Redigerer Røros bergstad og Circumferensen (avsnitt)

==Historie==
Fram til 1600-tallet var det lite bebyggelse i området, stort sett bare spredte gårder. Områdene rundt Røros ble brukt til sommerbeite, jakt og fiske. Det levde også et betydelig antall [[sørsamer]] i området. Da det ble oppdaga en stor [[kobber]]åre i fjellet, beordra kong [[Christian IV]] av [[Danmark-Norge]] i 1644 at gruvedriften skulle startes opp, som det andre stedet i Norge etter [[Kvikne]] (fra 1630). Den første gruva på Røros var Gamle Storwartz gruve. To år seinere, i 1646, ble Røros bergstad grunnlagt. Kongen oppretta dette året også et område kalt Circumferensen, hvor det nyoppretta selskapet [[Røros Kobberverk]] hadde monopol på utvinnelse av naturressurser og bøndene ble tvunget til å arbeide for selskapet mot ei viss betaling. De hadde én dag fri i uka én måned fri hvert år, slik at de også skulle få tid til å drive med landbruk. Circumferensen omfatta også vintertransporthytta, samt [[Femundshytta]] i [[Tufsingdalen]]. Sistnevnte ble oppført i 1739, og ble nedlagt i 1822.

Selskapet var organisert som et [[partisipantskap]] med mange eiere, og kobberet ble fordelt mellom eierne i forhold til størrelsen på eierandelen deres, og avtalene om salg måtte de gjøre på egen hånd. Selskapet var ansvarlig for matforsyninger, utdanning og helsetjenester i bergstaden og de omkringliggende områdene.

Bergstadens glansdager varte fra rundt 1740-tallet til 1814, da Norge ble uavhengig av Danmark. Gruvene fortsatte å være lønnsomme fram til 1860-tallet, da kobberprisen sank og driften ble dyrere. I denne perioden ble det utvikla mange nyvinninger i gruvedriften, deriblant bygginga av [[Rørosbanen|en jernbane]] i 1877, innføringa av en tilpassa jernraffineringsprosess i 1877 og innføringa av elektrisitet i 1897. Før dette hadde driften vært basert på dyre- og vannkraft. Før innføringa av den såkalte Bessemer-prosessen hadde smelteprosessen som ble brukt til å utvinne kobberet, tatt mange dager. Nyvinningene gjorde at lønnsomheten tok seg opp igjen, men den falt på ny etter [[andre verdenskrig]]. Den siste gruva i selve Røros, Olavsgruva, ble stengt i 1972/73. Selskapet gikk konkurs i 1977, og [[Nordgruvefeltet]] nord for byen ble stengt året etter.