Redigerer Rettsoppgjøret i Danmark (avsnitt)

== Arrestasjoner ==
Den danske motstandsbevegelsen tok senere ansvaret for 25 [[drap]] som ble begått i forbindelse med arrestasjonene rundt 5. mai 1945. I tillegg kommer flere drap og [[mishandling]] som dokumenteres i [[arkiv]]ene, men som den gang ikke ble offentlig registrert.<ref>Ditlev Tamm: ''Retsopgøret efter besættelsen I'' (s. 161), 1984, ISBN 87-574-4261-4</ref>

I [[Rigsarkivet]] oppbevares Centralkartoteket<ref>[https://natmus.dk/museer-og-slotte/frihedsmuseet/historisk-viden/ofte-stillede-spoergsmaal/landssvigere/ Centralkartoteket,] [[Rigsarkivet]]</ref> som var utgangspunkt for arrestasjonene. I mai 1945 antok man at Centralkartoteket hadde kort på rundt 40.000 personer; siden flerdoblet tallet seg til 250.000. På noen fantes ett kartotekkort; på andre mange kort. Informasjon var i høy grad basert på rene rykter, med påskrifter som «''visstnok nazist''» og «''nazi ifølge anmeldelse av ukjent vognfører på linje 13 til frihetskjemper Leif Carlsen''». Men det var ikke [[Frihedsrådet]]s oppfatning at medlemskap av et nazistisk parti i seg selv skulle være straffbart.<ref>Ditlev Tamm: ''Retsopgøret efter besættelsen I'' (s. 104-05)</ref> 

Så ekstrem var listeføringen at den danske [[høyesterett]]spresident Troels G. Jørgensen (1874-1970)<ref>Tamm, Ditlev: «Troels G. Jørgensen» i ''Dansk Biografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 13. september 2023 fra [https://biografiskleksikon.lex.dk/Troels_G._J%C3%B8rgensen]</ref> stod i Centralkartoteket. Til og med <u>ut</u>meldte medlemmer av DNSAP ble innført. Professor i filologi Carsten Høegh (1896-1961)<ref>[https://gravsted.dk/person.php?navn=carstenhoeg «Carsten Høegh», ''gravsted.dk]</ref> var ansvarlig for kartotekføringen, der prinsippet var «''heller arrestere for mange enn for få''». For 80 % av opplysningene var det ikke mulig å oppspore kilden. Høegh tok med i sin redegjørelse for arbeidet som var utført, en bønn om at rettssystemet ville skille «''mellom de store og de små nazister, og raskest mulig rense de uskyldige med en klar frifinnelse.''» Dessverre ble det ikke slik.<ref>Ditlev Tamm: ''Retsopgøret efter besættelsen I'' (s. 109-10)</ref> 

Frihedsrådets formann Frode Jakobsen  (1906-97)<ref>[https://gravsted.dk/person.php?navn=frodejakobsen «Frode Jakobsen», ''gravsted.dk]</ref> ble alt i mai 1945 spurt om de mange vilkårlige arrestasjonene motstandsbevegelsen foretok etter at tyskerne hadde overgitt seg. Han svarte at det var snakk om svært få: «''Jeg formoder rundt én prosent.''» Men av de 21.800 arresterte som satt i [[internering]] under kummerlige forhold, ble mer enn to tredjedeler løslatt i løpet av sommeren 1945 uten videre [[siktelse|tiltale]]. Mer enn to tredjedeler av de arresterte var altså urettmessig pågrepet. Frem til 1951 pågikk løpende saker med krav om erstatning for urettmessig arrestasjon og internering. En bokhandler i [[Hjørring]] ble internert i fire dager uten å ha gjort annet enn å fjerne en plakat motstandsbevegelsen hadde klistret over utstillingsvinduet hans.<ref>Ditlev Tamm: ''Retsopgøret efter besættelsen I'' (s. 215)</ref>

13. mai 1945 overtok dansk politi utøvelsen av rettsoppgjøret. Etter vanlig rettspraksis ble arresterte da fremstilt for en dommer i løpet av 24 timer. Rundt 9.000 arresterte ble overført til politiet, mens resten ble løslatt. Videre foretok politiet umiddelbart løslatelse av rundt 2.000 personer. Tilbake var rundt 7.000 som politiet antok det kunne reises sak mot.<ref>[https://danmarkshistorien.dk/vis/materiale/interneringerne-efter-befrielsen-1945 «Interneringerne efter befrielsen 1945», ''danmarkshistorien.dk]</ref>