Redigerer Rettskrivningen av 1941 (avsnitt)

== Bakgrunn ==
Under [[andre verdenskrig]] var partiet [[Nasjonal Samling]] med tysk hjelp blitt det statsbærende parti i [[Norge]]. Dermed kunne partiet få gjennomført tanker det ikke fikk flertall for før krigen.

Nasjonal Samlings program av [[1934]] gikk inn for sammensmelting av de to norske målformene [[bokmål]] og [[nynorsk]]. I [[rettskrivningen av 1938]] var det gjort endringer i skriftnormalene som pekte i retning av et fremtidig [[samnorsk]]. Før disse reformene var språkpolitikken mer tilbakelent. Partiene Høyre og Venstre ønsket ikke å blande seg inn i språket så mye, men ville heller la det utvikle seg uten innblanding.

{{sitat|Kultur- og Folkeopplysningsdepartementet har funnet det nødvendig å foreta en revisjon av rettskrivningsreglene av 1938.<br>
En hel del dobbeltformer og sideformer er strøket. Samtidig har en søkt å fornorske bokmålet uten å bryte for sterkt med dettes tradisjoner.<br>
Det er enno en del dobbeltformer. Disse er ført opp ved siden av hverandre og skal være likestillet. Men man bør så langt som råd er bruke de norske formene. I det hele må en rette seg etter stil og emne i valget av ord og former.|Forordet i ordlisten}}

Kulturminister [[Gulbrand Lunde]] ønsket å sette et nasjonalsosialistisk preg på rettskrivningen. Målet med rettskrivningen av 1941 var å få slutt på «knotet» fra [[1938]] («det kohtske knot»).<ref>[[#Tjelle|Tjelle]] (1994), s.26, «Resultatet ble det Kohtske knot, som hverken var fugl eller fisk, bare knot.»</ref> [[Halvdan Koht]] og [[Arbeiderpartiet]] hadde etter NS' mening satt i gang et mislykket prosjekt med en samlet skriftnorm med arbeiderpreg som mål. Reformen var et unntakstilfelle, siden det ikke var et utvalg av fagfolk som sto bak endringene, men fem personer i en komité, [[Gulbrand Lunde]], ekspedisjonssjef [[Sigvat Heggstad]], cand.mag. [[Rolf R. Nygaard]], rektor ved [[Eidsvoll landsgymnas]], [[Johan Fredrik Voss]] og ekspedisjonssjef [[Johannes Norvik]].<ref name="Tjelle 1994, s.84"/> [[Harald Bakke]] var også med i denne komiteen, men mange av hans ønsker ble avvist av Lunde, lederen i komiteen.<ref>[[#Tjelle|Tjelle]] (1994), s.91</ref>
Målet i 1941 var et «høynorsk høvisk mål».<ref>{{Kilde www|tittel=NS, riksmålet og nynorsken - Kultur - Dagbladet.no |url=http://www.dagbladet.no/kultur/2005/10/08/445723.html |besøksdato=2015-10-18 |forfattere=Finn-Erik Vinje |dato=8. oktober 2005 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090217175419/http://dagbladet.no/kultur/2005/10/08/445723.html |url-status=død |arkivdato=2009-02-17 }}</ref>