Redigerer Rashtrapati Bhavan (avsnitt)

== Konstruksjon ==
I 1911, da det ble holdt [[Delhi-durbarene|durbar i Delhi]], ble det bestemt at hovedstaden i India skulle flyttes fra [[Calcutta]] til Delhi. Dette ble kunngjort av kong [[Georg V av Storbritannia|Georg V]] den 13. desember samme året. Samtidig som planen for New Delhi tok form, fikk generalguvernørens residens høy prioritet og en fremtredende posisjon. Den britiske arkitekten [[Edwin Lutyens|Edwin Landseer Lutyens]], et sentralt medlem i [[byplanlegging]]en, fikk også en viktig mulighet til å vise sine arkitektoniske ferdigheter. Palasset ble bygget svært likt de opprinnelige skissene som Lutyens sendte til [[Herbert Baker]] fra [[Shimla]] 14. juni 1912. Lutyens' design er alt i alt storartet og klassisk, med farger og detaljer inspirert av indisk arkitektur. 

Lutyens og Baker fikk i oppdrag å arbeide med visekongens hus og sekretariatene. Selv om de stod på god fot med hverandre i starten, begynte de senere å krangle. Baker fikk i oppdrag å arbeide med de to sekretariatbygningene som stod foran visekongens hus. Det ble besluttet tidlig i designprosessen at visekongens hus skulle flyttes fra den opprinnelige beliggenheten på toppen av Raisina Hill. Den opprinnelige planen gikk ut på at visekongens hus skulle ligge på toppen av bakken, mens sekretariatene skulle ligge lenger nede. Det ble besluttet å flytte bygget 366 meter tilbake og plassere begge bygningene på toppen av platået. Til tross for at Luytens ønsket å ha visekongens hus lenger opp i bakken, ble han tvunget til å flytte den tilbake fra den tiltenkte beliggenheten på grunn av uenighet med Baker. Etter ferdigstillingen av palasset kjempet Lutyens mot Baker fordi førstnevnte mente at utsikten mot palassets forside hadde blitt dårligere som følge av veiens store helningsvinkel.

[[Fil:Rajpathnewdelhi.jpg|left|thumb|200px|[[Rajpath]], veien som fører til Rashtrapati Bhavan.]]
Lutyens betraktet dette som hans «Bakerloo» (en referanse til [[Waterloo]]) fordi han deltok i byggeprosessen, men fikk ikke til å forandre bygget. Lutyens ønsket å bruke en ganske stor helningsgrad hele veien opp til visekongens hus, med støttemurer på begge sider. Selv om dette ville gi et utsyn over bygningen fra større avstand, ville det også skjære gjennom plassen mellom sekretariatbygningene. Komiteen med Lutyens og Baker, som ble opprettet i januar 1914, sa at helningsgraden ikke skulle være brattere enn 1/25. Helningsgraden ble til slutt likevel endret til 1/22, en brattere helningsgrad som gjorde det vanskeligere å få øye på visekongens palass. Selv om Lutyens var klar over helningsgraden og muligheten for at sikten mot visekongens palass ville bli redusert på grunn av veien, antas det at han ikke var fullt klar over hvor stor del av bygningens forside som ikke ville være synlig. I 1916 avviste keiserlige Delhis komite Lutyens' forslag om å endre helningsgraden. Lutyens trodde at Baker var mer opptatt av å tjene penger og behage regjeringen, snarere enn å fokusere på å lage en god arkitektonisk utforming. 

Lutyens reiste mellom India og England nesten hvert år i 20 år for å arbeide med byggingen av visekongens hus i begge land. Lutyens måtte redusere bygningens størrelse fra 13 til 8,5 millioner kubikkfot (240&nbsp;000 kvadratmeter) på grunn av Lord Hardinges budsjettbegrensninger. Enda han hadde krevd at kostnader skulle kuttes, ønsket han likevel at bygget skulle beholde en viss seremoniell storhet.