Redigerer Randalselva (avsnitt)

==Om navnet==
Randalselva omtales i 1742 under navnene ''«Raen-aae»'' og ''«Raens Elv»''.<ref name="Monsen1992_s44"/> [[Iver Ancher Heltzen]] benyttet i 1834 navneformen «Rana Elv»,<ref name="Heltzen1834_s24"/><ref name="Heltzen1834_s48"/> mens han kalte [[Ranelva]] for ''«Iordaae Elv»''.<ref name="Heltzen1834_s48"/> På et kart tegnet av [[Ole Tobias Olsen]] fra 1872, er den inntegnet under navnet ''«Randalselv»''.<ref name="Monsen1992_s44"/> Vi kan herav slutte at ''Ranelva'' var det opprinnelige navnet, og at ''Randalselv'' er av en litt senere dato.

[[Statens kartverk]] godkjente navneformen ''Randalselva'' den 23. november 1984.<ref name="Randalselva"/> Den 1. januar 1975 godkjente kartverket også den alternative navneformen ''Sør-Randalselva'' om den sørøstlige delen av denne elva som passerer gjennom [[Sør-Randalen]].<ref name="Randalselva"/> I norsk språkdrakt er dette én og samme elv, med ulike navn. Stedsobjektet er 2271856 &ndash; for begge navneformene.<ref name="Randalselva"/>

Navneformen ''Sør-Randalselva'' kan være en rest av den gamle navneforvekslingen med [[Gubbeltåga]]. [[Norges geografiske oppmåling]] begikk i 1898 den feil å bytte om på navnene slik at Gubbeltåga feilaktig ble omtalt som Randalselva, og omvendt.<ref name="Monsen1992_s40"/> Denne feilen ble rettet opp på 1990-tallet. Se forøvrig historieavsnittet i artikkelen [[Gubbeltåga#Historie|Gubbeltåga]] for en drøfting av denne misforståelsen. Ettersom elva fra Saltfjellet feilaktig ble kalt Randalselva, kan noen ha valgt å kalle den ''virkelige'' Randalselva for «den sørlige» Randalselva.

På [[samiske språk|samisk]] er det imidlertid snakk om to eller tre forskjellige geografiske objekter. Den delen av elven som ligger ved eller ovenfor [[Tromberget]] kalles på umesamisk ''Rándáljuhka''.<ref name="Rándáljuhka"/><ref name="ortsnamn"/> Det lulesamiske navnet er ''Randaljåhkå'',<ref name="ortsreg">Ortnamnsregistret: [http://www2.sofi.se/SOFIU/topo1951/_cdweb/phpform/_helareg1.php?rubrik=%&lokal=%&sockenort=Arjeplog&haradort=%&lanort=%&belaggartal=%&pubdatum=%&etym=&alfasort=&avdnr=0&sprak=alla&socken=%Hela%20riket%&harad=&fran=7600&antal=50 7649 Randaljåhkå] {{Wayback|url=http://www2.sofi.se/SOFIU/topo1951/_cdweb/phpform/_helareg1.php?rubrik=%25&lokal=%25&sockenort=Arjeplog&haradort=%25&lanort=%25&belaggartal=%25&pubdatum=%25&etym=&alfasort=&avdnr=0&sprak=alla&socken=%25Hela%20riket%25&harad=&fran=7600&antal=50 |date=20160304210434 }}, Institutet för språk och folkminnen</ref> men siden 2001 har [[Lantmäteriet]] i Sverige foretrukket den umesamiske navneformen.<ref>[http://www.lantmateriet.se/Global/Kartor%20och%20geografisk%20information/Ortnamn/Dokument/2012/Toponymic_Guidelines_2007_6%5B1%5D.pdf Riktlinjer för läsning av kartornas ortnamn – Sverige]  {{Wayback|url=http://www.lantmateriet.se/Global/Kartor%20och%20geografisk%20information/Ortnamn/Dokument/2012/Toponymic_Guidelines_2007_6%5B1%5D.pdf |date=20131029183710 }}, [[Lantmäteriet]], LMV-rapport 2007:6, Gävle 2007</ref> Lantmäteriets lulesamiske normering tar hensyn til [[pitesamisk]]e særtrekk.<ref>[http://www.sametinget.se/29491 Om fastställande av språkgränser för pitesamiskan], [[Sametinget (Sverige)|Sametinget i Sverige]], 26. mai 2011</ref> Dette har betydning, ettersom den nordlige delen av Rana, herunder Saltfjellet, tilhører det pitesamiske språkområdet, mens den sørlige delen tilhører det umesamiske. Ordet for elv, ''jåhkå'', er forøvrig det samme på pitesamisk som på lulesamisk.<ref>[http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Pitesamiske_stadnamn Pitesamiske stadnamn], Lokalhistorisk wiki, [[Norsk lokalhistorisk institutt]]</ref><ref name="Kintel">Anders Kintel: [http://gtweb.uit.no/webdict/ak/smj2nob/j_smj2nob.html Lulesamisk-norsk ordbok] {{Wayback|url=http://gtweb.uit.no/webdict/ak/smj2nob/j_smj2nob.html |date=20200117165124 }}, [[Sametinget]], 2012</ref>

Den delen av elven som renner gjennom ''Sør-Randalen'' nordvestover til elvemøtet med Gubbeltåga, kalles på lulesamisk ''Goabdesjåhkå'', med stedsobjekt 2274932.<ref name="Goabdesjåhkå"/>. Den delen som fortsetter gjennom [[Randalen]] kalles på lulesamisk ''Ruovadajåhkå'', med stedsobjekt 2523926.<ref name="Ruovadajåhkå"/> Disse navneformene ble godkjent av Kartverket 29. mai 1987. Samtidig ble de [[nordsamisk]]e navneformene ''Goabddesjohka'' og ''Ruovadajohka'' utfaset i overensstemmelse med  gjeldende navneforskrift<ref>[https://www.nav.no/rettskildene/forskrift/F19910705-456 Forskrift om skrivemåten av stedsnavn]{{Død lenke|dato=mai 2021 |bot=InternetArchiveBot }}, [[NAV]], 5. juli 1991</ref>.

Det lulesamiske navnet ''Goabdesjåhkå'', henger sammen med [[Tromberget]], som på lulesamisk heter ''Goabdesbákte''. ''Goabdes'' er navnet på den samiske [[runebomme]]n, som ble benyttet av samiske [[noaide]]r.<ref name="Kintel"/>