Redigerer Regn (avsnitt)

== Regn i naturen ==

Regn har en stor rolle i [[vannets kretsløp]], der fuktighet fra havet fordamper og [[Kondensasjon|kondenserer]] til skyer, for så å falle tilbake til jorden som nedbør, og til slutt renner tilbake igjen til havet via elver. En liten del av vanndampen i luften kommer også fra vegetasjon. 

Regnmengden blir målt med en [[nedbørmåler]], og vanligvis uttrykt i millimeter. Nedbøren blir målt i løpet av en tidsperiode, som regel 12 eller 24 timer (et nedbørdøgn). Dersom det kommer 1 mm regn på 1000 m² tilsvarer det 1 m³ eller 1 tonn vann. 1 mm regn fordelt på en kvadratmeter er altså 1 liter vatn. I Norge blir nedbørmålerne tømt til faste tider hver dag og vidareformidlet til [[Meteorologisk institutt]]. I tillegg har man automatiske nedbørmålere (Pluviometer) som registrerer nedbøren fortløpende. 

[[Fil:Here comes rain again.jpg|thumb|222px|Regndråper]]
Fallende [[Dråpe|regndråper]] blir ofte tegnet som en tåre &nbsp;&mdash; runde i bunnen og smalere på toppen&nbsp;&mdash; men dette er ikke riktig. Bare dråper som drypper fra et legeme er tåreformet i det de blir dannet. Små regndråper er nesten runde, mens større dråper er helt flate med samme form som en [[hamburger]]. Svært store regndråper har form som en [[fallskjerm]]. Philipp Lenard studerte formen på regndråper i [[1898]]. Han fant ut at små regndråper (mindre enn 2 mm i diameter) var så godt som sfæriske, og jo større de ble (til omtrent 5 mm i diameter) jo flatere ble de. Ble de større enn 5 mm ble de ustabile og delte seg opp. I snitt er regndråper 1 til 2 mm i diameter. De største regndråpene som er registrert var så store som 10 mm. Det var i [[Brasil]] og på [[Marshalløyene]] i [[2004]]. Dette ble forklart ved kondensasjon på store røykpartikler eller ved kollisjon mellom dråper i små områder med store mengder flytende vann. 

Regndråper treffer bakken med sin [[terminalfart]], som øker med dråpestørrelsen. I havnivå uten [[vind]] vil [[yr]] med dråpestørrelse på 0,5 mm ha en fart på omtrent 2 m/s, mens dråper på 5 mm har en fart på rundt 9 m/s.  

Generelt har regn en [[pH]] like under 6. Dette kommer av at atmosfærisk [[karbondioksid]] blir løst opp i vanndråpene og danner små mengder med [[kullsyre]], som senker pH-verdien. I enkelte ørkenområder kan støv i luften føre til [[kalsiumkarbonat]] i dråpene som nøytraliserer syren, slik at regndråpene kan bli nøytrale og til og med basiske. Regn med pH under 5,6 blir regnet som [[sur nedbør]].  

Av og til kan man merke at det regner kraftigere like etter et [[lyn]]nedslag. Dette kommer av bipolaspektet i vannmolekylet. Det intense elektriske og magnestiske feltet som lynet genererer tvinger vannmolekylene i den nærliggende luften inn i rekker. Disse molekylene danner da tråder med vann, og når det elektriske og magnetiske feltet forsvinner, danner disse vanntrådene dråper som så faller som intenst regn. 

=== Klassifisering ===
Vi kan klassifisere regn på forskjellige måter. Regndråper som er mindre enn 0,5 mm i diameter og har en fart på rundt 2 m/s eller mindre kalles [[yr]]. Yr kan igjen kategoriseres som lett, moderat eller kraftig, alt etter sikten. Større dråper, eller mindre dråper med stor avstand mellom seg, blir klassifisert som regn. Dette kan igjen kategoriseres som svakt, moderat eller kraftig, alt etter mengde og sikt. 

I Norge, og i noen andre land, definerer man også nedbør etter hva slags skyer de faller fra. Regn faller da fra [[stratus|stratiformede]] skyer, særlig [[stratus]] og [[altostratus]] som da blir kalt [[nimbostratus]] om det faller regn fra dem. Disse skyene og regnet som kommer fra dem dekker ofte store områder, og kan være relativt langvarig. Regn som faller fra [[cumulus|cumuliformede]] skyer kalles regnbyger. Regnbyger er ofte lokale og varer kanskje bare et par minutter. Enkelte byger kan derimot være svært kraftige, særlig i forbindelse med [[tordenvær]]. Ofte kan det være lange perioder med opphold mellom bygene, men med stor skytetthet kan bygene komme med korte mellomrom eller gå over i hverandre. 

Vedvarende regn kan føre til [[flom]] over store områder, mens kraftige byger kan føre til brå, lokale flommer. 

Av og til kan [[underkjølte vanndråper]] falle fra skyer som [[underkjølt regn]]. Når disse dråpene, som har temperatur under frysepunktet, treffer bakken vil de momentant fryse til is.