Redigerer Ralph de Diceto (avsnitt)

==Liv og virke==
Han ble antagelig født en gang mellom [[1120]] og [[1130]]. Om hans nasjonalitet, bakgrunn, og foreldre vet vi ingenting. At han fikk sitt etternavn fra [[Diss (Norfolk)|Diss]] i [[Norfolk]] er kun en antagelse da Dicetum like gjerne kan ha vært en [[latin]]sk form for Dissai, eller Dicy, eller Dizy, stedsnavn som finnes i [[Maine]], [[Picardie]], [[Burgund]] og [[Champagne]].

I [[1152]] var Ralph de Diceto allerede [[magister]] av humanistiske fag og antagelig hadde han studert i [[Paris]]. Hans omdømme for læring og rettskaffenhet sto høyt. Han ble respektert og favorisert av [[Arnulf av Lisieux]] og [[Gilbert Foliot av Hereford]] (senere London), to av de mest framstående biskopene i hans tid. Ganske naturlig tok erkediakonen i spørsmålet om [[Thomas Becket]] den samme side og posisjon som hans venner.

Selv om hans fortellerstil er fargeløs, og selv om han var en av de som viste en del symapti for Becket ved kirkemøtet i [[Northampton]] ([[1164]]) viser hans brevveksling at han betraktet erkebiskopenes atferd som uoverveid, og at han ga råd til de som Becket betraktet som sine viktigste fiender.

Ralph de Diceto ble valgt i [[1166]] som sendebud for de britiske biskopene da de protesterte mot [[bannlysning]]ene som ble fremmet av Becket. Men med unntak av denne episoden, som han karakteristisk nok unngår å nedtegne, forblir han i bakgrunnen. Den naturlige upartiskhet i hans intellekt ble betont av en bestemt engstelighet, noe som er åpenbart i hans skrifter som i hans eget liv.

En gang rundt 1180 ble han domprost ved [[St. Pauls katedral]] i London. I denne posisjonen utmerket han seg selv ved forsiktig forvaltning av dens besittelser, ved å gjenopprette disiplinen ved ordenskapittelet, og ved egne omkostninger bygge et domprosthus. En lærd og en mann av betydelig lærdom som viste særlig interesse for historiske studier. På den tiden da han ble utnevnt ved St. Pauls begynte han også å samle materiale for sin egen tids historie.

Hans venneskap med [[Richard Fitz Nigel]], som etterfulgte Foliot i setet i London, med [[William Longchamp]], kansler hos [[Rikard I av England]], og med [[Walter de Coutances]], erkebiskop av [[Rouen]], gikk han gode muligheter til å samle verdifull informasjon.

Hans to viktigste verker, ''Abbreviationes Chronicorum'' og ''Ymagines Historiarum'', dekker verdenshistorien fra [[Jesus]]’ fødsel og fram til år [[1202]]. Det førstnevnte verket, som avsluttes i [[1147]], er et verk om læring og industri, men er helt og holdent basert på bestående kilder. Det sistnevnte verket begynte som en samling fra [[Robert de Monte]] og på brevene til Foliot blir etterhvert en selvstendig autoritet ved år [[1172]], og en samtidig nedtegnelse rundt 1181. I nøyaktighet og detaljenes fylde er ''Ymagines Historiarum'' dog ringere enn [[krønike]]ne til den såkalte [[Benedikt av Peterborough]] (Abbas Benedictus) og til [[Roger av Hoveden]].

Til å være en forfatter av annaler er han skjødesløs i sin [[kronologi]], og de dokumenter han vedlegger, om enn ofte betydningsfulle, er tilsynelatende valgt uten noen bestemt prinsipp. Han har liten sans for stil, men viser betydelig innsikt når han diskuterer en politisk situasjon. Av denne grunn og for redegjørelsene for detaljene er verket av verdi som en sekundærkilde.