Redigerer Ragnar Forbech (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Fredrikstad===
Ragnar Forbech fikk sin første menighet i [[Vestre Fredrikstad kirke]] [[28. juni]] [[1919]]. Oppholdet i Fredrikstad varte i syv år, og han ble også viseformann i [[Indremisjonen]]s Ungdomsforening.

I 1925 ble han valgt inn i bystyret og formannskapet i Fredrikstad på en liste som ble kalt «Avholdsfolkets og de kristelige organisasjoners fellesliste».<ref name="Prestpaaallfarvei" /> Han var formann for [[Oslo Indremisjon]] (nå Kirkens bymisjon) fra 1927 til 1941.<ref name="lundby" />
===Oslo===
Han ble senere prest i [[Tøyen kirke]] i Oslo, og i 1932 tiltrådte han stillingen som forstander ved [[Menighetssøsterhjemmet]] i Oslo. 1947 ble han tilsatt som [[residerende kapellan]] ved [[Oslo domkirke]]. Han forble i stillingen inntil han gikk av for aldersgrensen i 1964.<ref name="nbl" />

===Engasjement for fred, tiltakende åpenhet for Sovjetunionen===
Han var medlem av den pasifistiske fredsorganisasjonen [[International Fellowship of Reconciliation]] sin norske avdeling, Kristent fredslag, der han var formann frem til [[1964]]. Han ble nestformann i [[Norges Kristne Arbeideres Forbund]] i 1948.<ref name="nkaf" />. At han aldri ble formann, skyldtes at han ikke meldte seg inn i [[Arbeiderpartiet]].<ref>[https://nbl.snl.no/Ragnar_Forbech «Ragnar Forbech»], Norsk biografisk leksikon.</ref> Forbundets lover krevde nemlig at lederen i forbundet skulle være partimedlem.

På begynnelsen av [[1950]]-tallet var Forbech medlem av den kommunistiske fredsorganisasjonen [[Fredens forkjempere i Norge]]. I 1953 ble han valgt som organisasjonens representant til det kommunistiske [[Verdensfredsrådet]], som var Fredens forkjempere i Norges internasjonale moderorganisasjon. Forbechs innsats i disse organisasjonene fikk [[Haakon Lie]] til å omtale ham som «det skiltet kommunistene viser fram, når de skal vise at deres fredspropaganda er arbeid for freden».<ref name="Lie54" /> 

Da den i manges øyne radikale presten og [[fredsforkjemper]]en i [[1955]] mottok og aksepterte den [[Sovjetunionen|sovjetiske]] [[Lenins fredspris|Stalins fredspris]] («Stalinprisen»), ble dette møtt med sterk kritikk i Norge fra flere hold, ikke minst i kirken.<ref name="nbl" /> Senere biskop [[Per Lønning]] skrev en stor artikkel i [[Morgenposten]] under tittelen «La prisen fare» hvor han i sterke ordelag oppfordret Forbech til å frasi seg prisen.<ref name="Prestpaaallfarvei" /> 

Forbech hadde vært medlem av bymisjonens representantskap siden han gikk av som formann i 1941, men ble uønsket der etter at han hadde tatt i mot prisen.<ref name="lundby" /> Han fikk liten eller ingen støtte fra [[arbeiderbevegelsen]]. Prisen var på 180 000 norske 1955-kroner, et formidabelt beløp på den tiden. Omregnet til 2024-kroner ville det tilsvare om lag 3,4 millioner kroner. Forbech brukte en del av pengene til å ansatte [[Berge Furre]] som sekretær i [[Kristent fredslag]], og ga også støtte til Furres universitetsutdanning.<ref name="Rossavik11" />

Som prest var han en etterspurt sjelesørger og brant for å spre evangeliet. I mer enn 20 år var han fast «lørdagspredikant» ved [[Frelsesarmeen]]s friluftsmøter på [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]] i Oslo hver lørdag kveld klokka 22 i sommerhalvåret.

I [[1967]] gav han ut selvbiografien ''Prest på allfarvei – og utenfor''.<ref name="Prestpaaallfarvei" />