Redigerer Religionsdialog (avsnitt)

== Institusjonalisert religionsdialog ==
Ordet «religionsdialog» kan enten vise til en samtale ''om'' religion, eller en dialog mellom representanter for ulike religioner der samtalen like gjerne kan handle om [[Etikk|etiske]] eller [[Politikk|politiske]] spørsmål. En kan også skjelne mellom uformelle og mer institusjonaliserte former for religionsdialog, noe som delvis svarer til forskjellen på aktivistpregede og mer representative religionsdialoger.<ref>Jf. Jeannine Hill Fletcher: "Women in Inter-Religious Dialogue", i C. Cornille (red.): The Wiley-Blackwell Companion to Inter-Religious Dialogue, Wiley-Balckwell 2013.s. 168-183.</ref> Eksempler på representative og institusjonaliserte fora for religionsdialog i Norge er Kontaktgruppa for [[Mellomkirkelig Råd|Mellomkirkelig Råd for Den norske kirke]] og [[Islamsk Råd Norge]] (fra 1993)<ref>[http://folk.uio.no/leirvik/Kontaktgruppa.htm Kontaktgruppa for Mellomkirkelig Råd for Den norske kirke og Islamsk Råd Norge]</ref> og tilsvarende kontaktgrupper mellom Den norske kirke og [[Det mosaiske trossamfund]] (fra 1997), Den norske kirke og [[Buddhistforbundet]] (formalisert fra 2011) og Den norske kirke og [[Human-Etisk Forbund]] (fra 2014).

Det mest omfattende organet er [[Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn]] (fra 1996),<ref>[http://www.trooglivssyn.no/ Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn]</ref> der de fleste store trossamfunn og også Human-Etisk Forbund deltar. Relatert til Samarbeidsrådet finner en også flere lokale dialogfora samt organisasjonen [[Ung dialog]].<ref>[http://www.ungdialog.no/ Ung dialog]</ref> Internasjonalt samarbeider norske tros- og livssynssamfunn med likesinnede partnere i andre deler av verden gjennom [[Oslokoalisjonen for tros- og livssynsfrihet]] (fra 1998).<ref>{{Kilde www |url=http://www.jus.uio.no/smr/english/about/programmes/oslocoalition/ |tittel=The Oslo Coalition on Freedom of Religion or Belief (OC) |besøksdato=2013-12-16 |arkiv-dato=2013-12-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131216191000/http://www.jus.uio.no/smr/english/about/programmes/oslocoalition/ |url-status=yes }}</ref>

Et eksempel på dialogfora forankret i et bestemt trossamfunn er Kirkelig dialogsenter (tidligere Emmaus, tilknyttet Den norske kirke)<ref>{{Kilde www |url=http://www.emmausnett.no/ |tittel=Kirkelig dialogsenter |besøksdato=2014-05-22 |arkiv-dato=2007-10-04 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20071004213632/http://www.emmausnett.no/ |url-status=død }}</ref>. En del religionsdialoger er prosjektbasert og dermed tidsbegrenset, jf. de store religionsdialogene ved Nansenskolen på 1990-tallet som resulterte i rapportene ''Fellesskapsetikk i et flerkulturelt samfunn'' (Universitetsforlaget 1993) og ''Religion, livssyn og menneskerettigheter i Norge'' (Universitetsforlaget 1997) samt Verdikommisjonens ''Nasjonal dialog om tro og livssyn'' (Verdikommisjonen og Samarbeidsrådet 2000).

Fra 1999 til 2001 gjennomførte Verdikommisjonen og Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn den første nasjonale tros- og livssynsdialog koordinert av Dag Hareide. Ca. 100 deltakere fra 24 tros- og livssynssamfunn deltok. Dermed var alle samfunn med mer enn 1000 medlemmer representert. De arbeidet i grupper som tok opp spørsmål om bl.a. statskirkeordningen, skolens formål, seksualitet, vold og krig og forbrukersamfunnet.

I skolesammenheng er ''dialog tilpasset de ulike alderstrinn'' og ''bidra til evne til dialog mellom mennesker med ulik oppfatning av tros- og livssynsspørsmål'' definert som en del av formålet for [[RLE|RLE-faget]] (Religion, livssyn og etikk).<ref>[http://www.udir.no/kl06/RLE1-01/ Læreplan i Religion, livssyn og etikk]</ref>.