Redigerer Raphael Lemkin (avsnitt)

== Bakgrunn ==
[[File:Diet of Galicia and Lodomeria.png|thumb|Lemkin studerte ved Universitetet i [[Lemberg]] (Lviv). [[Hersch Lauterpacht]] (tre år eldre enn Lemkin) studerte også i Lemberg og begge hadde professor Julius Makarewicz som lærer.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=LEGAL FLOWS: CONTRIBUTIONS OF EXILED LAWYERS TO THE CONCEPT OF “CRIMES AGAINST HUMANITY” DURING THE SECOND WORLD WAR|publikasjon=Modern Intellectual History|doi=10.1017/S1479244318000239|url=https://www.cambridge.org/core/product/identifier/S1479244318000239/type/journal_article|dato=juni 2020|fornavn=Kerstin|etternavn=Von Lingen|serie=2|språk=en|bind=17|sider=507–525|issn=1479-2443|besøksdato=2021-02-20}}</ref><ref name="Sands2017" /> Makarewicz var nasjonalist og var en periode etter andre verdenskrig deportert i Sibir.<ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021102848107|tittel=Tilbake til Lemberg|etternavn=Sands|fornavn=Philip|forlag=Press forlag|isbn=9788232802012|side=|utgivelsesår=2018}}</ref> Bildet viser universitetets hovedbygg som til oppløsningen av [[Østerrike-Ungarn]] i 1918 var sete for den regionale forsamlingen (tysk: ''Landtag'') for [[Kongedømmet Galicia og Lodomeria]].]]
===Familie og oppvekst===
Raphaël Lemkin ble født i [[Bialystok]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/xl/byen-lviv_-philippe-sands-og-skjebnens-ironi-1.15879415|tittel=Arven etter Lviv|besøksdato=2023-10-05|dato=2022-03-13|fornavn=Maren Kvamme|etternavn=Hagen|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref> 24. juni 1900<ref>https://www.unhcr.org/ceu/9486-lemkin-raphael.html</ref> og vokste opp på familiens gårdsbruk, Ozerisko,  nær landsbyen Bezwodene i den [[Polen|polske]] del av [[Det russiske keiserdømmet]]. Landsbyen ligger noen mil utenfor [[Białystok]] og tilhører nå [[Hrodna voblasts]] i [[Belarus]] (også kjent som Hviterussland). Familien var [[Jøder|jødisk]] og snakket [[polsk]].{{Sfn|Irvin-Erickson|2017|s=17}} 

Faren het Joseph og moren Bella (født Pomerantz). Under [[første verdenskrig]] gjemte Bella familiens bøker i skogen da de tyske styrkene nærmet seg. Gården ble rasert under krigshandlingene. Faren var interessert i politikk og livet i synagogen, mens moren var intellektuelt orientert og introduserte den unge Raphael for [[Friedrich Nietzsche]] og sørget for at han lærte flere språk (inkludert [[hebraisk]]) som ung. Hjemstedet lå midt i [[Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet|Det jødiske bosetningsområdet]] som strakk seg fra Østersjøen til Svartehavet og der en stor del av verdens jøder bodde.{{Sfn|Irvin-Erickson|2017|s=18, 22, 28}} Han skal i alt ha lært 12 språk. På gården bodde også onkler, tanter og søskenbarn.<ref name="Lemkin2013" />{{rp|x}}

Familien leide en gård og var i en utsatt posisjon fordi jøder i det russiske imperiet egentlig ikke hadde lov til å drive jordbruk. Familien betalte høy pris til jordeieren og bestakk den lokale politimannen. Livet på den relativt isolerte gården ga en viss beskyttelse mot [[pogrom]]ene i byene på den tiden, Lemkin husket selv pogromene i 1903-1906 og 1919-1921 (i 1881 hadde det vært en særlig stor bølge anitjødisk vold). Lemkin konkluderte senere med at tsarens tjenestemenn tillot pogromene fordi det avledet oppmerksomheten fra kritikk av regimet. Jødene ble beskyldt både for å være sosialister og for å være kapitalistiske utbyttere.{{Sfn|Irvin-Erickson|2017|s=20-21}} Han vokste opp i en minoritet som levde under en konstant fare for vold.<ref name="Balakian" />

Lemkin skrev i selvbiografien at interessen for temaet folkemord begynte da han var guttunge og måtte overleve antisemittisme og vold.{{Sfn|Irvin-Erickson|2017|s=17}} Lemkin beskrev en umettelig leselyst og liten interesse for gårdsdrift.{{Sfn|Irvin-Erickson|2017|s=21}} Moren var intellektuelt nysgjerrig og som ung leste Lemkin om massakrer og forfølgelse av minoriteter blant annet behandling av kristne under keiser [[Nero]], romernes ødeleggelse av [[Kartago]] og massemord på [[Hugenotter|hugenottene]]. Han noterte at over 1 millioner armenere ble drept bare fordi de var kristne og ble sjokkert da de skyldige ble sluppet fri: "Hvorfor er drap på 1 million en mindre forbrytelse enn drap på et enkelt individ" skrev han i selvbiografien.<ref name="Balakian" />

