Redigerer Republikken Slovakia (avsnitt)

==Bakgrunn==

===Tsjekkoslovakia===
{{se også|Tsjekkoslovakias historie}}
Slovakia var til slutten av første verdenskrig underlagt Ungarn innenfor [[Østerrike-Ungarn]] og ble i 1918 en del av republikken [[Tsjekkoslovakia]]. [[Béla Kun]] og kommunistpartiet kom til makten i [[Ungarn]] etter krigen og invaderte i 1919 Slovakia der de forsøkte å opprette en slovakisk sovjetrepublikk.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Det 20. århundre | isbn = 8203170390 | isbn = 8203164935 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010042903012 | side = }} </ref> Da Tsjekkoslovakia ble etablert var det rundt 6,7 millioner etniske tsjekkere, 3,2 millioner etnisk tyske og 2 millioner etniske slovaker i landet. I Slovakia var det 745000 etniske ungarere (madjarer) langs grensen mot Ungarn. I Bratislava var omkring 30 % av innbyggerne etniske ungarere. Republikken Tsjekkoslovakia var det eneste landet i Øst-Europa som opprettholdt et parlamentarisk demokrati i mellomkrigstiden. Tsjekkoslovakia ble innrettet som en sentralstat i strid med slovakenes ønske om autonomi. Slovakene var misfornøyde med tsjekkisk dominans i republikken der også administrasjonen i Bratislava for en stor del var dominert at etniske tsjekkere.<ref name="Funnemark" /> Tsjekkoslovakia var en sekulær stat. I Slovakia sto den katolske kirke sterk, folk var skeptiske til tsjekkernes religiøse likegladhet og det var irritasjon over bøhmisk dominans i republikken. Tsjekkoslovakia ble sterkt berørt av den økonomiske krisen etter 1929 fordi landet hadde en eksportrettet industri, eksporten falt med 75 % og godt over 1 million ble arbeidsledige. Den økonomiske tilbakegangen preget særlig de industrialiserte sudettyske områdene. I mellomkrigstiden var slovakisk politikk preget av ''[[klerikalisme]]'' (ønske om å sikre og styrke kirkens makt politisk), antimodernisme og slovakisk nasjonalisme; det dominerende partiet var ledet av prestene [[Andrej Hlinka]] og Tiso. Hlinkas slovakiske folkeparti beveget seg i fascistisk retning og ble dominerende i Slovakia etter Hitlers maktovertakelse i 1933.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1997 | tittel = Det 20. århundres historie: Europa, USA og Japan | isbn = 8200223833 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010060920003 | side = }} </ref><ref name="Seim" /><ref name="Elster1939" /><ref name="Funnemark" />

===Münchenavtalen===
{{se også|Münchenavtalen}}
I 1938 ble de [[Sudetenland|sudettyske områdene]] innlemmet i [[Tyskland]] som følge av [[Münchenavtalen]]. Fra Slovakia ble en om lag 30 km bred stripe på {{formatnum:11900}} km<sup>2</sup> langs grensen i sør overført til Ungarn. Utenriksminister [[Ribbentrop]] støttet og oppmuntret Ungarns krav på dette området. Dette området, som delvis tilsvarer det som kalles «Øvre Ungarn» eller ''Felvidék'', hadde {{formatnum:870000}} innbyggere hvorav 87 % etniske ungarere. [[Košice]], hovedbyen i det østlige Slovakia, kom da under ungarsk kontroll. Da Ungarn høsten 1938 fremmet krav om hele Slovakia protesterte utenriksdepartementet i Berlin og ba om at den utvidete autonomien for Slovakia ble tolerert inntil videre. Utenriksdepartementet regnet med at Slovakia ville bli en konstitusjonelt svak stat og derfor ville være gunstig for tyskernes fremtidige behov for å trenge inn i og besette landene i øst.<ref name="Funnemark" /><ref name="Shirer" />{{rp|451}} Tsjekkoslovakia ble en føderal stat under navnet Tsjekko-Slovakia (med bindestrek) og Slovakia fikk et visst indre selvstyre etter Münchenavtalen.<ref name="Seim" /> [[Göring]] konkluderte i oktober 1938 at Tyskland burde støtte Slovakias uavhengighet blant annet fordi en tsjekkisk staten uten Slovakia ville være prisgitt Tyskland. Göring mente også at flybaser i Slovakia ville være nyttig ved militære operasjoner østover.<ref name="Shirer" />{{rp|459}}

