Redigerer Rødrev (avsnitt)

== Beskrivelse ==
[[Fil:Silver fox.jpg|thumb|left|Sølvrev (oppdrettsdyr)]]
Rødrevarten har tre fargevarianter, som beskrevet nedenfor. Vekten ligger normalt i området {{nowrap|3 – 10 [[kilogram|kg]]}} og kroppslengden er som regel mellom {{nowrap|83 – 110 [[centimeter|cm]]}}, målt fra nesetipp til halerot. Rødreven har lange oppstående ører, avlang og spiss snute, og eliptiske pupiller. Beina er lange og spinkle, og halen er lang og buskete.<ref name=":4" />

Den er langbeint og hurtig, og kan oppnå en toppfart av nærmere 50 [[kilometer per time|km/t]]. Rever i varme strøk er gjerne slankere bygget. I vill tilstand kan man forvente en gjennomsnittlig levetid på ca. 3 [[år]], men dette varierer fra sted til sted (underart til underart). I fangenskap lever rever opp mot {{nowrap|12 – 13 år.}}

=== Vanlig rødrev ===
[[Fil:Fur redfox.jpg|thumb|Rødrevskinn{{Byline|F. Bjørnstad}}]]
''Vanlig rødrev'' utgjør omkring 65&nbsp;% av rødrevbestanden på verdensbasis, men fargen varierer fra blek gulaktig rød til dyp rødbrun på øvre partiene av kroppen og fra hvit til askegrå og skiferaktig grå på undersiden. Alle rødrever har et korslignende mønster over ryggen, der ei mørkere stripe renner nedover nakken og ryggkammen, og ei tilsvarende mørk stripe danner et kors på tvers over skuldrene på dyra. På røde rødrever er dette korsmønsteret dypere rødt eller rødbrunt. Den nederste dele av leggene er normalt sort eller nærmest sort, og haletippen er enten sort eller hvit. Pelsen varierer fra kort til semikort. De nordligste underartene har generelt en lenger pels og gjerne tett underull i vinterhalvåret.

Såkalt ''norsk'' eller ''skandinavisk rødrev'' har gjerne en klar rød til rødbrun pelsfarge med hvite tegninger i brystet, på halsen, kinnet og på haletippen. Den utvikler tett underull vinterstid og blir normalt 58&ndash;80 cm lang, målt fra snutespissen til halerota. Halen, som er bustete og svært frodig, blir gjerne omkring 50 cm lang. Vekten ligger normalt i området 5&ndash;15 kg, men vekt over 10 kg er ikke vanlig. Skandinavisk rødrev har blitt beskrevet som en egen underart (''Vulpes vulpes septentrionalis''), men mange forskere regner ikke denne reven som distinkt nok til å være det. Den blir derfor som oftest regnet som en varietet til nominatformen (''Vulpes vulpes vulpes'').

Det finnes også hvite rødrever, men noen av disse er [[albinisme|albino]]er. Likeledes finnes det i vill tilstand en [[mutasjon|mutert]] variant av rødreven som ikke har dekkhår, kalt ''Samsons rev''.

=== Korsrev ===
[[Fil:Fur crossfox.jpg|thumb|Korsrevskinn{{Byline|F. Bjørnstad}}]]
Såkalte ''korsrever'' er en delvis [[Melanisme|melanistisk]] variant og har ei nærmest sort eller gråsort stripe (med islett av rødt) som renner nedover nakken og ryggkammen, og ei tilsvarende mørk stripe på tvers over skuldrene, slik at det dannes et kors fremst på ryggen. Nedre del av leggene er normalt sorte eller gråsorte, mens haletippen som oftest er hvit. Korsrever har dessuten gjerne sort eller gråsort ansiktsmaske. Pelsfargen er gjerne rødbrun til grågrislet rødbrun. De mørke feltene over skuldrene tegner et mye tydeligere korsmønster enn andre rødrever, derav navnet.

Korsrev er svært sjelden i [[Skandinavia]], selv om varianten har blitt beskrevet fra nordområdene av både [[Conrad Gessner]] og [[Olaus Magnus]].<ref>Jardine, W (esq) & Hamilton Smith, C. (1840): ''The Natural History of Dogs: Canidae Or Genus Canis of Authors ; Including Also the Genera Hyaena and Proteles'', utgitt av W.H. Lizars</ref> En studie basert på nesten {{formatnum:3000}} rødrevskinn fra Finland viste at 99&nbsp;% av skinnene var fra den vanlige røde formen, mens korsrev utgjorde bare 0,3&nbsp;% av de ikke-røde formene.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Alderton, D. & Tanner, B. (foto)|tittel=Foxes, wolves, and wild dogs of the world|utgivelsesår=1998|forlag=Blandford|utgivelsessted=London|utgave=Pbk. ed.|isbn=0-7137-2753-5}}</ref> I Nord-Amerika er formen vanligere, opptil 30&nbsp;% av amerikanske rever er korsrever. Skinnet er et populært pelsverk internasjonalt. Det er gjerne mer verd enn tradisjonelle rødrevskinn, men som oftest ikke like mye verd som pelsverk av sølvrev og [[fjellrev]].

