Redigerer Reidar Th. Christiansen (avsnitt)

== En teolog konverterer til folkloristikken ==
Reidar Thoralf Christiansen var sønn av sokneprest Olof Martinius Christiansen (f. 23. oktober 1852, d. 18. desember 1932) og Karen Hansen (f. 1846, d. 18. mai 1923). Han tok examen artium ved [[Aars og Voss' skole]] i 1903. Samme år ble han immatrikulert til universitetsstudier, men valgte å ta et år som privatlærer i Trøndelag før han avla de forberedende prøver. I 1909 ble han cand. theol. med laud, og underviste på flere skoler i Kristiania, men for det meste ved sitt eget gymnas, Aars og Voss. Christiansen avla også eksamener i samisk og finsk språk, og underviste i flere år prester som skulle til [[Finnmark]]. 23 år gammel ble han selv tilbudt presteembete i [[Vadsø]], men han kom aldri noen gang til å bli ordinert.

Gjennom forelesninger og ved personlig veiledning av professor [[Moltke Moe]] (1859–1914) fattet Christiansen i stedet interesse for folkloristiske emner. Han skrev sin første vitenskapelige artikkel i 1910 om [[legendeeventyr]]et «Jomfru Maria og svala». I 1912 mottok han et universitetsstipendium til et halvt års opphold i [[Finland]]. For det meste oppholdt han seg da i [[Helsingfors]]. Her var det at han ble innført i den finske skolens historisk-geografiske metode av en av dens grunnleggere, professor [[Kaarle Krohn]] (1863–1933). Fra høsten 1914 til våren 1916 hadde han med universitetsstipendium og midler fra Fredrik Petersens fond et tilsvarende opphold i [[København]], hvor den danske folkloristen, professor [[Axel Olrik]] (1864–1917), ble hans inspirator og lærer. I løpet av denne stipendperioden var han også en tur innom Berlin for å gjennomgå bibliotekene der, og hos den svenske folkloristen [[Carl Wilhelm von Sydow]] (1878–1952) i Lund. Dermed hadde Christiansen i løpet av et par år kommet i direkte forbindelse med samtlige, ledende folklorister i de fire nordiske land.

I Sverige møtte han også sin fremtidige kone, Karin Lundblad (f. 15. januar 1894). Hun var fra Helsingborg og gikk på «Lärarhögskolan vid Lunds universität». De giftet seg 29. juli 1921 og fikk fem barn; Bengt Olav, Nina, Elin Bothilda, Peter og Marit Johanne.

Familien bodde i Homansveien 16 på Blommenholm. Huset ble senere overtatt av datteren, Elin Bothilda (19/7 1930-25/11 2014), og hennes mann, Johannes Faye Smit Johannes (13/2 1930-2/12 2013). De solgte og flyttet derfra i 2009.