Redigerer Restaurasjonen i England (avsnitt)

== Slutten på protektoratet og samveldet ==
Protektoratet som fulgte samveldet og gikk forut restaureringen kunne ha fortsatt om [[Oliver Cromwell]]s sønn [[Richard Cromwell]], som ble gjort til [[Lord Protector]] ved sin fars død, hadde vært i stand til å videreføre sin fars politikk. Richard Cromwell var ikke uten evner, men han manglet sin fars autoritet og hadde heller ikke farens tillit i hæren. Etter syv måneder ble han fjernet av en fraksjon i hæren, kjent som [[Wallingford House]], den 6. mai 1659 og gjenetablerte [[rumpparlamentet]].<ref>Keeble 2002, [http://books.google.co.uk/books?id=72kuP4EwoEIC&pg=PA8&dq=%22Wallingford+House+party%22#v=onepage&q=%22Wallingford%20House%20party%22&f=false ss. 8–10]</ref> [[Charles Fleetwood]] ble utpekt til et medlem av komiteen for trygghet og statsrådet, og en av de syv kommisjonærer for hæren. Den 9. juni 1659 ble han nominert som ''lord general'', øverstkommanderende, av hæren. Imidlertid ble hans lederskap underminert av parlamentet som valgte å overse hærens autoritet i en tilsvarende måte til det første sivile parlament etter borgerkrigen. Et rojalistisk opprør var planlagt for 1. august 1659, men det ble forpurret. Imidlertid fikk sir [[George Booth]] kontroll over [[Cheshire]] og Karl II hadde håpet at med spansk støtte kunne han få til en invasjon, men ingen hjelp kom.<ref>Hutton, Ronald (2000): ''The British Republic 1649-1660'', 2. utg. Macmillan, s. 121</ref> Booth holdt Cheshire fram til slutten av august da han ble beseiret av general [[John Lambert]]. Underhuset avskjediget John Lambert og andre offiserer, og installerte Fleetwood som sjef for et militært råd under autoriteten til underhusets ordstyrer.<ref name=EB-108>''Encyclopaedia Britannica'', 11. utg., bind 16, s. 108, oppslagsord «John Lambert»</ref> Komiteen for trygghet sendte Lambert med en stor hær for å møte [[George Monck]] som kommanderte de engelske styrkene i Skottland, og enten forhandle med ham, eller tvinge ham til å komme til en avtale.<ref name=EB-108/>

Det var i denne atmosfæren som Monck, guvernør av Skottland under begge Cromwellene, marsjerte sørover med sin hær fra Skottland. Mens Lambert dro nordover begynte hans soldater å desertere, og han kom tilbake til London bortimot alene. Monck marsjerte inn i London uten at noen hindring. De presbyterianske medlemmene som hadde blitt bortvist fra parlamentet av Prides forvisning i 1648 ble kalt tilbake, og på den 24. desember gjenetablerte hæren [[det lange parlamentet]].<ref name=EB-108/> Fleetwood ble fratatt sin overkommando og beordret å møte for parlamentet for å svare for hans oppførsel. Den 3. mars 1660 ble Lambert sendt til [[Tower of London]], fra hvor han rømte fra en måned senere. Han hadde et alvorlig tilfelle av [[diaré]] og døde nesten, men ble behandlet ved kirken St John's i [[Westminster]]. Han forsøkte å tenne en ny borgerkrig for [[det engelske samveldet]] ved å sende ut en proklamasjon som oppildnet alle som støttet «Good Old Cause», «den gode, gamle saken», til å møtes på slagmarken ved Edgehill. Isteden ble han tatt til fange av oberst [[Richard Ingoldsby]], en av de som hadde deltatt i dødsdommen og henrettelsen av kong Karl I, og som antagelig håpet på å skape seg sympati og benådning hos det nye kongeregimet.<ref name=EB-108/> Lambert ble fengslet og døde i fangenskap på [[Drake's Island]] utenfor [[Plymouth]] i [[1684]] mens Ingoldsby oppnådde å bli benådet.