Redigerer Ragnhildsholmen (avsnitt)

==Flyktninger på Ragnhildsholmen==
Kongene satt ikke lenge på Ragnhildsholmen av gangen, men flere ganger ble den brukt av stormenn på flukt fra nabolandene. 
 
I 1275 kom svenske kong [[Valdemar Birgersson]] og dronning [[Sofia Eriksdatter]] og søkte tilflukt på Ragnhildsholmen med sønnen Erik. De ble her til året etter, da kong [[Magnus Lagabøte]] kalte ut leidangen og dro via Ragnhildsholmen opp Göta älv for å sette den nye kongen [[Magnus Ladulås]] i stevne ved Horsaberg (trolig nær [[Lödöse]]) og få brødrene forlikt.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1951 | tittel = Norske kongeborger | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042900071 | side = 251f}}</ref> 

Fredløse danske stormenn i kretsen rundt grev [[Jakob Nielsen (greve)|Jakob av Halland]] fikk tilhold på borgen fra 1287.<ref>Lindeblom & Nilsen 2005: 5.</ref> De brukt den som base for raid mot Danmark til de fikk etablert seg på [[Hjelm (øy)|Hjelm]] og [[Hunehals]].