Redigerer Ray Wilson (avsnitt)

== Karriere ==
Wilson var det engelskmennene kaller «a late developer». Da han vant sine første trofeer, [[FA-cupen]] med Everton og [[Fotball-VM]] med England, var han allerede blitt 31 år.

I løpet av sine år i Huddersfields forsvarsrekke markerte han seg som landets beste back. Hans fremste styrke var farten, og på kortere distanser var det ingen som var i nærheten av å kunne følge ham.

Opprinnelig var Ray Wilson angrepsspiller, men han slo aldri skikkelig til, verken som [[spiss]] eller [[ving (fotball)|ving]]. Manager i Huddersfield var [[Bill Shankly]]. Han besluttet å flytte Wilson ned i forsvarsrekka. Dette viste seg å være en riktig avgjørelse, og Wilson etablerte seg snart som fast inventar på [[Alf Ramsey]]s engelske landslag der han til slutt ble stående med 63 landskamper.

Huddersfield var imidlertid ingen stor klubb og Wilson måtte komme seg videre skulle han vinne sølvtøy{{klargjør}} som klubbspiller. Everton-manager [[Harry Catterick]] hadde, helt siden han satt i sjefsstolen hos [[Sheffield Wednesday]], vært en varm beundrer av Wilsons hurtighet, pasningsfot, avslappede forsvarsspill og sugende{{klargjør}} taklinger.{{tr}} Etter flere mislykkede forsøk klarte Catterick i 1964 å hente Ray Wilson fra [[Leeds Road]] til [[Goodison Park]]. Overgangssummen var på {{Formatnum:35000}} britiske pund, i tillegg til at [[Mick Meagan]] gikk motsatt vei.

Starten på Wilsons år ved [[Merseyside]] kunne vært bedre. Allerede i første hjemmekamp, mot [[Nottingham Forest]], fikk Wilson en hofteskade som holdt ham på sidelinja i over fire måneder. Da han var tilbake igjen mistet han ikke en kamp på flere år, og toppet karrieren våren 1966 med sine to triumfer på [[Wembley Stadium]].

To år senere, i 1968, ble Wilson skadet igjen. Denne gangen var det en alvorlig og komplisert kneskade som tok ifra ham mye av hans ekstreme hurtighet. Dette tvang ham til å trappe ned, og i 1969 gikk han fra Everton til Oldham og avsluttet senere karrieren som spillende trener i [[Bradford City]]. Deretter gjorde han et relativt overraskende{{tr}} karrierevalg og ble begravelsesbyråagent.

I 2000 ble Wilson utnevnt til medlem (MBE) av [[Order of the British Empire]].