Redigerer
Ragnhild Kaarbø
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Bakgrunn og karriere == === Utdannelse === Som datter av [[Rikard Kaarbø]], Harstad bys grunnlegger, vokste Ragnhild Kaarbø opp i solide kår i barndomshjemmet Kaarbøgården. Hun gikk på internatskole i [[Celle (by)|Celle]] i [[Tyskland]], og det var her hun bestemte seg for å satse på en karriere innen kunsten. I [[1909]] fikk hun undervisning ved [[Statens Håndverks- og Kunstindustriskole]]. Samme år fikk hun også undervisning av [[Henrik Sørensen]] og av [[Harriet Backer]] fra 1909 til [[1910]]. Senere fortsatte hun utdannelsen i [[Paris]] før hun fra [[1912]] til [[1914]] gikk i lære hos [[Kees van Dongen]]. Dette resulterte i sterke, eksotiske og ekspressive kvinneportretter. === Kunstnerisk virke === Under [[første verdenskrig]] malte Kaarbø bymotiver, landskaper og kystlandskaper i relativt sterke farger. I [[1918]] holdt hun sin første separatutstilling i [[Kunstnerforbundet]] i Kristiania, en utstilling som vakte pressens interesse, og flere kritikere lovde henne gode muligheter. Mellom [[1920]] og [[1930]] oppholdt hun seg hovedsakelig i Paris. I 1920-årene fulgte hun undervisningen til flere kjente kunstnere, blant annet [[André Lhote]] og [[Pedro Araujo]]. På midten av 1920-tallet tok hun et radikalt valg i forhold til tidligere skoler og lærere, og hun selv uttalte at hun «kom under mangeslags innflytelse» og at hun snart befant seg i «i avantgarden av de mest radikale». Fra [[1925]] til [[1927]] var hun elev av [[Fernand Léger]] og [[Amédée Ozenfant]] ved ''Académie Moderne''. Det var her hun ble kjent med plankubisme og [[purisme]], og disse kom til å få stor betydning for kunsten hennes, og det var i denne perioden hun malte sine hovedverker. I Frankrike deltok hun på flere utstillinger, blant annet stilte hun ut to verk på ''[[Salon d'automne]]'' i [[1922]] og deltok på elevutstillingen ''Exposition Académie Moderne i Galerie d'Art Contemporain'' i [[1926]] og ved ''Exposition de l'Académie Moderne Léger–Ozenfant i Galerie Aubier'' i [[1927]]. Sammen med sju andre skandinaviske kunstnere deltok hun i 1927 på utstillingen ''Otte skandinaviske kubister'' på Kunstnerforbundet. De radikale uttrykkene vakte enorm interesse og førte til presseboikott av Kunstnerforbundet. Tiden var ikke moden for slik kunst i Norge, og utstillerne ble hånt av hovedstadens kunstkritikere. Den dårlige mottakelsen i Norge til tross, fikk hun god respons og mange utstillingsmuligheter i Paris. Likevel besluttet hun å dra hjem til Norge, hvor hun gjemte bort sine puristiske og plankubistiske verk og fokuserte på [[impresjonisme]]n. Hun fokuserte nå på landskapsmalerier i røff stil med brede og djerve penselstrøk. I 1927 var hun en av kunstnerne og arkitektene som etter invitasjon fra [[Arno Berg]], daværende byantikvar i Oslo, utarbeidet forslag til hvordan hovedstadens bygningsmasse kunne bli mer fargerik og innbydende. Initiativet til dette byutviklingsprosjektet kom fra hennes tidligere lærer Henrik Sørensen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/osloby/i/2GKnE4/slik-ville-oslos-kunstnere-fargelegge-oslo-i-1927|tittel=Slik ville kunsteliten fargelegge Oslo i 1927|besøksdato=2020-10-05|forfattere=|dato=2019-09-22|språk=nb|verk=www.aftenposten.no|forlag=|sitat=«Her er en vill plan, la oss omkolorere Oslo», skrev maleren Henrik Sørensen i 1927. 39 kunstnere og arkitekter tok utfordringen. (---) Det startet med en kronikk i tidsskriftet St. Hallvard i 1927, skrevet av den kjente maleren Henrik Sørensen. I det som nærmest var en frustrasjon over at Oslo by den gang fremsto som «hvitsmurt og «nedlerete», kom han med sitt ønske om «en vill plan». (---) Dette satte daværende byantikvar og leder av Oslo Byes Vel, Arno Berg, på ideen om å innby til en konkurranse blant de mest kjente kunstnere og arkitekter om å fargesette Oslo.}}</ref> Kaarbø deltok på en del kollektivutstillinger både i inn- og utland i 1920- og 1930-årene. Her kan nevnes ''Exhibition of Norwegian Art'' i [[London]] i 1928, ''Nordisk Konstutställning'' i [[Göteborg]] [[1939]] og ''International Women Painters, Sculptors, Gravers'' i [[New York]] i [[1940]]. Da [[Harstad kunstforening]] ble startet i april 1935, var Kaarbø en av de første utstillerne.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon