Redigerer Røyken kirke (avsnitt)

== Historie ==
=== «Røykens kirke i Myrahvarf»===
Røyken kirke ligger høyt og fritt til på gården Solberg (som tidligere var prestegård), på en bakketopp nord for elva Skithegga, ca. 136 moh.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS96655@22019=on|tittel=O. Rygh: Norske Gaardnavne|besøksdato=2021-02-02|verk=www.dokpro.uio.no}}</ref> Kirken ligger rett ved et gammel veifar som går tvers over hele Røyken, mellom Gullaug i Lier og Slemmestad ved Oslofjorden (som nå blir kalt "[[Oldtidsvegen i Røyken|Oldtidsveien]]").<ref>{{Kilde www|url=https://www.oldtidsveien.no/nb-no/|tittel=Oldtidsveien|besøksdato=2021-02-06|språk=nb-no|verk=Oldtidsveien}}</ref>

Sogneprest [[Christian Holst (prest)|Christian Holst]] skreiv i 1801 i kallsboka at kirken var via til [[Erkeengelen Mikael|St. Mikael]], og denne opplysninga ble gjengitt av antikvar [[Nicolay Nicolaysen|Nicolaysen]] i boka ''Norske Fornlevninger'' i 1862.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015013008154|tittel=Norske fornlevninger|forfatter=Nicolaysen, N. (Nicolay)|forlag=Foreningen til Norske fortidsminnesmerkes bevaring|side=|utgivelsesår=1862}}</ref> Det finnes imidlertid ingen kilder fra middelalderen som kan bekrefte dette. Det er mulig at Holst fikk opplysninga fra sognepresten i [[Hurum]], [[Andreas Mørch]], som arbeida med å skrive av [[biskop Eysteins jordebok]]. Mørch kan ha blanda sammen enkelte opplysninger i teksten. [[Tranby kirke]] i Lier, som nevnes noen få sider før Røyken kirke, var nemlig uttrykkelig via til St. Mikael.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/nbsok/nb/3d975a60c5e55c8a09d66080df53f321?index=4|tittel=Biskop Eysteins Jordebog : (Den røde Bog) : Fortegnelse over det geistlige Gods i Oslo Bispedømme omkring Aar 1400. H. 1 - Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2021-02-02|verk=www.nb.no}}</ref>

Det finnes heller ingen kilder som sier at kirken er bygd i 1229. Denne påstanden kommer fra Anders Killingstads bygdebok (1928), der han oppgir "Prof. Rygh" som kilde.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010061006006|tittel=Røyken bygd før og nu|forfatter=Killingstad, A.|forlag=Røyken|side=|utgivelsesår=1928}}</ref> Dette henviser trolig til bokverket ''[[Norske Gaardnavne]]'' (1909), der etymologien til navnet "Røyken" forsøkes forklart.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008011512004|tittel=Norske Gaardnavne|forfatter=Rygh, O. (Oluf)|forlag=Fabritius|utgivelsessted=Kristiania|side=|utgivelsesår=1909}}</ref> Hvor [[Oluf Rygh]] skal ha fått årstallet 1229 fra er ukjent, og han oppgir ingen skriftlig kilde som nevner navnet "Røyken" fra det året.

I skriftet "Røyken kirke 750 år" gjengir forfatterne at "et gammelt skrift skal vise til at det har vært en biskoppelig (sic) messe i "Reykina kierche" i 1229".<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2017091507069?page=5|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2021-02-09|verk=www.nb.no}}</ref> Det oppgis ingen kilde. Skrivemåten tyder imidlertid på at opplysninga kommer fra en gammelnorsk tekst som er oversatt i dansketida, ettersom navneformen "Reykina" er [[dativ]]sformen av navnet "Røyken", og som sådan bør stamme fra tida før dativsbruken opphørte, mens skrivemåten "kierche" er dansk. Sjøl om det faktisk har eksistert en kilde som omtaler ei messe feira av en biskop i Røyken i 1229, innebærer imidlertid ikke det at kirken ble bygd det året. Biskoper har feira messer med jevne mellomrom i Røyken gjennom hele middelalderen, når de var på [[Bispevisitas|visitasreise]] i bispedømmet.

