle====
Haganah-agenter opererte dels under dekke av være tyske eller nederlandske nazister som snakket godt tysk. En mannlig agent fikk på denne måten innpass hos Vera Eichmann, og pleide selskapelig omgang med henne mens hun bodde i Bad Aussee. Agenten skaffet Vera en hushjelp med lyst hår og «arisk» utseende; hushjelpen var egentlig en jødisk jente som var agent for Haganah. Vera holdt stadig fast ved at mannen var død og avslørte ingenting mens hushjelpen hørte på.{{Sfn|Reynolds|1961|p=47}}

Agentene lokaliserte etter hvert Eichmanns far som drev en butikk i [[Linz]], og spurte hvor Adolf var. Faren holdt fast ved at sønnen var død. [[Simon Wiesenthal]], da en ung arkitekt, senere nazist-jeger, slo seg ned i Linz for å holde øye med Eichmanns far, og skygget personer som besøkte ham. Wiesenthal tok seg inn i farens leilighet og fant der et dokument som sammenfattet Adolf Eichmanns liv med hans egen håndskrift.{{Sfn|Reynolds|1961|p=48}}

Haganah-agenter reiste i 1946 til Østerrike for å lete etter Eichmanns familie. De fant Eichmanns kone og Eichmanns bror i Bad Aussee og fulgte etter dem til et bortgjemt hus. Der drepte de en mann de trodde var Eichmann. Etter noen uker ble det avklart at offeret ikke var Eichmann, men en annen SS-offiser som hadde medvirket til holocaust.{{Sfn|Reynolds|1961|p=30-34}}

Haganahs agenter la en plan for å kidnappe Vera Eichmann og sønnene i håp om at det ville «røyke ut» Eichmann. Planen ble forkastet av Haganahs hovedkvarter. Jakten på Eichmann ble deretter avbrutt da [[Palestinamandatet]] ble avsluttet og [[Israel]] ble opprettet i 1948. Haganahs agenter i Europa konsentrerte seg da om å skaffe våpen til den planlagte staten Israel. Med [[den arabisk-israelske krig i 1948]] ble jakten på Eichmann nesten glemt.{{Sfn|Reynolds|1961|p=51-54}} Israelske myndigheter fokuserte på hjemlige forhold og trakk ut mange av sine agenter i Østerrike.<ref name="SpiegelTrail" />

Yechiel Grienschpan, en partisanleder ved Lublin under andre verdenskrig, organiserte en gruppe på ti krigskamerater som jaktet på Eichmann. Gruppen lette etter Eichmann i Europa, Midtøsten og Sør-Amerika. Etter at Grienschpan ble drept i [[Vest-Tyskland]] under uklare omstendigheter i 1948 ble gruppen oppløst.{{Sfn|Reynolds|1961|p=34}}

I 2011 avdekket ''[[Der Spiegel]]'' at Israel allerede i 1949, hadde forberedt bortføring av Eichmann fra Østerrike. Bakgrunnen var rykte om at Eichmann planla besøk hos sin kone i Bad Aussee. En gruppe israelske kommandosoldater reiste til [[Salzburg]]. Der sto et fly klart, med sikte på å frakte Eichmann til Israel. Aksjonen var resultatløs fordi Eichmann befant seg i Nord-Tyskland. ''Der Spiegel'' fant opplysningene arkivmateriale etter [[Organisation Gehlen]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.spiegel.de/politik/ausland/ns-verbrecher-israelis-wollten-eichmann-aus-oesterreich-entfuehren-a-739731.html|tittel=NS-Verbrecher: Israelis wollten Eichmann aus Österreich entführen|besøksdato=2021-09-05|dato=15. januar 2011|fornavn=|etternavn=|språk=de|verk=Der Spiegel|sitat=Bereits 1949 wähnten Agenten sich am Ziel: Mit einem Flugzeug wollten sie ihn nach SPIEGEL-Informationen aus Österreich entführen. Die Maschine stand bereit - doch die Operation schlug fehl.}}</ref> 

====Amerikansk etterretning====
Den amerikanske okkupasjonsmakten fulgte etter krigen med på Eichmanns familie Altaussee og foreldrene i Linz. Jakten på forbrytere fra nazitiden avtok da den kalde krigen tiltok. Tidlig på 1950-tallet skrev [[Counterintelligence Corps]] i et notat om Eichmann at rettsforfølgelse av krigsforbrytere ikke lenger er en prioritert oppgave for amerikanske myndigheter.<ref name="SpiegelTrail" />

=== Argentina under Perón===
[[Fil:Juan Domingo Perón.jpg|miniatyr|President [[Juan Domingo Perón]] ønsket å skape et 
[[Argentina]] basert på «[[den kaukasoide rase|den hvite rase]]». Etter [[andre verdenskrig]] flyktet mange av nazismens forbrytere dit, deriblant Adolf Eichmann.{{byline|Foto: Ukjent|1946}}]]
Fra 1800-tallet var det en del utvandring fra den tysktalende delen av Europa til Argentina. Mange tysktalende argentinere ble etter første verdenskrig involvert i en politisk debatt om ''Heimat'' (hjemland) og ''Deutschtum'' («tyskhet»).<ref name="Cwik"/>

