Redigerer Rasmus Bartholin (avsnitt)

==Dobbeltbrytning==
[[Fil:Doppelbrechung.png|left|thumb|400px|Ved [[dobbeltbrytning]] vil en firkant gi opphav til to bilder av firkanten.]]
Det viktigste bidrag Bartolin gjorde til vitenskapen, var hans oppdagelse og første undersøkelse av [[dobbeltbrytning]] i [[kalsitt]] som han offentliggjorde i en lengre avhandling i 1669. Den [[latin]]ske tittelen var  ''Experimenta crystalli islandici disdiaclastici quibus mira & insolita refractio detegitur'' som kan oversettes med «Eksperiment med islandske krystaller som ledet til oppdagelsen av en vidunderlig og uvanlig lysbrytning».<ref name = Magie> W.F. Magie, [https://archive.org/details/in.ernet.dli.2015.449479/page/n293/mode/2up ''A Source Book in Physics''], Harvard University Press, Cambridge (1935).</ref>

Fra en ekspedisjon til [[Island]] året før hadde han skaffet seg noen meget klare og gjennomsiktige krystaller av dette [[mineral]]et. Det blir ofte omtalt som ''Islandspat'' eller ''optisk kalsitt''. Han påviste at krystallene alltid hadde form som skjevvinklete [[parallellepiped]] med sideflater som er [[parallellogram]] med de samme vinklene. 

Etter å ha gjort noen elektriske og kjemiske undersøkelser av krystallene,  kom han til deres viktigste egenskap. Hvis han betraktet noe gjennom en slik krystall, så han nesten alltid to bilder. Ved en rotasjon av krystallen, var det ene bildet i ro, mens det andre roterte omkring. Han kalte lyset i det første for «ordinært», mens det andre skyldtes «ekstraordinære» lysstråler. Selve fenomenet ga han navnet [[dobbeltbrytning]]. Det er betegnelser som siden har blitt standard.<ref name="Hecht"> E. Hecht, ''Optics'', Addison-Wesley, Reading, Massachusetts (1998). ISBN 0-201-30425-2.</ref>

I sin egen omtale av oppdagelsen viste han stor begeistring:

{{Sitat|''Høyt priset av alle mennesker er diamanter og mange er de gledene som slike skatter bringer, som edle stener og perler, skjønt  de benyttes bare for dekorasjon og pynting av en finger eller en hals, men han som derimot foretrekker kunnskap fremfor slike smykker, han vil,  håper jeg, ha minst like stor glede av en ny gjenstand, nemlig en gjennomsiktig krystall, som nylig ble bragt til oss fra Island, som kanskje er et av de største undere som naturen har laget. .... Jeg tror at dette kan være lærerikt for naturelskere og andre interesserte personer eller i det minste til deres  glede''. Rasmus Bartholin, 1669.<ref name = Magie/>}}

Han mente at dette nye fenomenet hadde noe med [[lysbrytning]] å gjøre. Året etter sendte han en kortere sammenfatning av avhandlingen til det [[Royal Society]]<ref name = Gyldendal/>  hvor det ble publisert i deres [[Philosophical Transactions of the Royal Society|Philosophical Transactions]].<ref name = PhilTrans>  R. Bartholin, ''An accompt of sundry experiments made and communicated by that learn’d mathematician, Dr. Erasmus Bartholin, upon a chrystal-like body, sent to him out of Island'', Phil. Trans. Royal Soc. '''5''', 2039—2048 (1671).</ref> [[Descartes]] hadde tidligere argumentert for at lys består av spesielle partikler, en teori som [[Isaac Newton|Newton]] videreførte. Denne forklaringsmodellen brukte Bartholin til å konkludere at kalsitt måtte inneholde to typer porer som slapp lyset gjennom på forskjellig vis.

I 1690 presenterte [[Christian Huygens]] sin [[bølge]]teori for lys. Han kunne da forklare lysgangen i dobbeltbrytende material ved at de gir  opphav til to mulige lyshastigheter hvorav den ene er avhengig av retningen. Denne teorien ble videre utviklet av [[Augustin Fresnel|Fresnel]] og fikk sin endelige utforming ved etableringen av [[Maxwells ligninger]].<ref name="Buchwald"> J.Z. Buchwald, ''The Rise of the Wave Theory of Light'', The University of Chicago Press, Chicago (1989). ISBN 0-226-07886-8.</ref>