Det eldste kjente navnet på bygda som nå kalles Røyken var "Myrahvarf". Både dette navnet og navnet "Røyken" er tidligst kjent nevnt i et gavebrev til [[Hovedøya kloster]] i 1260.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/regest_vise_tekst_2020.cgi?b=982&s=n&str=|tittel=Regesta Norvegica|besøksdato=2021-02-02|forfattere=|dato=|verk=www.dokpro.uio.no|forlag=|sitat=Gavebrev for Hovedøya kloster: Klostret får ødegården Sulffuerud i Myrahuarffue i Røyken sogn, 1/2 mb (og 1 setting?) i Asteskoug i samme sogn, og 3 øb i Bjørkås i Asker sogn i Skogens herridt [Asker].}}</ref> Brevets innhold er bare kjent fra ei avskrift fra 1600-tallet i det såkalte[[Akershusregisteret]]. Brevet stadfesta at klosteret fikk eiendomsparter i to gårder "i Myravhvarf i Røyken sogn". Dette er altså også den eldste kilden som nevner Røyken kirkesogn.

Det kan virke som om "Røyken" fra begynnelsen av var navnet på området rundt kirken. Navnet "Røyken" ("Hraukvín") har trolig opprinnelig vært et gårdsnavn, i likhet med andre urnordiske navn med suffikset -vín. Ordet "hraukr" betyr "kjegleforma dynge/haug" (betydninga lever videre i det moderne ordet "ruke", som i "kuruke"), og suffikset "-vín" betyr eng/slette.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/6b4fd7948f1f2f4d540e10b9cdf01c77?page=357&searchText=norske%20gaardnavne%20buskeruds|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2021-02-02|verk=www.nb.no}}</ref> Etter hvert gikk navnet "Myrahvarf" ut av bruk, og sognenavnet Røyken gikk over til å bli brukt som navn på hele bygda. Den yngste kilden som bruker navnet "Myrahvarf" er datert 1462.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=861&s=n&str=|tittel=Diplomatarium Norvegicum|besøksdato=2021-02-06|verk=www.dokpro.uio.no}}</ref>
=== Når ble kirken bygd? ===
Det finnes ingen skriftlige kilder som opplyser om når kirken ble bygd. I mangel av skriftlige kilder må kirken dateres omtrentlig på bygningshistorisk grunnlag. Kirken er en enkel, [[Romansk arkitektur|romansk]] steinbygning, som består av et 14,2 x 12,2 meter stort skip og et 9 x 7,8 meter stort kor med rett østvegg (utvendige mål). Murene i skipet er opptil 2 meter tjukke, og i koret er de opp til 1,5 tjukke. Hjørner og innfatninger er bygd av hogd granitt. Av portaler og vinduer virker kun sørportalen i koret å være uforandra siden middelalderen, og den er en rundbua døråpning. Bygningsarkeolog [[Øystein Ekroll]] vurderer det som at Røyken kirke trolig er bygd noenlunde samtidig med nabokirken i [[Hurum kirke|Hurum]], og at disse igjen deler mange fellestrekk med ei rekke romanske steinkirker i Oslofjordsområdet som ble bygd i den romanske stilperioden på 1100-tallet. Også kirkens klebersteinsdøpefont stammer trolig fra samme tid. Korets store lengde kunne tale for at det har blitt om- eller påbygd i den [[Gotisk arkitektur|gotiske]] stilperioden i andre halvdel av 1200-tallet eller 1300-tallet, men det finnes ikke spor etter utvidelser i murverket. Den romanske sørportalen taler også i mot dette.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/89e90b16057c6d8ab2a6b227011c0e8b?page=209&searchText=med%20kleber%20og%20kalk|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2021-02-02|verk=www.nb.no}}</ref>
=== Hvem lot kirken bygge? ===
I Røyken, som i mange andre norske bygder, finnes det et "kirkeflyttingssagn", som går ut på at kirken egentlig skulle bygges et annet sted. Killingstad gjengir et slikt sagn i bygdeboka (1928). Kirken skulle visstnok egentlig bygges på den såkalte "Kapellbakken" på gården Heggum, men om natta flytta overnaturlige makter byggematerialene til dit kirken nå står i stedet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/af1989780189e25c0530b6045aca0f1e?page=271&searchText=r%C3%B8yken%20bygd%20f%C3%B8r%20og%20nu|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2021-02-02|verk=www.nb.no}}</ref>

