Redigerer Ravensbrück (avsnitt)

==Fangene==
Den ble tatt bruk tidlig i 1939 og ganske raskt ble de første 50 kvinnene sperret inne. Ikke lenge etter ankom de første 1000 kvinnene fra konsentrasjonsleiren [[Lichtenburg]]. Ved utgangen av 1942 var det ca. {{formatnum:10000}} kvinnelige fanger i leiren, og i januar 1945 var det mer enn {{formatnum:45000}} fanger i leiren, mesteparten kvinner. 40 forskjellige nasjoner var representert, blant dem [[jøder]] og [[sigøynere]]. Fra Norge ble det sendt 102 eller 103 kvinner. 33 av dem hadde NN-status og noen av disse ble sendt videre til Auschwitz. De norske fangene fikk etterhvert Røde Kors-pakker og dette betød mye for overlevelsen. Av de norske fangene omkom 9. Av de 43 danske kvinnene var det mange som reddet livet ved hjelp av de tilsendte [[Røde Kors]]-pakkene.<ref>[http://www.forsvaretsmuseer.no/Hjemmefrontmuseet/Publikasjoner/Til-nedlasting Finn Molvig: Norske politiske fanger under okkupasjonen 1940-45 s. 13]  {{Wayback|url=http://www.forsvaretsmuseer.no/Hjemmefrontmuseet/Publikasjoner/Til-nedlasting |date=20140320125419 }}</ref>

Ved ankomst ble kvinnene kledt nakne og deretter beordret i dusjen. Leiren var overfylt og maten og de hygieniske forholdene var elendige. I Ravensbrück opprettet man sommeren 1942 en egen konsentrasjonsleir for ungdommer som skulle tilpasses det germanske systemet. Kvinneleiren ble stadig utvidet med flere brakker, og man opprettet en egen industriavdeling for tradisjonelle kvinnearbeider.

Tysk industri – bl.a. konsernet [[Siemens]] – utnyttet fangene maksimalt. Ved siden av selve leiren opprettet det tyske firmaet Siemens & Halske 20 fabrikkhaller, hvor fangene ble satt til slavearbeide. Mer enn 70 underleirer sorterte under Ravensbrück. I disse underleirene ble kvinnene særlig utnyttet som arbeidskraft til krigsproduksjon.