Redigerer Regalskipet «Äpplet» (1622) (avsnitt)

==Bakgrunnen==
Allerede under [[Kalmarkrigen]] (1611-1612) mot Sverige var den dansk-norske orlogsflåten utrustet med flere storskip som hadde flere gjennomgående batteridekk, som [[«Tre Kroner»]] sjøsatt i 1604 og [[«Argo» (1601)|«Argo»]] sjøsatt i 1601. Disse to orlogsskipene var de største ved utbruddet av krigen med sitt deplasement på 2&nbsp;100 tonn og 1&nbsp;200 tonn, mens svenskene ikke hadde noe tilsvarende. Deres største skip var [[«Riksvasa»]] på 900 tonn. Etter krigens slutt var den nye kongen av Sverige låst inn i en krig med [[Polen-Litauen]] under hans onkel [[Sigismund III av Polen|Sigismund]] som nektet å gi avkall på sin arverett til den svenske tronen. [[Christian IV]] hadde demonstrert at han fremdeles utgjorde en trussel mot det svenske kongedømmets sikkerhet.

Det typiske orlogsskipet bare hadde ét batteridekk for sine tyngste kanoner, spesielt ettersom man prioriterte gode seilegenskaper og lite vindfang. De store overbygninger, såkalte ''kasteller'' for og akter, ble kuttet ned til et minimum, dvs. [[bakk (skip)|bakken]] og [[skanse (skip)|skansen]], for å redustere [[vindfang]]et. Den vanlige skipstypen for maritim krigføring siden midten av 1500-tallet, [[gallion]]en, var etter hvert blitt mer et artilleriskip fremfor et skip for transport av soldater som skulle entre og erobre fiendens skip. Artilleriet var fremdeles ansett som et viktig våpen for å redustere fiendeskipenes motstandsevne under kampene, mens det ble mindre fokus på bruk av soldater. Det var fremdeles vanlig å bruke armerte handelsfartøyer, blant annet for transport, væpnet rekognosering og sjøblokade, selv om spesialiserte skip med kraftigere konstruksjon for en sterkere bestykning etter hvert dominerte all orlogsskipsbyggeri i de fleste land.

Christian IV engasjerte seg personlig i det dansk-norske orlogsskipsbyggeriet og utrustningen av flåten med ny ekspertise innenfor skipsbygging, støping av kanoner og utvikling av sterkere krigsskip, slik at Danmark-Norge skulle forbli den sterkeste sjømakten i [[Østersjøen]]. I konkurranse med Christian IV innledet svenskekongen en tilsvarende opprustning av den svenske [[flottan]] etter å ha betalt fri festningen [[Älvsborg festning|Älvsborg]] med en løsesum på 1 million riksdaler og sluttet fred med Russland i [[freden i Stolbovo|freden]] i 1617. Det første prosjektet med bygging av større skip begynte den 27. oktober 1618 med en kontrakt som har blitt bevart i Riksarkivet.<ref>Jan Glete, Gustav II Adolfs Äpplet</ref>