Redigerer Ramiro Garcés av Viguera (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Bakgrunn ===
Han var en sønn av kong [[García I (Navarra)|García I av Navarra]] († 970) og hans hustru Teresa, og dermed halvbror til kong [[Sancho II (Navarra)|Sancho II Abarca av Navarra]] († 994).<ref>Se Cañada Juste (1981), S. 28.</ref>
[[Fil:UrracaSanchoRamiro.jpg|thumb|right|Fremstilling i ''[[Crónica Albeldense|Codex Vigilanus]]'', 900-tallet.<br />Til venstre: Urraca Fernández; i midten: Sancho II. av Navarra; til høyre: Ramiro av Viguera.]]
Ramiro nevnes første gang i en urkunde fra faren fra året 953 ved siden av sine søsken Sancho og Urraca.<ref>''Cartulario de Albelda,'' utg. av Antonio Ubieto Arteta (1981), Nr. 20, S. 30.</ref> På et senere tidsbunkt må hans andre bror Jimeno ha blitt født. Ved farens død i 970 ble storebroren Sancho konge av Navarra, som den gang omfattet landområdene rundt [[Pamplona]] og [[Nájera]]. Ramiro synes ikke å ha vært tiltenkt noen landområder, og i 971, da han bevitnet en skjenkelse fra broren til t [[San Millán de la Cogolla|abbediet San Millán de la Cogolla]], hadde han ingen tittel.<ref>''Cartulario de San Millán de la Cogolla (759-1076),'' utg. av Antonio Ubieto Arteta (1976), Nr. 88, S. 102.</ref> 

=== Konge===
Først i to urkunder fra 13. og 30. november 972 nevnes han første gang som konge av Viguera, og det fremgår at han er underkonge under broren.<ref>„Sanctione rex in Nagela et in Pampilona, et sub eius imperio parendo rex Ranimirus in Uekaria…“, vgl. ''Colección diplomática medieval de la Rioja II: Documentos (923-1168),'' utg. av Ildefonso Rodríguez de Lama (1976), Nr. 2a og 2b.</ref> Fra en urkunde fra munkeme i abbediet San Martín de Albelda av 22. mai 974 fremgår det at Ramiros herrskapsområde over [[Viguera]] ved [[Río Iregua]] strekk seg videre til [[Leza de Río Leza|Leza]] ved [[Río Leza]] og dermed omfattet deler av [[La Rioja]].<ref> „regnante…principe nostro Sancio in Pampilona et sub illius imperio frater eius Ranimiro in Vekaria et in Leza…“, jfr. ''Cartulario de San Millán de la Cogolla (759-1076),'' utg. av Antonio Ubieto Arteta (1976), Nr. 26, S. 36.</ref>

Sammen med sin bror og sin svoger, grev [[García Fernández (greve)|García Fernández av Castilla]], engagerte Ramiro seg i kampen mot [[Córdoba-kalifatet]] ([[Al-Andalus]]). Han anførte sin hær mot [[San Esteban de Gormaz]], som hans bror allerede hadde kringsatt, med den 6. juli 975 ble han beseiret av en maurisk hær ved [[Estercuel de Ribaforada|Estercuel]].<ref>''Anales palatinos del Califa de Córdoba al-Hakam II, por ‘Isa ibn Ahmal-Razi,'' utg. av Emilio García Gómez (1967), §242, S. 279–280. Jfr. Cañada Juste (1981), S. 29–31.</ref> Kort etter ble også broren beseiret ved San Esteban de Gormaz og jaget på flukt. 

Året etter døde kalif [[al-Hakam II]] og ledelsen av kalifatet ble overtatt av vesiren [[Almansor]] († 1002), som skulle vise seg å bli de spanske kristne rikers farligste fiende. Men til å begynne med gikk ikke visirens maktovertakelse gelt glatt blant maurerne, og den mektige feltherren [[Galib (feltherre)|Galib]] gjorde opprør mot ham. Ramiro allierte seg med Galib, men de ble begge to beseiret av Almasor den 9. juli 981 i et slag ved [[Torrevicente]], og drept.<ref>Luis Seco de Lucena Paredes: ''De nuevo sobre el „Naqt al-‘Arus“ de Ibn Hazm de Córdoba.'' I: ''Al-Andalus.'' Vol. 29 (1964), S. 23–38. Vgl. Cañada Juste (1981), S. 33–35.</ref>

Ramiro ble gravlagt i klosteret [[klosteetr San Salvador de Leyre|San Salvador de Leire]]<ref>José Goñi Gaztambide: ''Catálogo del Becerro antiguo y del Becerro de Leyre.'' In: ''Príncípe de Viana.'' Vol. 24 (1963), Nr. 92–93, S. 151–152. Angel Canellas López: ''Un documento original del rey Sancho Garcés II Abarca.'' I: ''Estudios de Edad Media de la Corona de Aragón.'' Vol. 1 (1945) S. 149–192.</ref>

Ramiro hadde to sønner, Sancho og [[García Ramírez av Viguera|García]]. Det er ikke lett å finne ut av om de etterfulgte ham på tronen, eller om det lille kongedømmet da allerede ble gjenforenet med [[Navarra]].<ref>„regi Garsea Ranimiriz…“, jfr. ''Cartulario de San Millán de la Cogolla (759-1076),'' utg. av Antonio Ubieto Arteta (1976), Nr. 270, S. 264.</ref>