Redigerer Rektor ved Universitetet i Oslo (avsnitt)

==Historie==

Frem til fundas for Det Kongelige Frederiks Universitet ble
vedtatt av Stortinget og fikk kongens sanksjon, ble universitetets indre
organisasjon fastlagt gjennom midlertidige beslutninger, dels etter
planene som var lagt frem for det nye norske universitet av en kommisjon i
1812, og dels gjennom særlige kongelige resolusjoner.

I [[1813]] ble [[Det akademiske kollegium (UiO)|Det akademiske kollegium]] opprettet som universitetets øverste organ, bestående av alle professorene. Ifølge kongelig resolusjon av 24. september 1816 skulle kollegiet bestå av de eldste professorer fra hvert av de fire fakultetene, med en fra det teologiske, det juridiske og det medisinske og tre fra det filosofiske fakultet.
[[Fil:Crownprince Oscar of Sweden painted by Joseph Karl Stieler.jpg|thumb|[[Oscar I|Kronprins Oscar]], universitetets nominelle kansler fra 1824 til 1844]]

Fra 1814 utnevnte Kongen en kansler og en prokansler ved universitetet. Kansleren skulle være bindeledd mellom universitetet og
regjeringen og føre tilsyn med universitetet på kongens vegne. De første
kanslere var de svenske stattholdere i Norge. De kom i praksis ikke til å
spille noen aktiv rolle i forhold til universitetet. Prokansleren fikk
derimot en viktig og aktiv rolle, særlig gjennom at prokansleren møtte i og ledet Det akademiske kollegium.

[[Fil:JCH Wedel-Jarlsberg.jpg|thumb|left|Grev [[Herman Wedel-Jarlsberg]], universitetets prokansler fra 1828 til 1840]]
Etter at Stortinget helt siden 1816 flere ganger hadde vedtatt en universitetslov, ble ''Lov indeholdende Fundats for det Kongelige Frederiks Universitet i Christiania'' omsider sanksjonert av Kongen i 1824. Universitetsloven opprettholdt kansler- og prokanslerembedet, og fastsatte at prokansleren skulle være kanslerens stedfortreder og formann for Det akademiske kollegium. I praksis fikk denne siste bestemmelsen ingen
betydning. Fra 1824 var kronprins Oscar universitetskansler – etter
mønster fra Sverige, hvor tronfølgeren gjerne var kansler for
universitetene i Uppsala og Lund. I Norge ble kronprinsens kanslerfunksjon rent seremoniell. Siden kronprinsen ikke kunne fylle kanslerembedets
daglige funksjoner, kom prokansleren til å fungere som kansler. På denne
måten ble det ikke aktuelt for prokansleren å føre formannskapet i Det
akademiske kollegium. I stedet gikk det på omgang mellom dekanene å
fungere som prokansler og ha forsete i kollegiet.

Embedet som kansler var noe omstridt i Norge, og enkelte mente det var grunnlovsstridig at kronprinsen og stattholderen skulle ha sivile embeder i landet.

Kansler- og prokanslerembedet ble avskaffet gjennom ''Lov indeholdende Forandringer i og Tillæg til Fundatsen for det Kgl. Frederiks Universitet i Christiania'' av 17. september 1845. I stedet valgte kollegiet fra 1845 hvert år en formann fra sin egen midte.

Det hadde helt siden 1840-tallet vært ytret ønske om innføring av et rektorembede, med en rektor som satt for en noe lengre periode og hadde en mer selvstendig myndighet.
[[Fil:Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne (1851-1930).jpg|thumb|Professor [[Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne]], universitetets andre rektor]]

Rektoratet ble innført ved universitetet ved ''Lov om Det kgl. Frederiks Universitet'' av [[9. oktober]] [[1905]], som trådte i kraft fra [[1. januar]] [[1907]]. Rektor ble valgt av et «almindeligt professormøde» (alle universitetets professorer) for tre år om gangen. [[Dosent]]ene fikk stemmerett i rektorvalget fra 1939.

I [[1957]] ble embedet som [[prorektor]], dvs. rektors stedfortreder, fast innført. Prorektor skulle deretter velges på samme måte som rektor. Rektor og prorektor velges samlet, men har hvert sitt valgte verv og ingen av dem kan avsettes. Dersom rektor eller prorektor trekker seg under perioden de er valgt for, skal det avholdes nyvalg på både rektor og prorektor i henhold til valgreglementet. Embedet som prorektor hadde eksistert en gang tidligere, da [[Adolf Hoel]] var prorektor 1941–1943. I [[2006]] ble i tillegg stillingen som viserektor innført. Viserektor er i motsetning til rektor og prorektor ikke valgt, men utnevnt av rektor, og er ikke rektors stedfortreder. Det kan være flere viserektorer samtidig. Viserektorer bistår rektor og prorektor i ledelsen av universitetet, men har ikke et selvstendig verv og kan i motsetning til rektor og prorektor inn- eller avsettes når som helst.

Gjennom universitetsloven av 1955 fikk det øvrige vitenskapelige personalet og studentene stemmerett i rektorvalget. Universitetsloven av 1975 gav også [[teknisk-administrativt ansatte]] stemmerett.

Frem til 1989 var bare professorer valgbare til rektor- og prorektorembedet. Den nye universitetsloven fra 1989 bestemte at alle vitenskapelig ansatte i hovedstilling skulle være valgbare. Universitetsloven av 1995 åpner for at universitetene kan velge om de vil ha en valgt eller ansatt rektor, og for at hvem som helst kan bli rektor ved universitetene. Så langt er det likevel bare professorer som har blitt valgt til rektor. Universitetets første viserektor var derimot ikke professor, men førsteamanuensis. Siden rektorvervene er de fremste akademiske vervene ved universitetet er det lite sannsynlig at personer uten professor- eller førsteamanuensiskompetanse vil kunne bli valgt til dem.

I tråd med at rektor er universitetets høyeste stilling skal rektor ha høyest lønn. Ifølge UiOs retningslinjer skal rektor tjene minst ti prosent mer enn universitetsdirektøren.

===Kanslere ved Det Kongelige Frederiks Universitet 1814–1844===
*[[1814]]&ndash;[[1816]] Grev [[Hans Henric von Essen]]
*[[1816]]&ndash;[[1818]] Grev [[Carl Mörner]]
*[[1818]]&ndash;[[1824]] Grev [[Johan August Sandels]]
*[[1824]]&ndash;[[1844]] [[Oscar I|Kronprins Oscar]]

===Prokanslere og titulære formenn for Det akademiske kollegium 1814–1845===
*[[1814]]&ndash;[[1822]] Biskop [[Frederik Julius Bech]]
*[[1823]]&ndash;[[1828]] Professor [[Niels Treschow]]
*[[1828]]&ndash;[[1840]] Grev [[Herman Wedel-Jarlsberg|Johan Caspar Herman Wedel-Jarlsberg]]
*[[1840]]&ndash;[[1845]] Biskop [[Christian Sørenssen]]

===Valgte formenn for Det akademiske kollegium 1845–1907===
{{seksjonspire}}
*[[1879]] Professor [[Torkel Halvorsen Aschehoug]] (jus)
*[[1905]] Professor [[Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne]] (jus)
*[[1906]] Professor [[Nordal Wille]] (mat-nat)