I den eldste kristne tida ble kirker gjerne bygd på gårdene til lokale stormenn, som et uttrykk for makt og prestisje, og for å ha kontroll over et sentralt samlingssted i bygda. Med et sannsynlig byggetidspunkt en gang på 1100-tallet for den nåværende steinkirken i Røyken er det sannsynlig at det har stått ei eller flere trekirker i bygda før steinkirken ble bygd. Hvor denne eller disse eventuelt har stått har vi ingen kunnskap om. Det kan imidlertid virke som om bygda har hatt to ulike sentrum i middelalderen og tidligere. Det ene lå ved gården Huseby, som har en sentral geografisk beliggenhet, bygdas største gravhauger fra hedensk tid, og hvor skriftlige kilder fra middelalderen forteller at det var tingsted.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/regest_vise_tekst_2020.cgi?b=10769&s=n&str=|tittel=Regesta Norvegica|besøksdato=2021-02-02|verk=www.dokpro.uio.no}}</ref> Fra seinmiddelalderen og utover var imidlertid kirkens nabogård Kjekstad bygdas største gård, og også Kjekstad nevnes som "rett stevnested" i Røyken så tidlig som i 1383.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/regest_vise_tekst_2020.cgi?b=8428&s=n&str=|tittel=Regesta Norvegica|besøksdato=2021-02-02|verk=www.dokpro.uio.no}}</ref> Det er derfor mulig at storbøndene på Kjekstad hadde betydelig innflytelse over valget av kirkested. Kirkens størrelse gjør det imidlertid sannsynlig at den ikke ble bygd som ei [[høgendeskirke]], men var tenkt som ei sognekirke helt fra begynnelsen av.

=== Kirken i middelalderen ===
Det finnes ikke mange kilder til kirkens historie i middelalderen. Kirkegården er nevnt i et brev datert 1395.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/regest_vise_tekst_2020.cgi?b=9367&s=n&str=|tittel=Regesta Norvegica|besøksdato=2021-02-06|verk=www.dokpro.uio.no}}</ref> Kildene nevner navn på tre prester: Loden Eivindsson (nevnt 1377), Tore Reidarsson (nevnt 1383) og Olav Jokjellsson (nevnt 1408).<ref>{{Kilde www|url=https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/regest_vise_tekst_2020.cgi?b=8020&s=n&str=|tittel=Regesta Norvegica|besøksdato=2021-02-06|verk=www.dokpro.uio.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/regest_vise_tekst_2020.cgi?b=8428&s=n&str=|tittel=Regesta Norvegica|besøksdato=2021-02-06|verk=www.dokpro.uio.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/regest_vise_tekst_2020.cgi?b=10739&s=n&str=|tittel=Regesta Norvegica|besøksdato=2021-02-06|verk=www.dokpro.uio.no}}</ref> Den viktigste øvrige kilden er biskop Eysteins jordebok fra 1390-tallet, som lister opp hva prestebolet og kirkens bygningsskasse eide.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2017072148001?page=127|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2021-02-06|verk=www.nb.no}}</ref> Prestebolet eide parter i 37 ulike gårder, mens kirkens bygningsskasse eide 11 øresbol i gården Sundby. Dessuten lister jordeboka opp parter i ti gårder som "korset eide til lys for seg". Dessuten nevnes det at en part i gården Huseby var gitt for å skaffe lys til "Mari rodhan"; trolig et helgenbilde av jomfru Maria. Mange av gavegiverne til kirken nevnes ved navn, og de fleste av disse ser ut til å ha vært lokale bønder og eiendomsbesittere. Jordeboka opplyser også om at biskopen av Oslo skulle oppholde seg to netter i Røyken når han var på visitasreise.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2011020206049?page=151|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2021-02-06|verk=www.nb.no}}</ref>

=== Kirkens eiere ===
Etter [[Reformasjonen i Norge|reformasjonen]] (1537) ble staten eier av kirken. Under det store [[kirkesalget i 1720-årene]] forsøkte staten å skaffe penger, etter å ha pådratt seg enorme utgifter og stor gjeld under den [[Den store nordiske krig|store nordiske krig]]. I 1723 solgte staten Røyken kirke til kammerråd Schøyendal, som kort tid etter solgte den til prokurator [[Søren Løchstør]] for 110 riksdaler. Løchstør døde i 1743, og dødsboet hans overlot kirken til en viss enkefru oberstinne Brockenhuus som oppgjør for utestående gjeld. Hun solgte kirken tilbake til Løchstørs sønn, Niels Sørensen, i 1752. I 1774 solgte han kirken til storbonden Ole Andersen Kjekstad. Sønnen hans, Anders Olsen, solgte den til sin egen svigersønn ved navn Grauer i 1835. Kort tid etter solgte Grauer kirken videre til lensmannen i Røyken, Wilhelm Gabrielsen. I 1849 kjøpte kommunen kirken.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/af1989780189e25c0530b6045aca0f1e?page=263&searchText=r%C3%B8yken%20bygd%20f%C3%B8r%20og%20nu|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2021-02-06|verk=www.nb.no}}</ref>