Redigerer Renabakkene (avsnitt)

==Historie==
{{sitat|Unnarennet var egentlig for smalt for en bakke. Renolen bygde like godt to.|Magne Hauge Andersson om de første Renabakkene<ref>''Heia Rena hvite blå!'', s. 42</ref>|right}}
Før Renabakkene i Heienberget ble bygd, eksisterte det flere mindre hoppbakker i kommunen. I Bergslia og Ilsåslia ble det hoppet siden før 1900. Amundstadbakken, som tillot hopp på rundt 40 meter, ble bygd i 1919. Da trestillaset og tribunene i Amundstadbakken på begynnelsen av 1930-tallet trengte utbedring, så idrettslaget seg i stedet om etter et sted å bygge en helt ny hoppbakke. Rena ILs leder [[Agnar Renolen]] fant området i Heienberget der den nye bakken skulle bygges.

Renabakken ble bygd som 90-metersbakke høsten 1934. I 1939 ble det også bygd en 60-metersbakke, som delte unnarenn med storbakken. Også en 40- og 20-metersbakke ble bygd før [[2. verdenskrig]]. I 1949 ble en 80-metersbakke bygd mellom 60- og 90-metersbakkene. Stillaset i anlegget falt sammen vinteren 1950/51, men ble gjenoppbygd sommeren etter.

Helt nye 60- og 90-metersbakker ble bygd i perioden 1962-64, til erstatning for de gamle bakkene, som da både var blitt umoderne og led under at de lå svært trangt til. Også nye 40- og 25-metersbakker ble bygd. Rena IL ønsket å bygge en [[skiflyging]]sbakke, men fikk ikke gjennomslag for det i [[Norges Skiforbund]]. En ny storbakke ble bygd i 1971-72. Anlegget ble modernisert i 1990-92, da de to største bakkene ble utvidet fra K111 og K88 til K120 og K90.

Norges første hopp over 90 og 100 meter ble begge gjort i Renabakken. [[Arnholdt Kongsgård]] hoppet 90,5 meter 12. januar 1936, mens [[Asbjørn Aursand]] hoppet 101,5 meter 17. februar 1957.

Renabakkene var arena for [[Liste over norske mestere i skihopping|NM i spesielt hopp]] i 1966 (både stor- og normalbakke), 1976 (storbakke), 1982 (storbakke), 1988 (storbakke), 1994 (storbakke), 1999 (storbakke), 2000 (normalbakke og lag normalbakke),<ref>Arne Thoresen: ''Lengst gjennom lufta''. Versal Forlag, Oslo 2007. ISBN 978-82-8188-030-6, s. 334-341</ref> og 2013 (stor-, normalbakke og laghopp normalbakke) samt ett av uttakningsrennene til OL i [[Vinter-OL 1936|1936]].

Etter at anleggets internasjonale sertifikater utløp ved årsskiftet 2007/08, begynte Rena IL våren 2009 å utbygge og modernisere hoppanlegget. Stor- og normalbakken ble utbygget fra K120 (HS129) og K90 (HS100) til K124 (HS139) og K99 (HS111). De ombygde bakkene var planlagt å stå ferdig til norgeskuprenn høsten 2009,<ref>[http://www.ostlendingen.no/sport/skianlegg-til-10-mill-1.4048421 Østlendingen: Skianlegg til 10 mill.] (3. april 2009, besøkt 19. november 2012)</ref> men hærverk, økonomiske problemer og flom gjorde at ombyggingen ble forsinket, og bakkene kunne gjenåpnes først til NM i november 2012. Dommertårnet ble påtent og brant ned til grunnen 4. juni 2009.<ref>[http://www.ostlendingen.no/article/20090605/NYHETER04/325856023 Østlendingen: – Oppklart]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} (5. juni 2009, besøkt 19. november 2012)</ref> Sommeren 2011 førte kraftig regnvær til at deler av bakkene raste ut,<ref>[http://www.ostlendingen.no/sport/regnet-har-rasert-renabakkene-1.6410712 Østlendingen: Regnet har rasert Renabakkene] (10. august 2011, besøkt 19. november 2012)</ref> og samme år førte saksbehandlingsfeil til at idrettslaget ble ekskludert fra å søke om spillemidler til anlegget.<ref>[http://www.ostlendingen.no/nyheter/midt-østerdal/rena-ils-leder-oppgitt-etter-formannskapsvedtak-1.6601876 Østlendingen: Rena ILs leder oppgitt etter formannskapsvedtak] (10. november 2011, besøkt 19. november 2012)</ref> Under arbeidet med å preparere anlegget til NM i november 2012 skled en lastebil som fraktet snø utfor kanten og veltet, og var nær ved å dra med seg tilløpet i normalbakken.<ref>[http://www.ostlendingen.no/nyheter/dette-uhellet-kunne-odelagt-hele-nm-1.7636133 Østlendingen: – Dette uhellet kunne ødelagt hele NM] (9. november 2012, besøkt 19. november 2012)</ref> Mildvær og regn truet NM-arrangementet, men bakkene ble preparert og NM-rennene gjennomført.<ref>[http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hedmark_og_oppland/1.8400997 NRK: – Jeg er flere kilo lettere...mentalt] (18. november 2012, besøkt 19. november 2012)</ref>

Bakkerekorden i storbakken er 140 meter, satt av [[Lars Bystøl]] i norgescupen 22. februar 2004. I normalbakken er anerkjent bakkerekord 116 meter, satt av [[Anders Bardal]] i NM individuelt 17. november 2012.