Redigerer Renata Scotto (avsnitt)

==Liv og virke==
===Sangkarriere===
Renata Scotto  hadde sin operadebut i hjembyen julaften 1952, 18 år gammel, til fullt hus som Violetta i ''[[La traviata]]'' av Verdi. Dagen etter hadde hun sin «offisielle» operadebut på Teatro Nuovo i [[Milano]] i samme rolle. Kort tid etter opptrådte hun i sin første [[Puccini]]-opera, ''[[Madama Butterfly]]'', i Savona. Begge rollene skulle bli nært knyttet til henne.{{tr}}

I 1953 var Scotto på audition på [[La Scala]] for rollen som Walter i [[Alfred Catalani]]s ''[[La Wally]]'', med [[Renata Tebaldi]] og [[Mario del Monaco]]. Etter hennes audition skal en av dommerne, dirigenten [[Victor de Sabata]], ha sagt: «Glem resten av dem». ''La Wally'' hadde premiere 7. desember 1953, og Scotto ble kalt tilbake med applaus femten ganger. Tebaldi og Del Monaco ble tilbakekalt syv ganger.{{tr}}

Scottos gjennombrudd kom i 1957. La Scala hadde fremført sin produksjon av [[Vincenzo Bellini]]s ''[[La Sonnambula]]'' på Edinburgh-festivalen med [[Maria Callas]] i rollen som Amina. Produksjonen var så vellykket at selskapet la til en femte forestilling. Callas, som bare hadde en kontrakt for fire opptredener, nektet enda en opptreden på grunn av sykdom, og sa at hun allerede hadde gjort de tidligere opptredenene mot legens råd. Scotto var reserve for henne, og spilte rollen som Amina 3. september 1957. Forestillingen ble en stor suksess, og 23 år gamle Scotto ble med dette en internasjonal operastjerne.{{tr}}
[[Fil:Renata Scotto, Valentina and Yuri Gagarin 1964.jpg|mini|venstre|Scotto møter [[Jurij Gagarin]] og hans hustru Valentina i Moskva i 1964.]]
[[Fil:Renata Scotto 1967.jpg|mini|upright=1.3|Renata Scotto i Milano i 1967]]
I 1961 opptrådte hun ho som Amina igjen ved [[La Fenice]] i [[Venezia]], sammen med tenoren [[Alfredo Kraus]]. De to hadde hatt samme lærer, [[Mercedes Llopart]], og fikk en langvarig profesjonell tilknyting.{{tr}}

På 1960-tallet ble hun en av de viktigste sangerne innen den gjenopplivede ''bel canto'', som var blitt innledet av Callas på 1950-tallet. Hun sang Bellinis ''[[Zaira]]'' og ''[[La straniera]]'', og hadde rollene som Giulietta i ''[[I Capuleti e i Montecchi]]'' av Bellini, ''[[Maria di Rohan]]'' av Donizetti, ''[[Robert le Diable]]'' av [[Giacomo Meyerbeer]] (på italiensk) og andre uvanlige roller fra repertoaret. I 1964 opptrådte hun med La Scala ved [[Bolsjojteateret]] i [[Moskva]] under den fyrste operaturneen fra vesten i [[Sovjetunionen]] under [[den kalde krigen]].{{tr}}

Scotto hadde sin amerikanske debut i rollen som Mimì i ''[[La bohème]]'' ved [[Lyric Opera of Chicago]] i 1960. Dette året giftet hun seg også med fiolinisten [[Lorenzo Anselmi]]. Paret fikk en datter og en sønn. Den 13. oktober 1965 debuterte Scotto ved [[Metropolitan Opera]] som Cio-Cio-San i ''Madama Butterfly''. Hun kom til å ha over 300 opptredender i 26 roller her fram til 1987, og slo seg ned med familien i [[Westchester County]] i nærneten.{{tr}}

Sammen med [[Luciano Pavarotti]] åpnet hun i 1977 ''[[Live from the Met]]'', en serie fjernsynsoverføringer, i ''La bohème''. I årene som fulgte opptrådte hun i overføringer av ''[[Manon Lescaut]]'', ''[[Luisa Miller]]'', ''[[Don Carlo]]'', ''[[Il trittico]]'', ''[[Francesca da Rimini]]'' og i rollen som Desdemona med [[Jon Vickers]] i ''[[Otello]]'' av Verdi.{{tr}}

