Redigerer Raseskjending (avsnitt)

== Nazistenes bruk av raseskjending-begrepet==
De tyske nazistenes  [[blodsvernloven|«Blodvernlov»]] ''(Blutschutzgesetz)'' utgjorde en del av  de antisemittiske [[Nürnberglovene]] og trådte i kraft den 15. september 1935. Den omhandlet også «[[Blandingsekteskap (nasjonalsosialismen)|blandingsekteskap]]» og «raseskjending».

«Ekteskapsinngåelser mellom jøder og statsborgere av tysk eller artsbeslektet blod» og dessuten «utenforekteskapelig omgang mellom jøder og statsborgere av tysk eller artsbeslektet blod» ble dermed forbudt. Det ble også forbudt for kvinnelige ariske statsborgere under 45 år å arbeide i jødiske husholdninger.

I [[Forordningen mot folkeskadere]] ''(Verordnung gegen Volksschädlinge)'' av [[5. september]] 1939, som egentlig rettet seg primært mot plyndring, men hvis bestemmelser ble anvendt mot andre forhold etter påtalemyndighetenes forgodrtbefinnende, ble strafferammen skjerpet. Mens straffene tidligere var fengselsstraffer, kunne og ble nå [[dødsstraff]] tatt i bruk. 

Det var i hovedsak menn som ble anklaget for raseskjending. I årene 1935 til 1937 nådde straffeforfølgelseskampanjen sitt høydepunkt. Senere gikk antallet anmeldelser gradvis tilbake.

Blodvernloven bidro i vesentlig grad til de tyske jøders sosiale isolasjon fra storsamfunnet. Slik var den med på å legge til rette for senere forfølgelser og tiltak for massetilintetgjørelse.

Det spesielle med nazistenes bruk av begrepet, i forhold til lignende praksis og lovgivning i andre deler av verden, var at begrepet og forbudene under nazistene rettet seg mot en gruppe som i stor og økende grad hadde blitt ansett som hvite og hvor ekteskap med andre hvite i stor grad hadde vært sosialt akseptert i tiden før, særlig siden jødene i Tyskland var velintegrerte og gjerne tilhørte middel- og overklassen.