Redigerer Rallar (avsnitt)

==Historikk==
[[Fil:Wilse mann med slegge oslo 1942.jpg|180px|thumb|Anleggsarbeider med [[feisel]] og [[minebor]]<ref name="geo365.no">[https://archive.today/20120526230112/http://www.geo365.no/anleggsbransjen/feiselminebor/ «Fra feisel og minebor» (om arbeid medbergverk, tunneler og jernbane)]</ref> på [[Drammensveien]] i Oslo 1942. {{byline|[[Anders Beer Wilse]]}}]]
[[Fil:Fem midsommarfirande vägarbetare i ateljén. Vägbygget gick mellan Lima och Rörbäcksnäs, 1901-1905 - Nordiska Museet - NMA.0052748.jpg|thumb|180px|Fem svenske veiarbeidere, fra veianlegget mellom Lima og Rörbäcksnäs ved norskegrensa i [[Dalarna]] 1901-1905, som feirer [[Sankthans#Feiring i Norden|midsommar]] hos fotografen. Mennene er i arbeidsklær, røyker og drikker.{{byline|[[Nordiska Museet]]}}]]
[[Fil:Rallarminnen. Njurunda socken, Medelpad - Nordiska Museet - NMA.0039105.jpg|180px|thumb|[[Gravemaskin]] og rallare på arbeid i [[Medelpad]] i Sverige ca. 1910-1920 {{byline|[[Nordiska Museet]]}}]]

===Rallarer i Norge===
På 1800-tallet og framover ble Norge bygd ut med kommunikasjoner som vei, [[telegraf]] og jernbane. Landet ble dessuten [[industrialisering|industrialisert]] med [[vannkraft]]utbygging og annet der nye industrisamfunn kom til. Dermed oppstod [[anleggsarbeid]] en rekke steder.<ref name="Paxleksikon"/> Arbeiderne kom ofte fra [[fattige]] kår i norske bygder og byer. Det kunne også være lokale jordbrukere og fiskere som i perioder ville spe på inntektene.<ref name="Paxleksikon"/> I tillegg kom det mange arbeidsfolk fra [[Sverige]] som dermed utgjorde en viktig del av [[innvandrere i Norge|innvandrerne i Norge]] da.

Utbygginga av jernbanen i Norge tok til for alvor fra 1870-åra. Da bestemte [[Stortinget]] seg for flere store prosjekter i det nye transportsystemet: [[Rørosbanen|Trondheimsbanen]] over [[Røros]], [[Hedmarksbanen]], [[Smålensbanen]], [[Meråkerbanen]], [[Jærbanen]] og [[Vossebanen]]. Til å begynne med var det særlig [[ingeniøroffiser]]er som stod for byggeplanene, men etter hvert overtok [[sivilingeniør]]er som var utdannet ved [[tekniske høgskoler]] i Tyskland, Sverige og Danmark.<ref name="geo365.no"/> [[Bergensbanen]] åpnet i 1909 som et av de aller største jernbaneprosjektene. Den ble regnet som en av 1900-tallets fremste ingeniørbragder og viste tydelig at det var bruk for både [[ingeniør]]er og anleggsslusker for å bygge det nye [[industrisamfunn]]et.<ref name="geo365.no"/> Rallarperioden varte inn i [[mellomkrigstida]], men på 1930-tallet ble det [[Den store depresjonen|internasjonal lavkonjuntur]] og stor [[arbeidsledighet]]. Etter [[andre verdenskrig i Norge|andre verdenskrig]] begynte gjenresininga av Norge med ny utbygging der mange anleggsarbeidere fikk fast jobb i det offentlige.<ref name="Paxleksikon"/>

Dagens arbeidere i [[bygge- og anleggsnæringa]] flytter sjeldnere med arbeidsstedet, men kan [[pendler|pendle]] mellom hjemmet og arbeidet.

===Liv og arbeid===
Rallarenes liv og arbeid var preget av stadig flytting fra anlegg til anlegg, både på landsbygda og i vill natur, og de ble ofte avsondret fra samfunnet ellers. Dette førte til en egen kultur innad i det mannsdominerte miljøet, kjennetegnet av blant annet [[rallarviser]] og en spesiell klesstil med [[busserull]]er, myke, bredbremmede filthatter, halstørkler og annet arbeidstøy. Rallarene dro fra sted til sted, rastløse og frie. Det var mangel på arbeidskraft og lett å få arbeid. Mennene kunne også møte kvinner i bygdene de besøkte. Tilværelsen bestod likevel hovedsakelig av slitsomt og farlig [[kroppsarbeid]] og enkelt [[brakke]]liv der [[kokke]]ne var de eneste kvinnene. Kameratskapet og samholdet var imidlertid sterkt og den faglige yrkesstoltheten stor.<ref name="Paxleksikon"/>