Hun opptrådte også regelmessig ved [[San Francisco Opera]], [[Chicago Lyric Opera]], [[Dallas Opera]], [[Royal Opera]] i London, [[Liceo]] i [[Barcelona]], [[La Fenice]] i Venezia og ''Teatro Colón'' i [[Buenos Aires]]. I tillegg opptrådte hun i Madrid, [[Genova]], [[Firenze]], [[Bologna]], [[Trieste]], [[Palermo]], [[Roma]], Berlin, Paris, [[Miami]], Tokyo, Pittsburgh, [[Osaka]] og flere andre steder.{{tr}}

I en sangkarriere på over 40 år opptrådte Renata Scotto i operaer skrevet av 18 komponister. Hennes repertoar omfattet rundt 45 roller. Hun er best kjent for sine opptredender som Violetta i ''La traviata'', Gilda i ''[[Rigoletto]]'', Cio-Cio-San i ''Madama Butterfly'', Mimì (og noen ganger Musetta) i ''[[La bohème]]'', Lucia i ''[[Lucia di Lammermoor]]'', Adina i ''[[L'elisir d'amore]]'', Liù i ''[[Turandot]]'', Nedda i ''[[Pagliacci]]'', alle de tre hovudrollene for sopran i ''[[Il trittico]]'' av Puccini, ''[[Adriana Lecouvreur]]'' og Francesca i ''Francesca da Rimini'' av [[Riccardo Zandonai]].{{tr}}

Scotto hadde også suksess ved Metropolitan Opera i ''[[Le prophète]]'' av Meyerbeer, ''[[operaen La Gioconda|La gioconda]]'' av [[Amilcare Ponchielli]] og som Vitellia i ''[[La clemenza di Tito]]'' av [[Mozart]]. Hun gikk over til tyngre Verdi-repertoar i 1970-årene, og sang Elisabetta i ''[[Don Carlo]]'', ''[[Luisa Miller]]'', ''Lady Macbeth'', ''Leonora'' i ''[[Il trovatore]]'' og  ''[[Requiem (Verdi)|Requiem]]'', alle med sjefsdirigenten for Metropolitan, [[James Levine]].{{tr}}

I den siste delen av sin sangkarriere hadde Scotto rollene som ''[[Fedora av Giordano|Fedora]]'' (Barcelona, 1988), Charlotte i ''[[Werther]]'' av [[Massenet]], ''die Feldmarschallin'' i ''[[Der Rosenkavalier]]'' (Charleston [[Spoleto Festival]], 1995 og  Catania), Kundry i ''[[Parsifal]]'' ([[Schwerin]],  1995), Elle i ''[[La voix humaine]]'' ([[Firenze]], 1993; Amsterdam og Barcelona, 1996; Torino, 1999), ''Madame Flora'' i ''[[The Medium]]'' (Torino, 1999) og Klytemnestra i ''[[Elektra (opera)|Elektra]]'' (Baltimore, 2000 og Sevilla, 2002).{{tr}}

Senere konsertopptredener omfattet ''[[Les nuits d'été]]'' av  [[Hector Berlioz]], lieder av [[Gustav Mahler]] og [[Richard Strauss]] og ''[[Erwartung]]'' av [[Arnold Schønberg]] med ''Accademia di Santa Cecilia''-orkesteret og [[RAI]]-orkesteret i Torino.{{tr}}

===Karriere som regissør===
Scotto har regissert blant annet ''Madama Butterfly'' (Metropolitan Opera, Arena di Verona, Florida Grand Opera, Palm Beach Opera); ''[[Il pirata]]'' (Festival Belliniano, Catania, 1993) og ''La sonnambula'' (Catania, 1994) av Bellini; en [[Emmy Award|emmyprisvinnende]] fjernsynssendt ''La traviata'' (New York City Opera, 1995); ''Norma'' (Den finske nasjonalopera); ''Adriana Lecouvreur'' (Santiago, 2002); ''Lucia di Lammermoor'' (Thessaloniki, 2004); ''La Wally'' (Dallas, Bern); ''La Bohème'' (Lyric Opera of Chicago, 2007 og Palm Beach Opera, 2009); ''Turandot'' (Aten, 2009); ''La sonnambula'' (Miami og [[Michigan Opera Theatre]], 2008) og ''Un ballo in maschera'' (Lyric Opera of Chicago, 2010).{{tr}}

I februar 2008 ledet Scotto en diskusjon for artister under pausen i en kringkasting fra Metropolitan Opera av ''Adriana Lecouvreur''. I 2009 ledet hun en annwn diskusjon med [[Natalie Dessay]] og [[Juan Diego Florez]].{{tr}}