Redigerer Raudeberg (avsnitt)

== Historie ==
Raudeberg har navnet fra den røde steinsorten (olivin, som blir rød når den oksiderer) som fjellet/berget er bygd opp av ovenfor bygda (Raudura på Leite). Flere gravrøyser i bygda (på Røysa og Kapellneset) vitner om at høvdinger eller stormenn har hatt sete her. Raudeberg er første gang nevnt i O. Ryghs ”Norske Gaardnavne” i 1563 som Rødbergh. Senere skrivemåter: Rødberig (1603), Rodbierig (1608), Røedberig (1667), Rødberg (1723). Gården var eid av hospitalgodset (eiendommer som tidligere hadde tilhørt klosteret på Selja), men brukerne kjøpte seg ut på midten av 1800-tallet.

Det er trolig drevet handel på Raudeberg fra 1700-tallet, og det var blant annet en skjenkestue der. Det er imidlertid usikkert hvor mye handel som gikk for seg der frem til kjøpmann Mons J. Aase fikk rutestopp av [[Fylkesbaatane]] i 1882. Han bygde opp landhandel, agenturforretning og dampskipsekspedisjon og var poståpner. Han er regnet som en foregangsmann for næringsutviklingen på Raudeberg. Til slutt gikk han konkurs. Denne landhandelen lå der hvor [[Stadyard AS (tidligere Blaalid)]] holder til i dag. Mons J. Aase har fått Aaseparken og Aaseveien oppkalt etter seg.

Ingeniør [[Per Drage]] kjøpte fallrettene og bygde kraftverk ved Ulvefaldane sør for Kapellneset i 1912. Han hadde også steinknuseri, betongvarefabrikk, en liten trevarefabrikk, slipp og mekanisk verksted der. Den eiendommen står i dag midt inne i industriområdet på Kapellneset.