Redigerer Raymond VI av Toulouse (avsnitt)

==Politisk liv==
Raymond VI opprettholdt områdets fellesgoder med fritak fra skatter og strakk seg langt i beskyttelsen av territoriet og innbyggerne. Det var fred og velstand, og området var preget av religiøs toleranse, [[jøder]], [[katolikker]], [[katarer]] og [[waldensiere]] levde og arbeidet side ved side. Raymond skal ha vært en poet og kulturell mann, han hatet krig, men manglet ikke energi. Dette kom til uttrykk under tvisten med den pavelige utsendingen [[Pierre de Castelnau]], som representerte pave [[Innocent III]], og kom til Toulouse for å irettesette ham for å beskytte kjettere. Katarismen spredte om seg, og den katolske kirke var meget urolig over denne utviklingen. Religiøs virksomhet utenfor kirken ble ansett som [[kjetteri]], som var en forbrytelse. Raymond overså irettesettelsen og ble beskyldt for å være delaktig i et [[attentat]] som drepte Pierre [[15. januar]] [[1208]], noe som førte til at han ble [[bannlysing|lyst i bann]] [[10. mars]] samme året.  
En rasende pave Innocent III beordret militær makt satt inn mot katarene og deres fører, grev Raymond, og i juli 1209 erklærte han hellig krig eller kjetterkorstog mot dem.

Raymond ante uråd, og søkte beskyttelse hos sin onkel, franskekongen, men fikk ingen løfter om vern. Etter å ha blitt nektet beskyttelse av alle sine partnere, søkte han kirken om frikjennelse. Før han i det hele tatt ville høre på ham, krevde paven at Raymond skulle overgi sju av sine mest verdifulle borger til kirken for å vise sin tro. Raymond ga etter for kravet, uten å vite at paven hadde instruert sine legater om å gi ham tomme løfter for å atskille ham fra kjetterne, og heller gjøre som de ville med ham etter å ha bekjempet katarismen. Bannlysingen ble hevet i en ydmykende seremoni. I tillegg til den fysiske straffen, ble Raymond beordret til blant annet å adlyde alle pavens ordrer, fjerne jøder fra sine posisjoner i samfunnet og utrydde all kjetteri fra sine territorier, med en umulig frist på seksti dager. Da han ikke greide å fylle pavens krav innen fristen, ble han bannlyst på nytt, og et nytt korstog ble erklært mot Toulouse.

Raymond holdt likevel sitt løfte til paven, og ble med korstoget mot sitt eget folk, kanskje fordi han trodde dette faktisk ville blidgjøre kirken. Etter korsfarerhærens kapring og massakre i [[Béziers]] og deres erobring av [[Carcassonne]] [[15. august]] [[1209]] som førte til [[Raymond Roger Trencavel]]s død, ble han igjen bannlyst i [[1211]]. Siden han var mer en [[diplomat]] enn en [[soldat]], var han ikke i stand til å stoppe [[Simon de Montfort]], da han erobret Toulouse. Raymond ble sendt i [[eksil]] til sin tidligere [[svoger]] [[John Plantagenet]] i [[England]].

I november [[1215]] var Raymond og sønnen (den senere [[Raymond VII av Toulouse]]) i [[Roma]] med [[Raymond-Roger av Foix]] i anledning det [[Fjerde Laterankonsil]] for å forsvare seg selv og å drøfte tapet av sine territorier. Raymonds svigersønn, [[Pierre-Bermond II av Sauve]], var også der med krav om Toulouse, men hans krav ble ikke innfridd. Raymond og sønnen dro fra Roma til [[Genova]], og videre til [[Marseille]] i februar [[1216]]. Sønnen satte ut fra Marseille for å gjenvinne familieterritoriene i [[Provence]], og i mai samme år beleiret han [[Beaucaire]] og erobret området den [[24. august]].

I mellomtiden dro Raymond til [[Kongeriket Aragón|Aragón]], med håp om støtte. Derfra innledet han hemmelige forhandlinger med Toulouses ledere ut igjennom 1216. Den [[12. september]] [[1217]] ankom endelig Raymond Toulouse igjen. Simon de Montfort beleiret byen øyeblikkelig, og ble drept under beleiringen [[25. juni]] [[1218]]. Hans sønn, [[Amaury VI av Montfort]], tok hans plass, men fra da av vaklet korstoget.

Kong [[Ludvig VIII av Frankrike]] brakte en slutt til Albigenserkorstoget i [[1229]], etter å ha signert en avtale med Raymond VII av Toulouse som renvasket hans far, Raymond VI av Toulouse, for beskyldningen om ha drept den pavelige utsendingen [[Pierre de Castelnau]] på misjon for å konvertere katarene. Raymond VII fikk tilbake det meste av familiens eiendommer.