=== Sølvrev ===
[[Fil:Fur silverfox.jpg|thumb|Sølvrevskinn{{Byline|F. Bjørnstad}}]]
Såkalte ''sølvrever'' er en variant av vanlig rev<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014092438002|tittel=Cap leksikon|forlag=Cappelen|isbn=8202047110|utgivelsessted=[Oslo]|side=|utgivelsesår=1981}}</ref> og utgjør ca. 10&nbsp;% av den totale rødrevbestanden på verdensbasis. Den varierer fra sølvgrå (grågrislet) til nærmest sort og har det mest verdifulle pelsverket blant rødrevene.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008102100055|tittel=Folkeskolens biologi|forfatter=Berg, Gunnar A.|forlag=Cappelen|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1960}}</ref> Sølvrever har et korsmønster på ryggen, men fargene er en kombinasjon av sølv og sort. Den nederste delen av leggene og labbene er normalt sorte eller nærmest sorte, og halen er gjerne grågrislet helt innerst, men nærmest sort utover. Ørene er ofte sorte eller nærmest sorte.

De første sølvrev i pelsdyravl var i 1860 hos John Handly i Wellington County, [[Canada]]. I Canada ble det avlet flere linjer av sølvrev med litt ulikt preg. Det ble oppnådd svært høye priser særlig på livdyr. I 1914 ble de første sølvrev for avl innført til Norge og ble holdt på en revegård på [[Rauer]] ved [[Fredrikstad]].<ref name=":4">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014090306116|tittel=Avl og fôring av rev|forfatter=Einarsson, Einar Jon|forlag=Landbruksforlaget|isbn=8252912079|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1989}}</ref> På det meste var 500.000 sølv- og platinarever i norske revegårder.<ref name=":5">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012082309511|tittel=Naturfag|forfatter=Berg, Gunnar A.|forlag=Cappelen|isbn=8202021219|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1982}}</ref>

==== Platinarev ====
På pelsdyrgården Vinje i [[Dyrøy]] i Troms dukket det opp en rev, kalt "Mons", med en [[mutasjon]] med nye pelsvariant kalt platinarev. Denne reven hadde helt hvit snute, labber og buk, med isprengte sorte hår i hvit pels på sidene og sort haletipp.  "Mons" vakte stor interesse også internasjonalt og i Norge ble avlsdyrene på 1930-tallet solgt for rundt 7000 kroner i den tids kroneverdi. Pelsen ble ettertraktet og ble kjent blant annet ved at [[Märtha av Norge|Prinsesse Märtha]], [[Sonja Henie]] og [[Eva Perón|Evita Perón]] hadde platinarevkåper. Et norsk platinaskinn ble i New York i 1940 solgt for 11.000 dollar. Ved parring av platinarev og sølvrev ble omtrent halvparten av kullet platina.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012022906005|tittel=Pelsdyr for alle penga|forfatter=Røvik, Sigurd Magnar|forlag=Sigurd Magnar Røvik|isbn=8299677726|utgivelsessted=Stjørdal|side=|utgivelsesår=2005}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018071348041?page=49|tittel=Dyrøy kommune gjennom 100 år|forlag=Dyrøy kommune|utgivelsessted=[Brøstadbotn]|side=46|utgivelsesår=1987}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008072404045|tittel=Zoologi 2 med arbeidsoppgaver|forfatter=Elgmork, Kåre|forlag=Gyldendal|isbn=8205001545|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1971}}</ref> I 1938 ble det eksportert 6 platinaskinn til 5000 kroner/stykk (tilsvarende 120.000 kroner i 2001).<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015082448090|tittel=Pelsdyrforskning - i fortid og framtid|forlag=Pelsdyravslaget|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=2001}}</ref> Platinareven er lys blå/grå med hvite flekker.<ref name=":5" /> Platinareven er gjengitt i sølv farge på Dyrøys [[Kommunevåpen i Norge|kommunevåpen]].<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Dyrøy|url=https://snl.no/Dyr%C3%B8y|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-10-09|besøksdato=2024-10-26|språk=no|fornavn=Geir|etternavn=Thorsnæs}}</ref>