Redigerer Renée Sintenis (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Hennes far var justisråd og familien av [[Hugenotter|hugenottisk]] opprinnelse. Sintenis er avledet av Saint-Denis. Renate Alice Sintenis tilbrakte sin ungdomstid i Neuruppin og Stuttgart. Fra 1907 til 1910 studerte hun dekorativ skulptur ved Berlin kunstindustrimuseum under Wilhelm Haverkamp. Hun måtte da avbryte sine studier for å bli sin fars sekretær. Dette førte igjen til at hun flyttet fra foreldrehjemmet.

=== Karriere ===
Hun stilte ut sine første mindre skulpturarbeider i 1913 og var også representert i [[Berlin-secesjonen]]. Da Berlin-secesjonen befant seg i umiddelbar nærhet til [[Romanisches Café]] og dessuten [[Frieda Riess]] fotoatelier, fikk hun raskt kontakt med Berlins kjente personligheter. I hennes vennekrets fantes bl.a. [[Rainer Maria Rilke]] og [[Joachim Ringelnatz]].

Hun giftet seg i 1917 med maleren og forfatteren [[Emil Rudolf Weiß]]. I 1920-årene opplevde hun sine største suksesser, og kunsthandleren [[Alfred Flechtheim]] presenterte henne i [[Paris]] og [[New York]]. I 1931 ble hun som første kvinnelige billedhugger medlem av [[Akademie der Künste|Kunstakademiet i Berlin]].

I 1934 utelukket [[nasjonalsosialistene]] henne fra akademiet av rasistiske grunner. Hun ble imidlertid beskyttet av [[NSDAP]]-propagandisten [[Hans Hinkel]] og var medlem av [[Reichskulturkammer]]. Som følge av ødeleggelsen av hennes leilighet i 1945 mistet hun alle sine eiendeler og store deler av sine samlede verker.

Fra 1947 arbeidet hun som professor ved høyskolen for bildende kunst i Berlin og ble i 1955 opptatt i det nye Kunstakademiet i Vest-Berlin.

Sintenis' statue av Berlinbjørnen i naturlig størrelse i bronse var opprinnelig utstilt hvor dagens Bundesautobahn 115 går mellom Dreilinden og Zehlendorf autobahnkryss. En ny statue ble 6. juni 1962 avduket ved Bundesautobahn 9 ved avkjøringen til Fröttmaning ved München.

Sintenis' berlinbjørn blir i forgylt og forsølvet miniatyr tildelt vinnerne av [[Filmfestivalen i Berlin]].

Reneé Sintenis døde i 1965 og hennes grav finnes på [[Waldfriedhof Dahlem|skogskirkegården i Dahlem]] i Berlin, og er en av Berlins æresgraver (avdeling 24B-12).