Redigerer Republikk (avsnitt)

== Etymologi ==
Begrepet «republikk» har betydningen «stat der statsoverhodet (presidenten) velges for et begrenset tidsrom.» Det er kommet til norsk gjennom [[fransk]]e ''république'' av latin ''respublica'' eller ''res publica''.<ref name="caprona">Caprona, Yann de (2013): ''Norsk etymologisk ordbok'', Oslo: Kagge Forlag, s. 1046</ref> Det latinske begrepet har sin opprinnelse i den latinske oversettelsen av det greske ordet πολιτεία, ''politeia''. Det er avledet fra det greske ordet πόλις, ''[[polis]]'', «bystaten». Det greske begrepet har flere betydninger, fra «borgernes rettigheter» til «en styreform», og i gresk politisk tanke, særlig hos [[Platon]] og [[Aristoteles]], sto ''politeia'' sentralt. [[Cicero]], blant andre latinske forfattere, oversatte ''politeia'' som ''res publica'' og det ble igjen oversatt av renessanselærde som «republikk».<ref>Oppslagsord [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3D%2384506 «Politeia»] i: Liddell & Scott: ''Greek-English Lexicon'' på nettstedet [http://www.perseus.tufts.edu  Perseus]: «the conditions and rights of the citizen, or citizenship", analogous to the Latin ''civitas''.»</ref>

Begrepet ''politeia'' kan bli oversatt som regjeringsform, styre, eller styresett, og er derfor ikke alltid et ord for et særskilt styresett slik som det moderne ordet republikk er. Et eksempel på mangfoldet i tolkningen av ordet kan bli anskueliggjort ved [[Platon]]s verk om [[politikk]] som har tittelen ''Politeia''. Den [[latin]]ske tittelen er ''Res publica'', på [[engelsk]] er dette verket kjent som ''The Republic'' mens den [[norsk]]e tittelen er [[Staten (dialog)|''Staten'']]. I bok III av [[Aristoteles]]' bok Πολιτικά, ''Politikken'' er han tilsynelatende den første antikke forfatteren som uttalte at begrepet ''politeia'' kan bli benyttet for å vise til en mer særskilt form for ''politeia'': «Når borgerne i det store og hele styrer for det offentlige gode, er det kalt ved det navn som er felles for regjeringer (''to koinon onoma pasōn tōn politeiōn''), regjeringen (''politeia'')».<ref> Aristoteles: ''Politikken'', 1279a. Oversettelse for anledningen</ref> Også i klassisk latin er begrepet «republikk» benyttet på generelt vis til å referere til et hvilket som helst styresett, eller på særskilt vis for å referere til regjeringer som arbeider for det offentlige gode.

I [[middelalderen]]s nordlige Italia hadde en rekke bystater en ''commune'' ([[kommune]]) eller ''signoria'' (styre, regjering) basert på regjeringer. I [[senmiddelalderen]] begynte skribenter som eksempelvis [[Giovanni Villani]] å skrive om disse bystatenes vesen og de forskjellene mellom de ulike formene for styre. Det ble benyttet begreper som ''libertas populi'', «et fritt folk», for å beskrive bystatene. Terminologien endret seg på [[1400-tallet]] ved at antikkens terminologi fikk innpass. For å beskrive bystater uten monark benyttet skribenter som [[Leonardo Bruni]] den latinske frasen ''[[res publica]]''.<ref> Rubinstein, Nicolai (1993): «Machiavelli and Florentine Republican Experience» i: ''Machiavelli and Republicanism'', Cambridge University Press.</ref>

Mens Bruni og [[Niccolò Machiavelli|Machiavelli]] benyttet dette begrepet for å beskrive stater i nordlige [[Italia]], som ikke var [[Monarki|monarkier]], hadde begrepet ''res publica'' et sett med beslektete meninger på opprinnelig latin. Begrepet kan bokstavelig bli oversatt som «offentlig sak».<ref name=Ideas2099> «Republic» i: Horowitz, Maryanne Cline, red. (2005): ''New Dictionary of the History of Ideas''. Bind 5. Detroit: Charles Scribner's Sons, s. 2099</ref> Det ble som oftest benyttet av romerske skribenter for å referere til staten og regjeringen, selv i perioden under [[det romerske keiserriket]].<ref> Lewis, Charlton T.; Short, Charles (1879): [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0059%3Aentry%3Dres «res, II.K»] i: ''A Latin Dictionary''. Oxford: Oxford University Press. </ref>

I påfølgende århundrer ble det [[engelsk]]e ordet ''commonwealth'' benyttet som en oversettelse av ''res publica'', og dets bruk på engelsk var kompatibelt med hvordan romerne benyttet begrepet ''res publica''.<ref name=Haakonssen> Haakonssen, Knud (1995): «Republicanism» i: Goodin, Robert E. & Pettit, Philip, red.: ''A Companion to Contemporary Political Philosophy''. Cambridge: Blackwell.</ref> Mest kjent er under [[Oliver Cromwell]]s [[protektoratet]] hvor begrepet ''commonwealth'' var det mest vanligste begrepet for alle stater uten monark, men ordet ''republic'' var også i bruk.<ref> Everdell, William R. (2000): ''The End of Kings: A History of Republics and Republicans'' (2. utg.), Chicago: University of Chicago Press, s. xxiii.</ref> Merk at på norsk oversettes ''commonwealth'' gjerne som ''samvelde''.

I dag har begrepet «republikk» vanligvis betydningen av et system for styresett som får sin makt fra folket ved valg framfor på annet grunnlag, eksempelvis ved arv eller guddommelig rett. Dette har forblitt den primære definisjonen av republikk i de fleste sammenhenger.