Redigerer Raetia (avsnitt)

== Historie ==
Lite er kjent om opprinnelsen eller historien til [[reterne]] som først opptrer i de historiske nedtegnelsene som et av de mest kraftfulle og krigerske av stammene i [[Alpene]]. [[Titus Livius]] uttalte klart at de var av [[Etruskere|etruskisk]] opprinnelse,<ref>Titus Livius: ''Ab Urbe Condita'' [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.02.0026&layout=&loc=5.33 v. 33]</ref> en oppfatning som også ble delt av de tyske historikere som [[Barthold Georg Niebuhr|Niebuhr]] og [[Theodor Mommsen|Mommsen]]. En tradisjon som ble omtalt av [[Junianus Justinus]]<ref>Junianus Justinus, xx. 5</ref> og [[Plinius den eldre]]<ref>Plinius den eldre: ''Naturalis Historia'', [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.02.0137&layout=&loc=3.24 iii. 24], 133</ref> bedyret at reterne var en andel av de folk som hadde bosatt seg på [[Posletten]] i nordlige Italia og derfra blitt fordrevet av invaderende [[gallere]], og i fjellene hadde de blitt hetende «retere» fra en [[eponym]]isk leder ved navn ''Raetus''. Selv om reternes etruskiske opprinnelse skal aksepteres, på den tiden deres område ble kjent av romerne, hadde [[Keltiske språk|keltisktalende]] stammer allerede tatt det i besittelse og hadde blandet seg så fullstendig med innbyggerne at de generelt i senere tid ble oppfattet som et keltisk folk, skjønt ikke-keltiske stammer, som [[euganeiere]] (en eldre [[Italikere|uritalisk]] stamme og siden etablerte seg i området [[Verona]])<ref>Titus Livius: ''Ab urbe condita'', [http://www.forumromanum.org/literature/livius/trans1.html 1:1]</ref> hadde bosatt seg blant dem.

Reterne er første gang omtalt (om enn i forbifarten) av [[Polybios]],<ref>Polybios: ''Histories'', [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0234&layout=&loc=34.10 xxxiv. 10], iS</ref> og lite er hørt fra dem før mot slutten av [[den romerske republikk]]en. Det er imidlertid liten tvil at de beholdt sin uavhengighet fram til ble underkastet [[Romerriket]] i [[15 f.Kr.]] av [[Tiberius]] og [[Nero Claudius Drusus Germanicus|Drusus]].<ref>Sammenlign med [[Quintus Horatius Flaccus|Horatius]]: ''Odes'', [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.02.0025&layout=&loc=4.4 iv. 4] & [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.02.0025&layout=&loc=4.14 14]</ref>

[[Fil:Römische Provinzen im Alpenraum 395 n Chr.png|thumb|Raetia etter Diokletians reform 395]]
I begynnelsen utgjorde området Raetia en adskilt [[romersk provins]], men mot slutten av 100-tallet f.Kr. ble ''Vindelicia'' lagt til den; således kunne [[Tacitus]]<ref>Tacitus: ''Germania'', 41</ref> snakke om ''Augusta Vindelicorum'' ([[Augsburg]]) som «en koloni i provinsen Raetia». Hele provinsen, inkludert Vindelicia, var først under en militær [[prefekt]], deretter under en [[prokurator]]; den hadde ingen stasjonert hær i provinsen, men var avhengig av egne innfødte og stedegne soldater og milits for beskyttelse fram til slutten av [[100-tallet]] e.Kr.

I keisertiden til [[Marcus Aurelius]] var Raetia styrt av kommandanten til legionen [[Legio III Italica|III ''Italica'']] som var basert i Castra Regina ([[Regensburg]]) ved [[179]] e.Kr. Under keiser [[Diokletian]] utgjorde Raetia en del av bispedømmet/administrasjonen ''vicarius Italiæ'', og var videre inndelt i ''Raetia prima'', med en ''praeses'' ved Curia Raetorum ([[Chur]]) og Raetia secunda, med en ''praeses'' ved Augusta Vindelicorum ([[Augsburg]]), den førstnevnte av dem er ikke klart definert, men kan bli plassert som en linje trukket østover fra innsjøen ''lacus Brigantinus'' ([[Bodensjøen]]) og til elven ''Oenus'' ([[Inn]]).

I løpet av de siste årene til [[Vestromerriket]] var Raetia relativ isolert, men det ble okkupert av [[østgoterne]] i tiden til [[Teoderik den store]], som plasserte det under en ''[[dux]]'', og til en viss grad fikk området en ny vekst.