Redigerer Reisehåndbok (avsnitt)

== Tidlige reiseførere ==
Svenske forskere foretok i 2009 en reise til [[Roma]] på grunnlag av reisehåndbøker der den eldste var fra [[800-tallet]], og lagd etter [[prinsipp]]et at monumenter på gatens venstre side var oppført på venstre side også i guiden. Romerske gateløp er i stor grad bevart fra 800-tallet.<ref>[https://forskning.no/reise/svenske-forskere-dro-til-roma-med-flere-hundre-ar-gamle-reiseboker/1213328 Marianne Nordahl: ''Svenske forskere dro til Roma med gamle reisebøker'', 21. juli 2018]</ref> [[Pilegrim]]er som besøkte Roma rundt 1150, kunne få kjøpt en reisefører kjent som ''Mirabilia urbis Romae'' («Byen Romas [[underverk]]er») som inneholdt en rekke [[sagn]] tenkt å forklare [[ruin]]enes tilblivelse, men ikke gjør noe forsøk på å beskrive hvordan ruinene opprinnelig så ut, eller hva de hadde som funksjon. Middelaldermenneskene var helt påfallende uinteresserte i den fortiden de var omgitt av restene etter. Om piazza San Marco i Roma forklarte guideboken at [[buegang]]en der kalles «hånden av kjøtt» fordi en kristen kvinne som het Lucia, var blitt drept der under [[Diokletian]]s kristenforfølgelser. «''Han som slo henne, ble til stein, men hånden som slo henne, forble kjøtt til den syvende dag. derfor kalles dette stedet ennå «hånden av kjøtt».''»<ref>[[Erling Sandmo]]: ''Tid for historie'' (s. 78-79), Universitetsforlaget 2015, ISBN 978-82-15-01644-3</ref>

På 1100-tallet ble det opprettet [[vertshus]] og [[herberge]]r med en dagsreises avstand (20-30 km) i [[Alpene]]. Herbergene var finansiert av [[veldedighet]] som hjelp til fattige pilegrimer, mens vertshusene tok seg betalt for kost og losji. Reisehåndbøker internt i [[handelshus]]ene beskrev kvaliteten på de ulike vertshusene, kolleger imellom. Enkelte av middelalderens vertshus tilbød lydisolerte konferanserom og flerspråklige [[tolk]]er. [[Prostituert]]e var ingen sjeldenhet, og handelshusene ønsket å redusere faren for at deres representanter skulle pådra seg [[kjønnssykdom]]mer på jobbreise, eller frastjeles gods eller forretningshemmeligheter underveis.<ref>Jon E. Glemmen: «Handelsreisende for 500 år siden», ''[[Kapital (tidsskrift)|Kapital]]'' 9/2003</ref>