Redigerer Relasjonsdatabase (avsnitt)

== Nøkler ==
{{utdypende artikkel|Nøkkel (database)}}

Hver rad i en tabell har sin egen unike nøkkel. Rader i en tabell kan knyttes til rader i andre tabeller ved å legge til en kolonne for den unike nøkkelen for den koblede rad (disse kolonnene kalles fremmednøkler). Codd viste at datarelasjoner av tilfeldig kompleksitet kan representeres ved et enkelt sett med begreper.

En del av denne prosessen innebærer å være i stand til å velge eller modifisere en og bare én rad i en tabell. Dette er grunnen til at de fleste fysiske implementeringer har en unik primærnøkkel for hver tabell. Når en ny rad er skrevet inn i tabellen, er en ny unik verdi for primærnøkkelen (PN) generert; Dette er nøkkelen som brukes av systemet primært for tilgang til tabellen. Systemytelsen er optimalisert for PN. Andre mer naturlige nøkler kan også bli identifisert og definert som alternative nøkler (AN). Ofte kan flere kolonner kan være nødvendig for å danne en AN. Både PN og AN har evnen til å identifisere en rad i en tabell. Man kan ta i bruk andre teknologier for å sikre en unik ID verden over. En Globally Unique Identifier kan brukes om det stilles større systemkrav.

Primærnøklene i en database brukes til å definere forholdet mellom tabellene. Når en PN migrerer til en annen tabell, blir den en fremmednøkkel i den andre tabellen. Når hver celle bare kan inneholde bare en verdi og PN migrerer inn i en vanlig enhetstabell, kan dette representere enten en en-til-en-, eller et en-til-mange-relasjon. De fleste relasjonsdatabasene er designet til å løse mange-til-mange relasjoner ved å skape en ekstra tabell som inneholder PN fra de andre tabellene skaper en ny relasjon slås sammen til en ny enhet som utgjør en PN. Migrasjon av PN til andre tabeller er den nest viktigste grunnen til at systemtildelt heltall brukes som PN; det er vanligvis verken effektivitet eller opplagt å migrere en haug med andre typer kolonner.