Argentinas sterke økonomi fikk president [[Juan Domingo Perón]] til å arbeide for uavhengighet fra USA og motvirke USAs dominans. Perón prøvde å tilnærme seg fascisten [[Francisco Franco]] i Spania som en fremtidig alliert. Perón fremmet innvandring med mål om såkalte «rasemessige forbedringer» ved å blande befolkningen med europeiske innvandrere.<ref name="Cwik"/>

Flere hundre nazister (anslag fra 200 til 800) flyktet til Argentina fra slutten av andre verdenskrig til 1955.<ref name="Schwanitz" /><ref name="Cwik"/><ref>Klich, I. (2019). Four Decades after the Capture in Buenos Aires of an Austrian from Linz: The Eichmann Affair in Memoirs, Argentinian Testimonies and Journalism (pp. 259-309). Oliver Rathkolb (red.): ''Revisiting the National Socialist Legacy''. Routledge.</ref> Perón mente at landet trengte ingeniører og offiserer og det er uklart om han tok i mot nazistiske forbrytere med vilje eller om han aksepterte dem av rent praktiske grunner.<ref name="SpiegelTrail" /> Ifølge ''Der Spiegel'' ble gamle nazister i den vesttyske utenrikstjenesten ofte stasjonert i Sør-Amerika der diplomatene beskyttet krigsforbrytere og andre nazister på flukt fra rettsoppgjør.<ref name="Beste">{{Kilde avis|tittel=From Dictatorship to Democracy: The Role Ex-Nazis Played in Early West Germany|etternavn2=Bönisch|fornavn6=Klaus|etternavn5=Fröhlingsdorf|fornavn5=Michael|etternavn4=Friedmann|fornavn4=Jan|etternavn3=Darnstaedt|fornavn3=Thomas|fornavn2=Georg|url=https://www.spiegel.de/international/germany/from-dictatorship-to-democracy-the-role-ex-nazis-played-in-early-west-germany-a-810207.html|etternavn=Beste|fornavn=Ralf|språk=en|issn=2195-1349|besøksdato=2021-09-23|dato=2012-03-06|avis=Der Spiegel|etternavn6=Wiegrefe}}</ref> Etter Perons død ble Argentina mindre gjestfrie overfor gamle nazister.<ref name="Schwanitz" />

===I Argentina===
Spesielle immigranter som Eichmann ble håndtert av «Sonderkommission Peralta» (grunnlagt 1946). De to tyskfødte forretningsfolkenen Guillermo Staudt og [[Horst Carlos Fuldner]] (tidligere SS-offiser) var også støttespillere.<ref name="Cwik"/> 

Eichmann kunne ikke spansk da han kom til Argentina, men lærte raskt. Eichmann, med dekknavnet Ricardo Klement, arbeidet kort tid som [[mekaniker]] i Buenos Aires.<ref name="Cwik"/> Han arbeidet et par år ved et vannverk i provinsen [[Tucumán]] i utkanten av Rio Potrero.<ref name="Hagtvet2000" /><ref name="Cwik"/><ref name="Laqueur" /> På jobben var han kjent som en ubetydelig, men respektert og pliktoppfyllende person.<ref name="Cwik"/>

Eichmann flyttet i oktober 1953 til [[Olivos, Buenos Aires|Olivos]] i nærheten av Buenos Aires. Sammenlignet med andre tyske innvandrere var karrieren til Eichmann ikke spesielt fremragende. Fra 1953 til 1960 hadde han en serie forskjellige jobber som var såvidt tilstrekkelig til å forsørge ham selv og familien. Eichmann og familien levde i beskjedne kår og hadde relativt lite omgang med nazieliten i Buenos Aires.<ref name="Hagtvet2000" /><ref name="Cwik"/><ref name="Laqueur" />

Hans kone Veronika (Vera) og sønnene kom til Argentina i 1952. I 1955 registrerte Veronika Eichmann seg under pikenavnet Liebl, men begynte et nytt liv som Catalina Klement. De flyttet til et lite leid hus i utkanten av Olivos.  I 1959 kjøpte Eichmann et landområde i Calle Garibaldi i forstedet Bancalari nær [[San Fernando de la Buena Vista]] der Eichmann bygget et hus som familien tok i bruk i 1960. Huset var på ett plan og hadde usedvanlig tykke murer og bare noen få vinduer, som stort sett alle var vendt bort fra gaten. Han fant en bedre betalt jobb hos [[Mercedes Benz]], hvor han startet som en kontorist og jobbet seg opp til en lederjobb.<ref name="Hagtvet2000" /><ref name="Cwik"/><ref name="Laqueur" />

En av agentene som fanget Eichmann fortalte senere at Mossad kjente til [[Josef Mengele]]s oppholdssted, men lot ham være fordi det kunne sette arrestasjonen av Eichmann i fare.<ref name="IrishTimes" /><ref>{{Kilde avis|tittel=Mossad-agent: Jeg lot Mengele gå|avis=Dagbladet.no|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/mossad-agent-jeg-lot-mengele-ga/66516090|besøksdato=2018-08-12|dato=2008-09-02|språk=no}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Interview with Mossad Agent: 'We Could Have Killed Mengele'|avis=Spiegel Online|url=http://www.spiegel.de/international/world/interview-with-mossad-agent-we-could-have-killed-mengele-a-576973.html|besøksdato=2018-08-12|dato=2008-09-08}}</ref>

''Der Spiegel'' anslår at det trolig var flere hundre personer i Buenos Aires som visste at Klement egentlig var Eichmann.<ref name="SpiegelArgentina" />