Redigerer Reservoarsimulering (avsnitt)

== Bruk av reservoarsimulering ==

Før et felt kan bygges ut, stiller norske myndigheter krav om at utbygger leverer en [[plan for utbygging og drift]].  Denne planen skal inneholde data for forventet produksjon fra reservoaret, og 
disse produksjonsestimatene er nesten alltid generert ved hjelp av reservoarsimulering.  Også for selskapsrapportering til børs stilles krav om informasjon om forventet produksjon. Både operatørselskap
og partnere vil derfor gjennomføre reservoarsimuleringer for så å si alle petroleumsforekomster, enten de er i drift eller de vurderes for framtidig produksjon.

Reservoarsimuleringer er også et viktig grunnlag for å vurdere alternative utbygningsløsninger og for å optimalisere produksjonen fra feltet.

I Norge vil også Oljedirektoratet gjennomføre egne reservoarsimuleringer: «''Ved å foreta eget faglig arbeid med blant annet geologiske modeller og reservoarsimulering kan OD utfordre selskapenes vurderinger av ressurspotensialet''».<ref name=OD1/>

Bruk av reservoarsimulering på et gitt gass- eller oljefelt kan omfatte flere steg:  Modellbygging, historietilpasning og prediksjon.

=== Modellbygging ===

Før en simulering kan gjennomføres, må grunnleggende data for reservoaret defineres som inngangsdata til reservoarsimulatoren.  Dette omfatter mange typer data:

* En beskrivelse av reservoargeometri, typisk basert på innsamlet data fra [[seismikk]] og [[brønnlogging|brønnlogger]].  Reservoaret beskrives som et lukket område, begrenset av horisonter og forkastninger.
* Petrofysiske reservoaregenskaper, inkludert fordeling av [[porøsitet]] og [[permeabilitet]].
* Væske-egenskaper, som tetthet, kompressibilitet og viskositet.
* Opprinnelig væskefordeling i reservoaret, definert ved dyp til væskekontakter (gass/olje og olje/vann) og ved likevekt mellom kapillærkrefter og tyngdekrefter.
* Posisjon og konfigurasjon av brønner.

Summen av all inngangsdata kalles for en ''simuleringsmodell'' for feltet, og en slik modell vil typisk være basert på en geologisk [[reservoarmodellering|reservoarmodell]].  Simuleringsmodeller blir vedlikeholdt
ved regelmessige oppdateringer, etter hvert som en samler erfaring med feltet og bruken av modellene.

En modell som omfatter hele petroleumsforekomsten kalles en ''fullfeltsmodell''.  I motsetning til dette vil en ''sektormodell'' bare inkludere en del av reservoaret.  En ''brønnmodell'' kan lages for
å studere produksjonen fra en enkelt brønn eller et fåtall av brønner.

=== Historietilpasning ===

For felt som har vært i produksjon i en periode vil gyldigheten til en simuleringsmodell kunne prøves ut ved å se hvor godt den er i stand til å reprodusere observert feltoppførsel.  
Avvik mellom observasjoner og simulert resultat vil så å si alltid 
forekomme, fordi det er så stor usikkerhet knyttet til alle deler av reservoarbeskrivelsen. ''Historietilpasning'' er en arbeidsprosess der en forsøker å endre reservoarbeskrivelsen i modellen for å oppnå bedre samsvar
mellom observert og simulert resultat. En vellykket historietilpasning vil øke troverdigheten til modellen og redusere usikkerhet når modellen brukes til å forutsi framtidig reservoaroppførsel.

I historietilpasning er det viktig å ha en god beskrivelse av usikkerhet i modellen, det vil si en beskrivelse av hvilke deler av modellen en stoler mest og minst på.

Det eksisterer en rik litteratur på teknikker for historietilpasning, og også spesielle programvareverktøy for ''computer-assistert historietilpasning''.

=== Prediksjon ===

Reservoarsimulering vil typisk bli brukt til å forutsi framtidig reservoaroppførsel, altså til å utføre en ''prediksjon''.  
På grunn av usikkerhet i reservoarbeskrivelsen, vil arbeidet også omfatte forsøker på å estimere usikkerheten i prediksjonen.