Redigerer Recherchefjorden (avsnitt)

== Historie ==
På '''østsiden''' av Recherchefjorden ligger [[Lægerneset]] under dobbeltfjellene [[Maria Theresiatoppen]] (653 m) og [[Jarnfjellet]] (700 m), med en hvalfangststasjon etablert av nederlendere i 1612. Stasjonen ble senere solgt til engelskmenn og forlatt i [[1640]]. Det finnes rester etter spekkovner, tufter, utkikksposter og et gravfelt i nord. I nesten to hundre år, fra begynnelsen av 1600-tallet til slutten av 1700-tallet, var fjorden en av de største samlingsplassene for hvalfangstflåten på Svalbard. Britene drev et hvalkokeri på Lægerneset. På [[1800-tallet]] dominerte den russiske [[pomor]]-aktiviteten, og mannskapet i en russisk [[lodje]] overvintret her i [[1823]]. Det engelske [[Northern Exploration Company]] hadde en base, ''Camp 1 Volage'', her på Lægerneset i mellomkrigstiden. Hele Lægerneset har ferdselsforbud på grunn av kulturminnene. Northern Exploration Company sin ''Camp 2'' er antakelig identisk med [[Bamsebu]] på [[Kapp Toscna]] lengre øst i Van Keulenfjorden - den ble antakelig flyttet dit.

Litt sør for Lægerneset renner Jarnbekken ut, rett vest for Jarnfjellet, og her ligger [[Iron Mountain Camp]], trolig bygd sommeren [[1918]] av Northern Exploration Company. Basen ble brukt ved undersøkelse av forekomster av [[jernmalm]] i [[Martinfjella]]. Det ble reist fire hus, men allerede i [[1936]] var ett av dem blåst vekk. Anlegget tilhører Staten siden [[1932]] og på [[1980-tallet]] var bare restene av ett hus tilbake.<ref>Gustav Rossnes, ''Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940'', Norsk polarinstitutt Meddelelser nr 127 1993, side 52.</ref> 

På Recherchefjordens '''vestside''' er det flere kulturminner. På [[Tomtodden]] et stykke inne i fjorden, ligger restene etter den russiske [[Cicagov-ekspedisjonen]] i 1764-66. Dette var en ekspedisjon utrustet for å finne en nordlig passasje til [[Stillehavet]] mellom [[Grønland]] og Svalbard. Ambisjonen ble aldri oppfylt. Tomtodden ble brukt som base for ekspedisjonens to overvintringer. På stedet finnes det mange hustufter fra boliger, badstue og forrådshus. I tillegg finnes det minst fem russekorsfundamenter.

Recherchefjorden inngikk i Fangstfelt 4 (Calypsofeltet) mens østkysten inngikk i felt 5 (Midterhuken) i den norske fangstperioden før andre verdenskrig, feltet omfattet hele vestkysten av Wedel Jarlsberg Land og sørkysten av Bellsund til og med Recherchefjorden. Det ble jaktet mye [[fjellrev]], men det var lite [[isbjørn]] her. 

På [[Snatcherpynten]] står [[Camp Smith]] eller «Giæverhuset» og ble i sin tid satt opp av konsul Johs. Giæver fra [[Tromsø]] i [[1904]], antagelig som privat sommerhus. På samme plass ligger restene etter en hvalfangststasjon og et lite gravfelt. Nær Calypsobyen lå også [[Camp Jacobsen]] som ble reist allerede i [[1901]] og brukt av NEC i 1918 og senere norske fangstmenn i mellomkrigstiden.<ref>Gustav Rossnes, ''Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940'', Norsk polarinstitutt Meddelelser nr 127 1993, side 46.</ref> 

'''Innerst''' i fjorden bygde konsul Giæver også hytta [[Camp Asbestos]] i [[1921]], på oppdrag av [[Northern Exploration Company]] (NEC). Ved [[Calypsostranda]] er det gruveutstyr fra det samme selskapets virksomhet, de fattet interesse for [[kull]]-leiene som finnes ved stranda. NEC annekterte stedet i 1911, men i likhet med [[Hornsund]]-skjerpene så fant de heller ikke her noen utvinnbare [[mineral]]er. Derimot reiste de [[Calypsobyen]] i årene [[1918]]-[[1919|19]], og husene ble kjøpt av den norske stat i [[1932]]. Innerst i fjorden reiste også selskapet A/S [[Kulspids]] en hytte i [[1918]]. Begge selskapene utforsket kullet i Calypso-området og ute på [[Kapp Lyell]] omkring første verdenskrig. De hadde også dype konflikter seg imellom om eiendomsretten til forekomsten av [[asbest]] inne på [[Asbestodden]] helt innerst i fjorden.