Lemkin flyttet til [[Lviv]] (Lwow, da i Polen) i 1921.<ref name=":0" /> Han studerte fra 1921 først filologi og deretter rettsvitenskap ved Jan Kazimierz-universitetet i [[Lviv]] (polsk: Lwow). Han kunne polsk, russisk, jiddisch og hebraisk samt belarusiske og ukrainske dialekter, og lærte seg tysk, fransk og italiensk (senere også engelsk) med planer om å lære [[sanskrit]] og arabisk.<ref name="Power" /> Lemkin hadde spesielle interesse og talent for språk, og skal ha vært i stand til å lese 14 ulike språk.<ref name="Sayapin" /> Lemkin hadde studieopphold i [[Heidelberg]] for å sette seg inn i tysk filosofi. I 1926 fullførte han doktorgraden i rettsvitenskap i Lviv.{{Sfn|Irvin-Erickson|2017|s=34}}

===Situasjonen i Øst-Europa===
De store multietniske rikene ([[Østerrike-Ungarn]], [[Det osmanske rike|Det osmanske]] og [[Det russiske keiserdømmet|Det russiske keiserriket]] samt [[Det tyske keiserrike|Det tyske keiserriket]]) gikk i oppløsning under første verdenskrig. Disse rikene, som var rammene for Lemkins barndom og oppvekst, ble erstattet av [[nasjonalstat]]er og nasjonalitetsspørsmål ble et av de store temaene i Øst-Europa etter den første krigen.{{Sfn|Irvin-Erickson|2017|s=28}} Blant annet [[Wilsons 14 punkter]] la opp til grensetrekking for de nye statene etter etnisk tilhørighet, noe som var praktisk umulig i store deler av Øst-Europa og minoritetsrettene etablert ved Versailles-freden søkte å skape stabilitet i Øst-Europa.{{Sfn|Irvin-Erickson|2017|s=30}}

Etter at [[Polen]] i 1918 ble skilt ut fra Russland som egen stat ble hjemstedet en del av Polen og Lemkin ble statsborger av Polen. Lemkins interesse for nasjon og folkegrupper sprang særlig ut av denne voldelige perioden der grensestrid med Sovjetunionen varte i mange år første verdenskrig og tyske nasjonalister aksepterte ikke dannelsen av [[Fristaden Danzig]]..{{Sfn|Irvin-Erickson|2017|s=31}}<ref name="Earl2013" />  

Polen var i mellomkrigstiden en multietnisk stat der etnisk polske utgjorde omtrent 70 % (med betydelig tyske, jødiske, hviterussiske og ukrainske minoriteter). Den polske republikken søkte å assimilere etniske ukrainere og etniske belarusere, mens mange anså assimilering av jøder og etnisk tyske som umulig eller uønsket. [[Józef Piłsudski]] argumentere for at jødene og deres kultur var en del av den polske nasjon. Jødene ble i mellomkrigstiden utestengt fra mange stillinger og antallet jødiske studenter var begrenset.{{Sfn|Irvin-Erickson|2017|s=31}}<ref name="Earl2013">{{Kilde artikkel|tittel=Prosecuting genocide before the Genocide Convention: Raphael Lemkin and the Nuremberg Trials, 1945–1949|publikasjon=Journal of Genocide Research|doi=10.1080/14623528.2013.821225|url=https://doi.org/10.1080/14623528.2013.821225|dato=2013-09-01|fornavn=Hilary|etternavn=Earl|serie=3|bind=15|sider=317–337|issn=1462-3528|besøksdato=2022-04-09}}</ref> 

Artikkel 93 i [[Versailles-traktaten]] ga stormaktene rett til å intervenere i indre polske forhold for å beskytte minoritetene. Flere polske partier foraktet Versailles-betingelsene fordi de ga jødene rettigheter i den polske staten fordi jødene angivelig ikke hadde slåss for nasjonale retter og derfor ikke fortjente noen. Piłsudski la til grunn at polsk etnisk identitet ikke var nødvendig for å bli polsk borger. Lemkin støttet som ung Piłsudski inntil Piłsudski tok makten ved et statskupp i 1926. Jødenes situasjon i den polske republikken ble betydelig forverret et Piłsudskis død i 1935.{{Sfn|Irvin-Erickson|2017|s=32}}