Redigerer Røye (avsnitt)

== Beskrivelse ==
[[Fil:Salvelinus alpinus (2).jpg|thumb|left|Røye]]
Det finnes minst to [[genetisk variasjon|varianter]] av røye i Norge; ''ferskvannsrøye'' og ''sjørøye''. Siden disse kan stamme fra samme kull er det imidlertid uklart om man kan kalle dem genetiske varianter. Hva som avgjør om de blir [[anadrom]]e eller ikke er også uklart, men tilgangen på mat i den første levetiden er trolig en av faktorene. Det er også et åpent spørsmål om såkalt ''dvergrøye'' og ''dypvannsrøye'' kan kalles egne varianter. Det er altså fortsatt uklarheter med hensyn til inndelingen av røye.

To amerikanske arter i slekta ''Salvelinus'' er innført til Norge, [[bekkerøye]] (''S. fontinalis'') og [[kanadarøye]] (''S. namaycus''). Alle biologer er enige om at de skal regnes som egne [[art]]er.

Sjørøye er i likhet med [[sjøørret]] anadrom. I enkelte innsjøer forekommer i tillegg tydelig adskilte populasjoner av ferskvannsrøya. Disse variantene har vanligvis et utseende og levesett som skiller seg fra normalformen. Hvordan slektskapet og dannelseshistorien er mellom variantene er omdiskutert og omtales gjerne som «røyeproblemet».

Røye ligner i hovedtrekk på [[ørret]], men skjellene er fysisk mindre og finnene gjerne noe spissere og mer markerte. Fargen er grønn-brun på ryggen og orange-rød i buken. Kanten av buk- og gattfinnen er hvit. Det øvre kjevebeinet rekker helt bak den bakre del av øyet.

=== Dypvannsrøye ===
Spesielt storvokste eksemplarer, såkalt dypvannsrøye, har gjerne svakere utfarging. Disse finnes gjerne i større innsjøer i Indre-Troms samt innsjøer som [[Randsfjorden]] og [[Tyrifjorden]].

I Randsfjorden er det fanget røye i garn på nær 12&nbsp;kg. Randsfjordrøya er også unik på andre måter, da den kan være uvanlig mørk i [[pigmentering]]en i munnhulen og ha større tenner enn det som er vanlig for arten. Det er ikke like vanlig å ta dypvannsrøye i Tyrifjorden, men fisken ligner trolig på Randsfjordrøya i pigmenteringen. Denne fisken kalles gjerne ''kolmule'' eller ''kolmunn''. Dypvannsrøye i Tinnsjøen kalles ofte ''gautefisk'' lokalt, men blir sjelden større enn 3 kg.

Norgesrekorden for sportsfisket røye (8,285&nbsp;kg) ble tatt i [[Skogseidvatnet]] i [[Fusa]] kommune av ''Ivar Mathisen'' fra [[Hamar]] den 2. mai 2002.<ref>[http://www.klikk.no/produkthjemmesider/altomfiske/article235764.ece IGFA ferskvannsrekorder, nasjonalt og internasjonalt]. Besøkt 24. mai 2010</ref> Den høye vekten og abnorme kroppsfasongen skyldes at fisken beiter på spillfôr fra det lokale oppdrettsanlegget. Flere steder i Nord-Norge er det gjentatte ganger tatt enda større røyer, blant annet en på 9,5&nbsp;kg i 2005, men disse er ikke registrert i rekordregisteret. Verdensrekorden på [[fiskestang|stang]] stammer fra [[Tree River]] i [[Canada]]. Den veide 18&nbsp;kg. I den samme elva tok ''Mickey Geron'' i 2002 en rugg på 15,78&nbsp;kg. Begge er registrert i [[World Records Freshwater Fishing]]<ref>[http://www.fishing-worldrecords.com/salmons/Salvelinus%20alpinus.html ''Salvelinus alpinus''. World Records Freshwater Fishing] {{Wayback|url=http://www.fishing-worldrecords.com/salmons/Salvelinus%20alpinus.html |date=20110519104203 }}. Besøkt 24. mai 2010</ref>, som også nevner ei røye på 20&nbsp;kg som ble fanget (trolig i [[fiskegarn|garn]]) i [[Enaresjøen]] i [[Finland|Nord-Finland]].