Redigerer Redningsskøyte (avsnitt)

== Norge ==
{{utdypende| Redningsselskapets redningsskøyter}}

I Norge eies og drives redningsskøyter av [[Redningsselskapet]] (forkortet RS). Redningsselskapet er privat og finansieres ved hjelp av medlemsinntekter, donasjoner, innsamlede midler, operasjonelle inntekter, samt ett statlig bidrag fra Samferdselsdepartementet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.redningsselskapet.no/content/uploads/2015/10/A%CC%8Arsrapport2016.pdf|tittel=RS Årsrapport 2016|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>

[[Fil:RNLI Chatham Lizzie Porter Holy Island 8352.JPG|thumb|Engelsk roredningsbåt]]
I Europa var det opprettet redningsstasjoner langs kysten som i hovedsak besto av landstasjoner. Disse hadde linekanoner som kunne skyte liner ut til strandede skip og få mannskapet halt i land. De hadde også robåter som kunne sjøsettes fra land for å plukke opp folk i sjøen. Europas kyst består mye av kystlinje uten øyer og skjærgård og det er som regel ganske langgrunt. England hadde startet sitt redningsvesen i 1824 og Frankrike like etter; Danmark i 1850 og Sverige i 1854. 

I Norge er det i hovedsak Jæren, Lista og Jomfruland med lignende kystlinje og her var det etablert lignende landstasjoner. Staten hadde siden 1851 drevet disse, underlagt fyrdirektøren og bemannet av frivillige. Ut over disse stasjonene mente man at kysten var for komplisert til å kunne ha et redningsvesen.

[[Eilert Sundt]] påpekte i 1861 i en artikkel i «[[Folkevennen]]» at omtrent 750 mennesker omkom årlig på havet. Nord-Norge med de store fiskeriene der [[Nordlandsbåt#Eilert Sundts regnefeil om sjødyktigheten|var overrepresentert]]. Han foreslo et redningsvesen, men ble ikke hørt.