Før [[maskinboring]] og [[gravemaskin]]er ble tatt i bruk, var [[feisel]], [[håndbor]], [[slegge]], [[spade]] og [[trillebår]] de viktigste redskapene for sluskene.<ref name="geo365.no"/>

===Fagpolitikk===
Rallarene var også med å skape de første [[fagforbund]]ene i Norge. De ble dermed pionerer for [[arbeiderbevegelsen]] mange steder i landet, i blant i konflikt med lokale bønder.<ref name="Paxleksikon"/> [[Olav Strøm]] (1866-1963) var den første omreisende [[agitator]]en blant rallarer og anleggsarbeidere, og sto i 1895 bak stiftelsen av Det norske Vei- og Jernbaneforbund, som seinere skiftet navn til [[Norsk Arbeidsmandsforbund]]. Også [[syndikalismen]] stod sterkt i rallarmiljøet, med [[Splittelsene i Arbeiderpartiet 1918–1923|impulser]] fra blant annet svenske rallarer. [[Norsk Syndikalistisk Føderasjon]], som ble stiftet 1916, var aktiv i Nord-Norge og blant anleggsarbeiderne ved Rauma-, Røros- og [[Sørlandsbanen]].

====Anleggsarbeidere i Norge (bildeeksempler)====
<gallery>
Byggingen av en molo på Andenes i Nordland i 1902.jpg|Bygging av en [[molo]] eller [[jeté]] på [[Andenes]] i Nordland 1902. Rundt forrige århundreskifte var det en storstilt [[havn]]eutbygging langs [[norskekysten]]. Steinene ble plassert med trallebane, hånddreven kran, [[slegge]], [[meisel]] og [[spett]].{{byline|[[Riksarkivet]]}}
Workers at Kirkenes 1907.jpg|Gruppeportrett av fem arbeidskarer i [[Kirkenes]] 1907.{{byline|[[Ellisif Wessel]] (1866-1949)}}
Telegraph workers at Grense Jakobselv.jpg|[[Telegraf]]arbeidere ved leirplassen ved [[Grense Jakobselv]].{{byline|Ellisif Wessel/[[Preus museum]]}}
Bygging av bru over Fossingelva (1900-02).jpg|Bygging av [[jernbanebru]] over Fossingelva i [[Åsen (Levanger)|Åsen]].  Jernbanen gjennom bygda ble åpnet i 1902. 
Paul Stang motiv1 Stongfjorden1.jpg|Anleggsarbeid ved Nordens første aluminiumsfabrikk i [[Stongfjorden]] 1910.{{byline|[[Paul Stang]]/[[Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane]]}}
Wilse sorlandsbanen marnardal 1942.jpg|Anleggsarbeid på [[Sørlandsbanen]], trolig ved [[Marnardal]] i Vest-Agder 1927.{{byline|[[Anders Beer Wilse]]}}
</gallery>

====Anleggsarbeidere i Sverige (bildeeksempler)====
<gallery>
Rallare. Arbete på dubbelspåret mellan Stockholm och Uppsala vid Alsike - Nordiska Museet - NMA.0036614.jpg|Svenske rallarer på arbeid på dobbeltsporet mellom [[Stockholm]] og [[Uppsala]] ved [[Alsike]] ca. 1900.{{byline|Nordiska Museet}}
Rallare. Sölvesborg-Olofström-Älmhult RR 1900 Åberg.JPG|Rallare på jernbanelinja [[Sölvesborg]]-[[Olofström]]-[[Älmhult]] i [[Blekinge län]] i Sverige 1900. {{byline|Alf Åberg: ''Vår svenska historia'' (Stockholm, 1978)|Type=Kilde:}}
Möllebanan arbete.jpg|Arbeidere med [[spade]]r og [[trillebårer]] til Möllebanan (Höganäs–Mölle Järnväg, HMöJ) mellom [[Höganäs]] og [[Mölle]] i Skåne i Sverige 1908.
Jyväskylä-Pieksämäki railway under construction.jpg|Anleggsarbeidere med [[feisel]]er på jernbanelinja mellom [[Jyväskylä]] og [[Pieksämäki]] i Finland 1918.
HAKARP 1920 HUSQVARNA ARBETARE VID ÅDALSVÄGEN.jpg|[[Permittert]]e våpenfabrikkarbeidere fra [[Huskvarna]] i Sverige på [[arbeidstiltak]] på et veianlegg i kriseåra tidlig på 1920-tallet.
</gallery>