Presten Josef Tiso ble leder for selvstyremyndighetene. Hlinka døde sommeren 1938. I forbindelse med München-avtalen hadde Ungarn i utgangspunktet krevd å få overført hele Slovakia. Polen (støttet av Italia) forlangte at [[Karpato-Ruthenia]] skulle overføres til Ungarn slik at landene fikk felles grense. Ved forhandlingene i Wien 2. november 1938 ble Ungarn tildelt en liten del av Karpato-Ruthenia, inkludert hovedbyene [[Uzjhorod]] og [[Mukatsjeve]], resten ble okkupert av Ungarn etter Tsjekkoslovakias oppløsning i mars 1939.<ref name="Elster1939" /><ref name="Ward2015" /> Ifølge Nürnbergdommen ble oppdelingen av Tsjekkoslovakia planlagt i detalj i Berlin i god tid før Münchenavtalen.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1947 | tittel = Nürnberg-dommen | utgivelsessted = Bergen | forlag = I hovedkommisjon hos John Griegs forlag | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011060806020 | side =47 }}</ref>

Slovakia erklærte seg som autonomt (selvstendig) område 6. oktober 1938. Tsjekkoslovakia ble, under navnet Tsjekko-Slovakia, en føderal stat som resultat av München-avtalen.<ref name="Yahil" />{{rp|232}} I løpet av vinteren presset Tyskland på for nye innrømmelser blant at Tsjekkoslovakias hær skulle trappes ned til en vaktstyrke, at den antityske bevegelsen i landet skulle undertrykkes og at tyske kjøretøy skulle få fritt leide gjennom landet. I begynnelsen av mars 1939 skapte separatister uroligheter i Karpato-Ruthenia og i Slovakia delvis tilskyndet av den etnisk tyske minoriteten og av det tyske utenriksdepartementet. Separatistene i Ruthenia ble oppildnet av ungarske myndigheter. Regjeringen i Praha svarte med å gi den tsjekkiske generalen Prchala alle fullmakter i Karpato-Ruthenia (6. mars) mens Tiso ble avsatt som Slovakias leder og slovakiske separatister (blant annet Ďurčanský og Tuka) ble arrestert (10. mars). [[Karel Sidor]] ble innsatt som statsminister etter Tiso og presidenten innførte unntakstilstand i Slovakia. [[Hlinkagarden]] og den tyske minoriteten innledet samtidig et væpnet opprør. Tiso reiste 13. mars til Berlin for å få Hitlers støtte og returnerte dagen etter. Tyske myndigheter la samtidig sterkt press på sentralregjeringen i Praha om å godkjenne Slovakias uavhengighet. Praha gikk med på kravet og 14. mars reiste president [[Emil Hácha]] til Berlin der han ble utsatt for et voldsomt press om gå med på tysk kontroll over hele Bøhmen og Mähren.<ref name="Elster1939" /><ref name="Shirer" />{{rp|461-462}} Den østligste delen av Tsjekkoslovakia ble [[Karpato-Ruthenia]], en autonom region (på linje med Slovakia) under navnet [[Karpato-Ukraina]]. Ved den oppløsningen av Tsjekkoslovakia 15. mars 1939 ble området okkupert av Ungarn og gjort til regionen Kárpátalja.<ref name="Wyman" />

Landet er mot øst og nord omgitt av Karpatenes til del skogkledde fjellrygger som fungerte som naturlige forsvarsverk. Sør i Slovakia går de ungarske slettene inn i landet i de områdene Ungarn annekterte under krigen.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1996 | tittel = Fra Østersjøen til Karpatene: Estland, Latvia, Litauen, Polen, Tyskland, Tsjekkia, Slovakia | isbn = 8270102881 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Det Beste | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013061938006 | side = }}</ref>