Redigerer Rayleigh-Jeans’ strålingslov (avsnitt)

==Matematisk form==

I slutten av  året [[1900]] kom den tyske fysiker [[Max Planck]] frem til sin [[Plancks strålingslov|strålingsloven]] for den [[varmestråling|spektrale energitettheten]] som funksjon av frekvensen ''&nu;'' og temperaturen ''T''. Den kan skrives som

:<math>u_\nu(T) = \frac{2\pi\nu^3 }{c^2} \frac{h\nu}{e^{h\nu /k_BT} - 1}  </math>

hvor ''c'' er lyshastighten, ''k<sub>B</sub>'' er [[Boltzmanns konstant]] og ''h'' er [[Plancks konstant]] som han måtte innføre.<ref> M. Planck, ''Über das Gesetz der Energieverteilung im Normalspektrum'', Annalen der Physik '''4''' (309), 553-563 (1901). [http://www.physik.uni-augsburg.de/annalen/history/historic-papers/1901_309_553-563.pdf PDF]</ref> Denne formelen representerte begynnelsen på moderne [[kvantemekanikk]]. 

Ved tilstrekkelig lave frekvenser og høye temperaturer slik at {{nowrap|''h&nu; < k<sub>B</sub>T''}}, kan man benytte at {{nowrap|''e<sup>x</sup> &asymp; 1 + x&thinsp;''}} når ''x < 1'' til å redusere formelen til den enklere utgaven

:<math>  u_\nu(T) = \frac{2\pi\nu^2 }{c^2} k_B T </math>

Dette er Rayleigh-Jeans' strålingsformel. Den inneholder ikke lenger Plancks konstant. Dette ble forklart av [[Einstein]] i [[1905]] og omtrent samtidig av [[John William Strutt|Lord Rayleigh]] og [[James Jeans]], som viste at den er et direkte resultat av klassisk fysikk alene. 

Det var i det samme arbeidet at Einstein viste at i den andre grensen hvor {{nowrap|''h&nu; > k<sub>B</sub>T''}} og [[Wiens strålingslov]] gjelder, oppfører strålingen seg som om den består av partikler. I dag omtales disse som [[kvant|lyskvant]] eller [[foton]]er. En konsekvens av denne innsikten var forklaringen Einstein samtidig ga av den fotoelektriske effekten, og han mottok i [[1921]] [[Nobelprisen i fysikk]] for dette bidraget til moderne fysikk.